Wikipedia:Torget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Et torg

Velkommen til Torget!

Torget er:

• stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen wikiformatering
• stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia-samfunnet
• stedet for sosialisering

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra 2008 Arkiv fra 2009 Arkiv fra 2010 Arkiv fra 2011 Arkiv fra 2012 Arkiv fra 2013 Arkiv fra 2014 Arkiv fra 2015 Arkiv fra 2016 Arkiv fra 2017 Arkiv fra 2018 Arkiv fra 2019 Arkiv fra 2020 Arkiv fra 2021 Arkiv fra 2022 Arkiv fra 2023 2024 januar februar mars april mai

Kategori:Lister over byer

I denne kategorien har artikkelnavnene forskjellig form: Liste over kroatiske byer Liste over Norges største byer Liste over byer i Frankrike Boer man flytte alle til samme form? Altsaa enten "..over Norges.." eller "..over norske.." eller "..over..i Norge". I tilfelle hvilken? Wikijens 2. okt 2008 kl. 20:13 (CEST)

… i Norge, … i Frankrike og ikke minst … i USA. Da slipper vi å snakke om «amerikanske byer». — Jeblad 2. okt 2008 kl. 21:45 (CEST)

«Liste over byer i Norge» etc. «Største» er uheldig, tror jeg. «Amerikanske» er ganske sikkert slitsomt. :) — the Sidhekin (d) 2. okt 2008 kl. 21:53 (CEST)

Forsiktig nå! Vi har hatt endeløse diskusjoner om dette før og det som finnes er vel konsensuslister etter utallige diskusjoner. Nina 2. okt 2008 kl. 22:03 (CEST)

Og hva er konsensus på dette? Vi har samme rot bl.a. i Kategori:Politiske partier etter område. Haakon K 3. okt 2008 kl. 00:18 (CEST)

Det er ikke noe konsensus, og en del lister er overflødige siden det er mulig med dynamisk sortering. Btd 3. okt 2008 kl. 00:24 (CEST)

Flytte debatten til Tinget og generalisere den til om man bør endre til xx i y? Altså Politiske partier i Langtvekkistan osv.? Er stadig tilbakevendende debatt. Gjør det også lettere for de som ikke følger de vanlige reglene (f.eks Madagaskar/Gassisk) Mvh Røed (d · en) 3. okt 2008 kl. 01:26 (CEST)

Liste over Norges største byer har vært på slettesiden og diskusjonsiden forteller vel for hva som har skjedd, men jeg «griner» ikke om den forsvinner. Jeg er bare redd vi får de samme diskusjonsrundene igjen en gang til Nina 3. okt 2008 kl. 01:34 (CEST)

Ja, den er visst untouchable (selv om det er original forskning og fullstendig uverifiserbart), men Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse, Liste over norske byer (etter fylke), Liste over norske byer og Liste over norske byer etter innbyggertall kan slås sammen til en sorterbar. Liste over norske byer ser ut til å ha alle nødvendige felt (også tettsted innen egen kommune, slik at Liste over Norges største byer blir overflødig), men mangler ordentlig sortering ({{sorterbar}}). Btd 3. okt 2008 kl. 10:47 (CEST)

Liste over norske byer regnet etter grunnleggelseer en historisk liste som jeg gjerne vil beholde på grunn av dens historiske innhold. De andre kan gjerne slåes sammen. Nina 3. okt 2008 kl. 13:31 (CEST)

Jeg ville faktisk forleden gjoere Liste over Norges største byer sorterbar, ved bruk av malen "sorterbar", men kom ikke lenger enn til Alta, da jeg allerede ved Arendal stoette paa et problem. Under kolonnen "tettsted" staar det "32 040 av 32 103 Delen av tettstedet Arendal som ligger i Arendal kommune." Her maa man finne en fornuftig loesning, da flere tettsteder gaar paa tvers av kommunegrensene. Altsaa burde f.eks tettstedet "Fredrikstad/Sarpsborg" sorteres etter tallet 100 458 og begge kommunene burde da dukke opp etter hverandre. Vet ikke om dette kan ordnes praktisk.

En kommentar ogsaa til det med artikkelnavnene. Jeg ville endre Liste over danske byer til Liste over byer i Danmark, men gjorde det ikke allikevel, da jeg, etter aa ha lest artikkeldiskusjonen, ble usikker paa om artikkelnavnet var valgt bevisst for aa understreke at det dreide seg om byer etter dansk og ikke norsk definisjon. Mvh Wikijens 3. okt 2008 kl. 17:43 (CEST)

Det er flere forskjellige bydefinisjoner, og noen er enklere å bruke til ett formål enn andre. Skal en lage en omforent liste så er det nok ganske mange problemer som må løses. Stort sett har vi definert en «by» utfra landets egen definisjon. I noen land er bydefinisjonen enkel, mens den i andre er mer kompleks. En definisjon som har vist seg å fungere i naboland fungerer ikke i Norge og bygder blir til langstrakte «tettsteder». — Jeblad 3. okt 2008 kl. 17:51 (CEST)

Jeg tror ikke at det er mye å gjøre med Liste over Norges største byer ønsket er at den kan bli overflødig og fjernes. Slik jeg ser det er innholdet dekket av andre lister. Nina 3. okt 2008 kl. 18:44 (CEST)

Rettelse til eget innlegg: Det var artikkelen Liste over norske byer jeg ville gjoere sorterbar, ikke Liste over Norges største byer - den er jeg enig i at kan slettes. Med aa gjoere den sorterbar mener jeg aa legge til malen som gjoer at det sorteres riktig selvom det er et mellemrom mellom hvert 3. siffer. Wikijens 3. okt 2008 kl. 19:15 (CEST)

Tilbake til saken, skulle vi blitt enige om en standard? Altså ett av alternativene Wikijens nevner i første innlegg. Og dette gjelder som nevnt ikke bare lister, men også kategorier. Haakon K 4. okt 2008 kl. 15:31 (CEST)

Det ble visst ikke noe av det. Haakon K 14. okt 2008 kl. 20:56 (CEST)

Om det blir noe av det, foretrekker jeg «Liste over X i Y», men kan støtte varianter over «Liste over Y-iske X», all den tid «Amerikanske» og «Gassiske» holdes utenfor. :) — the Sidhekin (d) 14. okt 2008 kl. 21:21 (CEST)

Jeg har forsoekt aa lage en sorterbar liste over byer i Norden, hvor man kan velge aa sortere etter folketallet i byomraadet (tettstedet), men ogsaa etter folketallet i kommunen. Den er ikke komplett ennaa, men jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger paa om denne type lister er oenskelige og evt. hvilke forbedringer man kan gjoere: Bruker:Wikijens/Nordens byer. Den er ment aa erstatte Liste over Nordens største byer, som er en liste over folketallet i kommunene. Denne har merkelige utslag - f.eks er Helsinki stoerre og Goeteborg nesten stoerre enn Koebenhavn. Dette mener jeg blir feil naar listen handler om Nordens stoerste byer. Skulle man likevel vaere interessert, kan man paa "min" liste faa frem den samme listen ved aa sortere etter 5. kolonne. Jeg har forsoekt (muligens ikke paa den eleganteste maaten) aa faa forstadskommuner som hoerer inn under et stoerre tettsted til aa legge seg etter "hovedkomunen" i tettstedet, naar det sorteres etter tettstedets stoerrelse. En slik sorterbar liste kan ogsaa lages for Norges stoerste byer, og man kan slette noen av listene som eksisterer dobbelt etter forskjellige sorteringskriterier. Min mening er at "defaultsorteringen" boer vaere tettstedetets folketall. Haaper som sagt paa tilbakemeldinger. Mvh. Wikijens 15. okt 2008 kl. 15:26 (CEST)

Hjelp med Mexico-relaterte artikler

Jeg syntes at vi burde ta en dugnad på Mexico-relaterte artikler. Når man eksempelvis sammenligner hvor mange USA-relaterte artikler i forhold til Mexico-relaterte så kommer Mexico ganske dårlig ut. Vi bør satse på å skrive dypere om Mexicos geografi, Mexicos historie, Mexicos økonomi, Politikk i Mexico, Transport i Mexico og Mexico generelt. Mange av Mexicos byer mangler egne artikler. Hvem vil være med på å løfte opp artiklene? Kunne vi foreslått dette som en dugnad? Kjetil2006 9. okt 2008 kl. 23:55 (CEST)

Alternativt kan du opprette Mexico som underprosjekt. Det er dessverre mange land med altfor dårlig dekning, men en plass må man jo begynne, så hvorfor ikke Mexico. Jeg kan godt være med å utvide. Perez del Toro 10. okt 2008 kl. 22:07 (CEST)

Jeg blir gjerne med! Jeg har skrevet en del Mexico-relaterte artikler tidligere også. Haakon K 13. okt 2008 kl. 01:36 (CEST)

Nå som det er blitt ny artikkelkonkurranse er jo det jo en god anledning til å utvide vår dekning på Mexico. Perez del Toro 17. okt 2008 kl. 18:53 (CEST)

Tilgjengelighet på nett

Det er publisert et større arbeid om tilgjengelighet på en del sammenlignbare nettsteder. Se ABM-skrift #50: På nett? Tilgjengelighet og web i abm-sektoren. — Jeblad 14. okt 2008 kl. 01:28 (CEST)

Om noen orker å bla seg gjennom de 60+ sidene så er det fint om vedkommende poster et sammendrag + de tre viktigste punktene vi kan trekke ut av det. Når det gjelder brukervennlighet så er det ellers en meget god regel å høre svært nøye etter kritikk fra utenforstående fordi man svært sjelden får det. Av 100 som ergrer seg over noe så er det kanskje en som tar det opp - og om man da tror at kun en henvendelse er lite, så ligger det som regel mange bak den... Ulf Larsen 14. okt 2008 kl. 09:20 (CEST)

De to viktigste/vanligste feilene som ble funnet:

• ikke-tekstlige elementer (lyd/grafikk) manglet alternativ tekstbeskrivelse (alt-attributt)
• feil HTML-koding av overskrifter

Mvh Mollerup 14. okt 2008 kl. 10:34 (CEST)

Den er god. Er det over problemer vi har, eller styrer vi klar av det? Ulf Larsen 14. okt 2008 kl. 20:31 (CEST)

Malverk har ofte feil i forbindelse med manglende alternativ tekstbeskrivelse. — Jeblad 15. okt 2008 kl. 01:27 (CEST)

Javel, hva kan vi gjøre med det? Hva med å søke et passende departement om prosjektmidler til å gå gjennom sidene våre/kurse folk så de blir mer tilgjengelige? Vårt nettsted er jo blant de mest brukte på norsk/for nordmenn og derved burde det vel være interessant for det offentlige å være med å bidra her skulle en tro. Ulf Larsen 15. okt 2008 kl. 01:49 (CEST)

Morbid

Er det noen spesiell grunn for at denne artikkelen har blitt slettet så mange ganger, bortsett fra at den er kort? Er den uleksikalsk? Rart 14. okt 2008 kl. 20:21 (CEST)

Tja, si det. Jeg legger merke til at det ikke er gitt noen begrunnelse for hurtiglsettingene, så det er ikke så lett for andre brukere å vurdere hvilket av kriteriene i Wikipedia:Retningslinjer_for_sletting#Hurtigsletting som har blitt brukt. —Kjetil_r 14. okt 2008 kl. 20:40 (CEST)

Siste sletting var nok på grunn av at den ble vurdert til å være en ordboksdefinisjon, men i følge Wikipedia:Retningslinjer_for_sletting#.C3.85rsaker_til_sletting skal dette føre til en vanlig slettediskusjon. —Kjetil_r 14. okt 2008 kl. 20:42 (CEST)

Jeg lurte på hva morbid betydde, men fant det bare i Caplex. Hehe, kanskje det ble slettet pga. «Slettede artikler som blir lagt inn på nytt». Men finnes artikelen på eks. engelsk wikipedia? Rart 14. okt 2008 kl. 20:46 (CEST)

På engelsk Wikipedia er den en omdirigering til artikkelen en:Disease. Den fins imidlertid på svensk Wikipedia: sv:Morbid. Haakon K 14. okt 2008 kl. 20:53 (CEST)

Jeg prøver å lage den en gang til jeg. :) Rart 14. okt 2008 kl. 20:58 (CEST)

Sånn, men kan noen korrekturlese? Rart 14. okt 2008 kl. 21:22 (CEST)

Burde ikke den flyttes til Morbiditet (og omskrives tilsvarende)? Selv om vi har omdirigeringer fra adjektiver, er oppslagsordene våre i regelen substantiver. — the Sidhekin (d) 14. okt 2008 kl. 21:24 (CEST)

Hm, nå fant jeg artikkelen i både Caplex og SNL.no under navnet «Morbid». Men jeg vet ikke hva som er rett. Rart 14. okt 2008 kl. 21:28 (CEST)

Morbiditet er vel en diagnoselignende beskrivelse, som er mindre hyppig brukt enn morbid. Hvis vi da ser på «allmenn» bruk, er det riktigst slik det nå står. Hva morbus og mortus har med hverandre å gjøre etymologisk, får språkviterne svare for - men jeg husker jo «syk, sykere - død» som «frøken» nektet å godta som rett grammatikk. Bjørn som tegner 14. okt 2008 kl. 21:42 (CEST)

Hehe, så bra. Rart 14. okt 2008 kl. 21:45 (CEST)

Jeg støtter Sidhekin i at den bør flyttes til Morbiditet. Haakon K 15. okt 2008 kl. 00:25 (CEST)

Jeg kjenner ikke begrepsbruken på norsk, men på engelsk brukes vel morbidity om i hvor stor grad pasienter blir syke på ny etter behandling (innen alle medisinske grener, ikke bare behandling av psykiske lidelser). Dette er noe annet enn hva jeg vil tro ligger i begrepet morbid. Mvh Mollerup 15. okt 2008 kl. 21:42 (CEST)

Fotografi og info om Wikipedia

Fant tilfeldigvis ut at vår artikkel om Hadia Tajik ikke har noe fotografi, og siden hun da har eget nettsted med e-postadresse sendte jeg henne en e-post hvor jeg ba om et fotografi. Dels vil dette forhåpentligvis skaffe oss et bilde av henne og dels vil det bidra til å markedsføre oss overfor det politiske miljøet. Ikke en stor sak, men mange bekker små osv... Så om det er andre som finner politikerbiografier med manglende bilder, så ta gjerne et initiativ for å ordne det. mvh - Ulf Larsen 15. okt 2008 kl. 00:45 (CEST)

Spesielt politikere, men ikke bare – det samme gjelder vel de fleste biografier? Men kan vi få en liten mal for et avsnitt som gjør klart at et eventuelt bilde må komme med tillatelse for all bruk, også kommersiell? Eller er det smartere å ikke nevne det ... ? :) — the Sidhekin (d) 15. okt 2008 kl. 00:57 (CEST) neida :)

For å gjøre det litt surt: Noen har tatt bildet. Denne «noen» har rettigheter som hun ikke kan frata h*n. Jeg sitter med et kunstnerportrett og munntlig lov til å legge inn et av hans bilder - men der står fotograf oppgitt - og det er ikke meg - så der må jeg finne andre løsninger. Men lykke til - det kan jo være hun sender deg et fotoautomatbilde. Bjørn som tegner 15. okt 2008 kl. 01:04 (CEST)

Kan ikke en bare ta dere en tur innom henne og ta et bilde da? Dette er da ikke noe problem. Harry Wad 15. okt 2008 kl. 01:10 (CEST)

Selv bruker jeg ofte formuleringer fra Wikipedia:Få bildet ditt på Wikipedia når jeg spør om slikt. —Kjetil_r 15. okt 2008 kl. 01:12 (CEST)

Jeg får se hva hun svarer, om hun svarer men jeg er selvfølgelig forberedt på å få en til å dra og ta et bilde av henne, det er jo det enkleste. mvh - Ulf Larsen 15. okt 2008 kl. 01:50 (CEST)

kategorisering etter etternavn

Når jeg lager nye sider, har titlene en tendens til å legge seg etter fornavnene. Etter en stund retter gjerne noen dette, men ikke alltid. Hvordan kan jeg gjøre dette selv? arne 15. okt 2008 kl. 11:04 (CEST)

Under redigeringsvinduet finnes det en rad med spesielle tegn. Der finner du også noe som heter defaultsort. Trykk på den og skriv inn navnet slik det skal sorteres etter kolonet. Altså: {{DEFAULTSORT:Etternavn, fornavn}}. Husk å erstatte utenlandske bokstaver med passende norske, samt apostrofer etc. med blanke. Haros 15. okt 2008 kl. 11:12 (CEST)

pokker, der forsvant fødselsdatoene på Aftenbladets skattesøk

http://aftenbladet.no/skatt/

noen som vet om noen andre skattelister med fødselsdato ? Ezzex 15. okt 2008 kl. 13:40 (CEST)

Nei ass! Hva gjør vi nå? Rart 15. okt 2008 kl. 14:27 (CEST)

Relax :-) Søk på et navn, velg 2001, klikk på navnet. Da kommer fødselsdatoen opp. Mvh Mollerup 15. okt 2008 kl. 14:39 (CEST)

Ok, takk for tipset. Ezzex 15. okt 2008 kl. 15:02 (CEST)

Den finnes også ofte i kunstnerregister og i Sambok, om det er forfattere. Harald Haugland 15. okt 2008 kl. 15:06 (CEST)

An Unearthly Child

Har puslet litt med denne artikkelen og tenkte å prøve å få den opp på anbefalt eller utmerket nivå siden vi ikke har noen episodeartikler på dette nivået enda. Ser egentlig etter tilbakemeldinger før jeg legger den opp til avstemning. Jeg lurte derfor på om noen gidder å se gjennom den og si fra om noe er uklart/tilfeller av dårlig grammatikk/noe som burde vært med eller andre muligheter til forbedring? :) Zaarin 15. okt 2008 kl. 17:04 (CEST)

Bra artikkel! Jeg har ikke mye å påpeke, men det første som slo meg var at du kanskje bør si litt mer om Dr Who-serien generelt i introduksjonen. Selv om den er utrolig godt kjent i the Commonwealth, så er det kanskje ikke alle norske lesere som vet hvorfor den er så spesiell. Ellers: Går det an å finne en bedre betegnelse enn «historie»? Det er kanskje en «miniserie» eller en «sesong»? Når jeg leste artikkelen, så lurte jeg også på om miniserien har blitt vist på norske TV-kanaler noen gang. Mvh Mollerup 15. okt 2008 kl. 21:26 (CEST)

Jeg vet ikke hvor mye mer generell info om serien som passer inn i artikkelen. Den lenker allerede til Doctor Who som gir en mer generell intro til hva serien er og handler om. Serien ble laget på en ganske unik måte i årene 1963-1989. Hver sesong bestod av flere historier som stort sett var 4-6 episoder lange. Disse ble laget som separate produksjoner med egne crew. På toppen satt da produsent og manusredaktør og styrte hele greia. Når det gjelder ordet «historie» så er det det jeg har sett mest brukt i blant annet de bøkene og bladene jeg bruker som referanser. BBC har vel også referert til dem som «serials», som kanskje kan oversettes til «føljetong», men jeg har aldri sett det ordet brukt i forbindelse med en TV-serie på norsk. Personlig så er det noe jeg forbinder med de mini-romanene som går i diverse ukeblader så derfor gikk jeg for «historier». Disse episodene har ikke gått på norske kanaler. Under arkivstatus listet jeg opp en del av landene de ble solgt til. De eneste episodene som har gått på NRK er sesongen fra 2005. Dette tok jeg også med i episodelista. Zaarin 15. okt 2008 kl. 21:46 (CEST)

Wiktionary passerer 15 000 oppføringer

Wikipedias søsterprosjekt, Wiktionary, passerte i dag 15 000 oppføringer. Det ble oppføringen voel som ble Wiktionarys oppføring nummer 15 000 (etter hva jeg ser). Gratulerer! Mvh. Marius2 16. okt 2008 kl. 21:14 (CEST)

Neste milepæl blir nok 20 000, og da blir vi faktisk blant de «store» Wiktionaryene. Kanskje det kan bli brukbar ordbok av det etterhvert? Mitt inntrykk av Wiktionary siden sist milepæl, 10 000, er at det har større dekning på navn (!), noe land/grunnstoffer, samt stadig utvikling innen engelsk, norsk, portugisisk og spansk. Flott med 15 000 uansett :) Mvh. Mewasul (d) 16. okt 2008 kl. 22:59 (CEST)

Alfabetsuppe

I arbeidet med en liste over hovedsteder etter land dukker det opp et par spørsmål vedrørende alfabetisering. Hvor plasserer vi egentlig De britiske jomfruøyene og lignende tilfeller? Jeg plasserte det under B, men det kunne kanskje like gjerne stått undr J? Og burde jeg ha skrevet Britiske jomfruøyene, de? Helt 16. okt 2008 kl. 21:55 (CEST)

jeg ville plassert det under J. Ezzex 16. okt 2008 kl. 21:59 (CEST)

Kategori:De britiske jomfruøyene er sortert som følger:

• [[Kategori:Britiske oversjøiske territorier|Jomfruøyene]] [[Kategori:Britiske øyer|Jomfruøyene]] [[Kategori:Øygrupper|Britiske jomfruøyene]] [[Kategori:Antillene|Britiske jomfruøyene]]

Så med mindre sammenhengen er «britisk», sorteres de på B. Jeg tror jeg ville ha gjort det til en generell regel i lister å bruke kategorisortering/DEFAULTSORT – der dette er oppgitt, altså; der det ikke er oppgitt, er det ikke alltid gjennomtenkt. Og on that note får jeg vel se å fikse kategorisorteringen på artikkelen De britiske jomfruøyene ... — the Sidhekin (d) 16. okt 2008 kl. 22:06 (CEST)

Å ja, og jeg ville ha skrevet «De britiske jomfruøyene» uansett hvordan det sorteres. :) — the Sidhekin (d) 16. okt 2008 kl. 22:12 (CEST)

MMMMen vi snakker vel om Jomfruøyenes britiske del? Defaultsort er vel et verktøy - ikke et orakel? Fortsatt forvirret hilsen: Bjørn som tegner 16. okt 2008 kl. 22:31 (CEST)

Og hva med Fransk Polynesia? Eller De franske sørterritorier? En ting er hvordan de sorteres i kategoriene, men i rene lister er det vel ikke de samme hensyn som må tas? Jeg deler vår kreative bjørns forvirring. Helt 16. okt 2008 kl. 22:37 (CEST)

Bare et verktøy, men det er noen som har brukt dette verktøyet til å fortelle hvordan artikkelen skal sorteres. Jeg går ut fra at de har tenkt gjennom det – og at det gjerne er kontrollert av eventuelt senere skribenter. Og hvorfor skulle de sorteres anderledes i kategorier enn i (tilsvarende) lister? (Generelle lister som generelle kategorier; lister over britiske øyer som kategorien av britiske øyer; etc.)

Og til eksemplene dine: Jeg ville si F på begge. Men ingen av dem har noen kategorisortering eller DEFAULTSORT, så her hjelper ikke «regelen» min.  :-\ Vel, jeg får vel fikse det da ... — the Sidhekin (d) 16. okt 2008 kl. 22:48 (CEST)

Personvernkommisjonen – Delrapport om medier og personvern

Personvernkommisjonens delrapport ble sluppet for noen dager siden, Delrapport om medier og personvern [1]. De har en del interessante kommentarer, slik som på side 43

I mange av konfliktene omkring nettytringer som krenker personvernet, er Datatilsynet ikke kompetent til å behandle konflikten fordi ytringen faller inn under § 7 i personopplysningsloven, og derfor ikke hører inn under Datatilsynets kompetanseområde. Dersom ytringen fremsettes i et medium som ikke er tilknyttet Norsk Presseforbund og som ikke driver med journalistikk, er det neppe naturlig for PFU å behandle konflikten.

Den tradisjonelle arenaen for slike konflikter er rettsapparatet. Men mange av konfliktene omkring nettytringer, og da kanskje særlig slike som involverer barn og unge (både som krenket og/eller krenker) passer dårlig i rettsapparatet fordi rettsapparatet arbeider langsomt. I personvernkrenkelser bør det kunne handles raskt for å begrense skadeomfanget. I mange mobbesaker har ikke den krenkede midler til å føre rettssak, eller den som krenker har ikke midler til å betale oppreisning dersom den taper saken. Det er derfor forbundet med en stor byrde, og en viss risiko, å ta en slik konflikt til rettsapparatet.

Redaktørløse fora under §7[2] er blant annet oss. I sammendraget har de også et punkt av betydning for oss (sammendraget er på side 3)

Medieansvarslov

Personvernkommisjonen foreslår at Ytringsfrihetskommisjonens forslag fra 1999 om en egen medieansvarslov følges opp. En slik medieansvarslov bør omfatte alle medier, og også klargjøre hvem som er prinsipalt ansvarssubjekt i medier som i sin art er uten redaktør.

Det betyr i praksis hvem som er ansvarlig når noe går til skogen på nettsteder slik som Wikipedia. — Jeblad 17. okt 2008 kl. 01:00 (CEST)

Noen har altså gjenoppdaget «min» gamle ansvarslov: 1/1 ansvar delt på 2 eller flere gir 1% til hver - og hvor ble resten av? Kan bli interessant å følge med, men jeg aner at vi får noen politiske vedtak som i praksis vil ligne på å oppheve tyngdeloven eller gjøre pi til 3,00. (jada, jeg har gitt meg smekk på hånden for å tenke slik - det bare hjelper ikke.) Bjørn som tegner 17. okt 2008 kl. 12:55 (CEST)

evolusjonbiologikk

Hva er det? eit _ ord?

Biologikk er ikke et ord, så da er ikke evolusjonsbiologikk det heller. Evolusjonsbiologi derimot, er et ord. Ssu 23. okt 2008 kl. 08:43 (CEST)

Bybanen i Bergen

PÅ sidene til bybanen i bergen har vi laget et linjekart. Det gårganske greit å lage det rett frem. Men å få det til å gå i en løkke nederst som det skal fikk vi ikke til. Det skal altså gå i en løkke fra telenorbygget mot kokstad, slik at det her blir dobble spor. et som stopper på flere satsjoner og et som går rundt. kan noen hjelpe med det? arne 17. okt 2008 kl. 12:43 (CEST)

Oversettelse fra finsk

Finskspråklig Wikipedia har en god del interessante artikler om Finland som enten kun er delvis oversatt eller ikke har interwiki. I forbindelse med gjennomgang av artikkelen om Vinterkrigen kom jeg bort i artikler som var svært knappe eller ikke-eksisterende, men jeg fikk kontakt med en på finskspråklig Wikipedia som henviste meg til denne siden, så dersom det er noen som har konkrete behov for oversettelse av artikler på finsk til engelsk/svensk så kan det legges inn en forespørsel der, tror det er fordel å skrive anmodningen på engelsk. mvh - Ulf Larsen 17. okt 2008 kl. 14:46 (CEST)

Kategori:Steder?

Vi har visst fått endel kategorier av formen «Steder i X», uten at jeg kan se hvilken samlende tanke det måtte være del av. Vel okay, Kategori:Steder i London har endel underkategorier, men den er ikke selv samlet noe sted. Norske «Steder i X» ser ikke ut til å ha noen grad av samling. De ser også ut til å mangle en klar avgrensing mot «Xs geografi» og «Tettsteder i X» (og videre mot «Byer i X»).

I tillegg har vi fiktive «Steder i X». Burde kanskje disse bli omdøpt «Fiktive steder i X»?

«Xs geografi» med underkategorier «Steder i X» og «Tettsteder i X» – ett eksempel:

• Kategori:Akershus' geografi, med blant annet Kjekstadmarka og Vormsund
  • Kategori:Steder i Akershus, med blant annet Vormsund og Kråkstad
  • Kategori:Tettsteder i Akershus, med blant annet Kråkstad og Ski (by)

Her er det mye dobbeltkategorisering og uklare avgrensinger. Hvordan burde dette ha vært? Skulle Kjekstadmarka vært et «sted», Vormsund og Kråkstad «tettsteder», Ski en «by»? Skulle byer og tettsteder legges som underkategorier til steder? Skal «Steder i X» kategoriseres til Kategori:Steder m/underkategorier? Eller skal vi prøve å klare oss uten?

Vi har allerede en kategori Kategori:Fiktive steder. De er i så måte greie.

Kunne Kategori:Steder i London erstattes med Kategori:Londons geografi, som glimrer med sitt fravær? Det blir kanskje for enkelt ... eller? På enwiki er dette en:Category:Districts of London, som finnes under både en:Category:Geography of London og en:Category:Districts in England. «Steder» vs «Districts»?

Og så var det de norske da ... noen tanker? — the Sidhekin (d) 17. okt 2008 kl. 20:44 (CEST)

Ingen? — the Sidhekin (d) 24. okt 2008 kl. 23:01 (CEST)

Infoboks??

Jeg sliter med å få til det med infobokser. Det kommer bare opp mal fotballspiller eller noe annet. Hvordan kan jeg få opp infobokser?

Roser er røde - skjermen er blå. Her sitter jeg å tenker, "Hva faen gjorde jeg nå?" 18. okt 2008 kl. 00:45 (CEST)

Jeg tror du må gi litt mer info om hva du forsøker å få til. — Jeblad 18. okt 2008 kl. 01:19 (CEST)

Jeg vil bare ha en oppskrift på hvordan man kan få lagt inn en infoboks :P

Roser er røde - skjermen er blå. Her sitter jeg å tenker, "Hva faen gjorde jeg nå?" 18. okt 2008 kl. 01:26 (CEST)

Det er et artig dikt, men du trenger ikke å gjenta det så mange ganger. For å få en infoboks, må du bruke en mal. Se foreksempel og Wikipedia:Maler/Infobokser, den første er gjerne den beste av disse to. V85 18. okt 2008 kl. 02:20 (CEST)

Jeg skal ikke si at jeg skjønte all verden av det der :p

Hvis jeg skal lage en infoboks om en fotballspiller, skal jeg da bare få inn malen, fylle ut faktaene, også sette inn det samme når malen kommer opp?

Genetic - 18. okt 2008 kl. 10:12 (CEST)

Her er faktaboksen til Bjørn Dahl (1978) fra Bann. Faktaboksen er limt inn, og så er fakta fylt ut inne i malen.

{{Infoboks fotballspiller
| navn = Bjørn Dahl
| bilde = 
| byline = 
| fulltnavn = Bjørn Dahl
| født = {{birth date and age|1978|4|17}}
| fødtsted = [[Bergen]]
| fødtland = [[Norge]]
| død = 
| dødssted = 
| dødland = 
| høyde = 183 cm
| kallenavn = 
| posisjon = Høyreback
| nvklubb = [[SK Brann|Brann]]
| draktnummer = 3
| ungdomsår = 
| ungdomsklubb = [[Os Turn Fotball]]
| klubber = [[Bilde:Flag of Norway.svg|15px]] [[Viking FK|Viking]]<br />[[Bilde:Flag of Norway.svg|15px]][[SK Brann|Brann]]
| år = 1998-2005<br />2006-<br />
| kamper(mål) = 171 (5)<br />74 (1)
| landslag = [[Bilde:Flag of Norway.svg|15px]] Norge U21 <br /> [[Bilde:Flag of Norway.svg|15px]] {{f|Norge}}
| landslagår = 1998-1999<br />2004-
| landskamper(mål) = 4 (0)<br />1 (0)
| trenerår = 
| trenerklubber = 
| kloppdatert = 29. mai 2008
| lloppdatert = 29. mai 2008
}}

I redigeringsmodus ser dette bedre ut enn det gjør her. Da er det lettere å få oversikt. Lykke til! MVH 3s 18. okt 2008 kl. 10:17 (CEST)

Enda kommer bare "Mal Fotballspiller" opp. Skal jeg skrive noe i mallenken?

Roser er røde - skjermen er blå. Her sitter jeg å tenker, "Hva svarte gjorde jeg nå?" 18. okt 2008 kl. 10:41 (CEST)

http://no.trophymanager.wikia.com/wiki/Bj%C3%B8rn_Dahl

- Genetic

Ikke skriv mal:fotballspiller. Bare klipp ut teksten over, lim den inn og fyll inn det du trenger. Det skal virke. 3s 18. okt 2008 kl. 11:04 (CEST)

«Historiske» biografiske kilder

En del kilder er av nokså historisk natur, og mangler informasjon om nåtilstanden. Spesielt gjelder dette kilder av typen Hvem Hva Hvor. Noen idé om hvordan vi skal løse dette? Kanskje med en mal «mangelfull etter xxxx»? Dette kan for eksempel være artikler som bruker kildemateriale som slutter på 80-tallet og hvor lite er kjent etter at vedkommende gikk ut av arbeidslivet. — Jeblad 18. okt 2008 kl. 17:32 (CEST)

Artikkelkonkurransar og korleis få dei til å fungere

Eg lurar på om det er mogeleg å få til artikkelkonkurransar som går på tvers tå prosjektgrensene. Nokre slag konkurransar er typisk mykje meir innadskuande enn andre. Ein type konkurranse som kunne bli meir utadskuande kunne vara ein konkurranse kor målet var å få på IW-lekkjer på udekka artiklar. Tanken er då at den som lagar ein artikkel på eit anna språk får eit poeng. Antakeleg vil nynorsk verta eit ynda mål for konkurransedeltakarar på bokmål. Finst det fleire slike konkurransemodellar? Det er spesielt konkurransar kor deltakarane betrar innhaldet som er interessante. Eg har også drodla lite på ein konkurranseløysing kor vanlege lesarar brukast for å finne ut tå korleis foreldrelause artiklar blir funne, det vil si om det finst nokre opplagte samanhenger ein kan bruke for å påvise foreldrerelasjonar. Jeblad 18. oktober 2008 kl. 17:46 (CEST)

Seminar: Hvordan dra nytte av det sosiale nettet

Fagbladet Journalisten, ABC Nyheter og Journalism.co.uk har seminar om Hvordan dra nytte av det sosiale nettet på Håndverkeren 25. oktober. Tema er skjæringen mellom tradisjonelle og sosiale medier (Wikipedia mm) og hvordan informasjonsjegere og fagspesialister (som journalister, bloggere, borgerjournalister, akademikere osv) kan dra nytte av slike nettsteder i sitt daglige virke. Seminaret går fra klokken 10 til 16 og koster 250,- per deltager. [3] — Jeblad 18. okt 2008 kl. 19:24 (CEST)

Journalisten.no sin redaksjonelle omtale av eget seminar. Frodese 19. okt 2008 kl. 16:42 (CEST)

Kilder og slikt

I artikkelen Snooker står denne setningen:

• Bare fotball har flere TV-seere enn snooker i Storbritannia.{{trenger referanse}}

Jeg har tidligere prøvd å finne en referanse på dette og mener at jeg fant en referanse som bekreftet at dette stemte på 1980-tallet (tror boken var fra 1985). Om det stemmer i dag er jeg ikke sikker på. I helgen leste jeg i sportsmagasinet til Dagbladet som hadde en artikkel om snooker. Her var det tydligvis klippet en del fra Wikipedia, selvfølgelig uten at det var oppgitt som kilde. Dette er imidlertid ikke poenget her.

For i denne artikkelen fremkom det at «Bare fotball har flere TV-seere enn snooker i Storbritannia». Det kan selvfølgelig tenkes at journalisten har sjekket opp i dette, men for å være helt ærlig så tviler jeg på det. Det er Dagbladet sitt problem. Vårt problem er at vi nå kan oppgi denne artikkelen som referanse for en påstand som mest sannsynlig er klippet fra Wikipedia, uten at den nødvendigvis er riktig. Dette kan vel være et godt eksempel på at en feil blir en sannhet bare den gjentas ofte nok. Reinhard Heydt 19. okt 2008 kl. 17:10 (CEST)

Pekersider

Jeg kikket litt i Kategori:Pekere og la merke til at det eksisterte flere navnevarianter for pekersider, som f. eks. Ballade (pekerside), Bananrepublikk (peker), Apeplaneten (alternativer). Den desidert vanligste formen er Asker (andre betydninger), og jeg regner med at denne formen paa et tidspunkt er blitt vedtatt og at de andre ogsaa boer endres. Jeg synes imidlertid formen (andre betydninger) er noe ulogisk, da stort sett alle eksemplene jeg saa paa, ogsaa inkluderer "hovedbetydningen" av ordet. Altsaa er det andre betydninger enn...? Det burde vel heller vaere (forskjellige betydninger)? Nynorsk og dansk bruker henholdsvis (fleirtyding) og (flertydig). Dette stemmer ogsaa overens med kategorinavnene (tilsvarende vaar Kategori:Pekere) og malene (tilsvarende vaar Mal:Peker). Konkret foreslaar jeg at:
1. Alle pekersider hvor "hovedbetydningen" bruker det rene artikkelnavnet faar samme form.
2. At denne formen ikke er (andre betydninger), saa lenge hovedbetydningen ogsaa er listet opp.
3. Alternative forslag er:

• (forskjellige betydninger), (ulike betydninger) e.l. (jf. svensk)
• (peker), (pekerside) e.l.
• (flertydig) e.l. (jf. nynorsk, dansk)
• (begrepsavklaring) e.l. (jf. tysk) (synes selv det klinger litt merkelig paa norsk)

4. Kategori:Pekere og Mal:Peker tilpasses til den formen som velges.
Mvh. Wikijens 19. okt 2008 kl. 18:18 (CEST)

Enig i at «andre» er feil, nettopp av de grunner du gir. Jeg liker «(flere betydninger)»; samme tanke som «(flertydig)», men substantivformen er vanligvis klarere i artikkelnavn, og er også eksplisitt flertall (se under).

«(ulike betydninger)» er også et alternativ, men det klinger dårligere for meg (hvor «ulike» må de være, utover at de er «flere»?). «(peker)» blir for internt, og kan også være tvetydig (Referanse (peker) anyone?). «(begrepsavklaring)» er også tvetydig – hva tenker du når du ser Definisjon (begrepsavklaring)? Selv kan jeg fort se for meg at det er snakk om én bestemt betydning av ordet «definisjon». ;) Bedre med en variant med eksplisitt flertall.

Men når det er sagt, tror jeg ikke det er en katastrofe om disse blir værende på «(andre betydninger)». Om det teknisk sett er feil, så fungerer det likevel. :) — the Sidhekin (d) 19. okt 2008 kl. 20:04 (CEST)

Jeg er enig i punkt 1 og 2. Og på 3, hva med å bruke «(flere betydninger)» (fordi ordet nettopp har flere betydninger)? Haakon K 19. okt 2008 kl. 21:34 (CEST)

Lengden på artikler

Har vi noen konsensus på hvor lange artikler bør være? Jeg tenker da på en slags min/max grense? Personlig syns jeg ofte artiklene på engelsk wiki er for lange. De blir så store at de ikke passer til en rask gjennomlesning, som ofte er det man trenger. Riktignok står ofte det viktigste på toppen, men ikke alltid. Vi er ikke på dette stadiet her, men kan sikkert komme dit, og noe artikler er lange, gode og innholdsrike, men kanskje litt vansklige å får et raskt grep på. Andre verdenskrig er en artikkel som forsåvidt er lang, men der man har vært veldig flinke til å henvise til utdypende artikler, som går i dybden på de ulike emnene man møter. Jeg ser på denne artikkelen som et godt eksempel, og tenker kanskje at vi kan bli flinkere til å gjøre slik. I en del tilfeller passer det gjerne med korte, konsise og innholdsmettede introduksjonsartikler og større artikler som støtteartikler bak. Hva tenker andre om dette, og er det noen tidligere føringer på slik? Det kunne kanskje vært en tanke å ha en plan for dette, før man når slike tekstmengder an har på en:wiki. Det å gjøre kunnskap tilgjengelig, vil ofte si å komprimere den. MVH 3s 20. okt 2008 kl. 11:39 (CEST)

Artikkelen om andre verdenskrig er et godt eksempel, og jeg synes også den malen den setter er bra, dvs med underliggende artikler som har utvidet dekning av ulike sider av emnet. Om vi ser på tilsvarende artikkel på enwiki (som vår vel er oversatt fra) så har den tilnærmet samme lengde og oppbygning, mens artikkelen på tysk er vesentlig lenger og dekker også flere områder innen hovedartikkelen. Jeg er imidlertid enig med 3s, dette er et leksikon, ikke en bok eller et verk - det vi skriver bør være en første innføring i stoffet og da bør det ikke være for langt. Hvis vi er flinke til å vise til utdypende stoff (underliggende artikler, nettsteder og litteratur), så bør det føre til at vi gir leserne hva de er mest tjent med - dvs at vi ikke overlapper f.eks bøker. mvh - Ulf Larsen 20. okt 2008 kl. 14:51 (CEST)

Et par korreksjoner: Det er litt forskjell på lengden på vår artikkel og den engelske artikkelen. Engelsk har 21 A4-sider med tekst og bilder (ikke inkludert fotnoter osv), mens vi har 32 sider. Den tyske er som du sier lengre, på omtrent 40 sider. Vår artikkel er forresten i liten grad oversatt fra engelsk.

Forøvrig er jeg enig i det du og 3s skriver. —Kjetil_r 20. okt 2008 kl. 16:51 (CEST)

Så lenge det er mulig å opprette utdypende artikler, så er det egentlig ingen grenser for hvor mye man skal kunne skrive/utdype innen hvert emne. Selv om Wikipedia er et leksikon, så bør det i teorien være plass til «alt» som er relevant. Det kan skrives mye mer om andre verdenskrig enn det vi har nå, bare så det er sagt. :-) Mvh Tpb 20. okt 2008 kl. 20:10 (CEST)

Jeg mener heller ikke at man ikke skal kunne skrive så mye man vil her. Og det er nettopp derfor jeg lurer på hvilke grep man skal ta for å kunne ivareta denne flotte dobbelheten; at man kan lese MYE om noe, men samtidig at det skal være lett å hente ut grunnleggende informasjon. 3s 20. okt 2008 kl. 20:55 (CEST)

For noen artikler og sider, dukker opp en melding om at «denne siden nå er xxxxxxbytes lang. Vennligst overvei om den kan deles opp».

Hvis vi har noen flinke komprimatorer som kan ta fatt i lange historier, og lage gode sammendrag, kan resten av stoffet splittes, flyttes og henvises til med: Hovedartikkel for dette undertemaet er:«Kapittelnavn». WW2 er ikke helt enkel i så måte. Til og med SNL har hatt bruk for noen sider, og stofftilfanget er enormt.

Samtidig bør der være en usynlig melding til eventuelle åpnere av «redigering» om at «dette avsnittet er bevisst holdt kort av hensyn til lesere med enklere behov - vennligst hjelp til med å holde dette kort, men faglig korrekt, eller se om du kan passe inn ditt bidrag i den andre og mere spesialiserte artikkelen». Bjørn som tegner 20. okt 2008 kl. 21:44 (CEST)

Godt forslag, Bjørn! Det hadde absolutt hatt noe for seg. Med vennlig hilsen Tpb 21. okt 2008 kl. 00:02 (CEST)

Bruk av databaser

Kom over et arbeid som er en kjekk introduksjon til lover om databaser, Om databasar v/ Gunda Djupvik. — Jeblad 20. okt 2008 kl. 12:47 (CEST)

Det besvarte jo et spørsmål jeg tidligere har stilt her på Torget, men jeg blir sittende igjen med et nytt: Hva med databaser som i seg selv ikke er verk, men som er å finne i et verk? For eksempel ordførerlister som inngår i en tekst om kommunens historie. Ters 20. okt 2008 kl. 16:01 (CEST)

Kartdata

Det er nå kjent at Regjeringen ikke hadde guts til å gjøre noe med Karverkets avtaler om videresalg av kartdata, Digi: Regjeringen frigir ikke kartdata — Jeblad 20. okt 2008 kl. 13:32 (CEST)

Seminar om Finskekrigen og Finland/Sverige 27.10

Det arrangeres et seminar på Voksenåsen mandag 27. oktober, programmet er her (PDF-fil). Dette er en markering av Finskekrigen hvor Sverige og Finland ble skilt, se også Märkesåret 1809. Jeg kommer til å gå, dels for å få med meg noen forhåpentligvis interessante foredrag men også for å gi litt reklame for Wikipedia om det er en åpning for det. Ulf Larsen 21. okt 2008 kl. 01:07 (CEST)

Christiania/Oslo

Christiania er en redirect-side som peker til siden Oslo. Artikkelen om Oslo starter med setningen "Se også Christiania (København)." Paa diskusjonssiden, Diskusjon:Oslo er det en gammel diskusjon om at dette boer endres, men det ble tydeligvis bestemt at dette var den beste loesningen. Argumentet var at det var en masse lenker fra biografier om folk som var foedt i Christiania (Oslo) og at disse burde peke til artikkelen om Oslo. Jeg mener loesningen som er valgt er helt ulogisk. For alle som kommer til siden Oslo utenom disse lenkene (altsaa ved aa soeke paa Oslo eller aa foelge en annen link til Oslo) er setningen om Christiania i Koebenhavn totalt malplassert. Folk som skriver "Christiania" i soekemotoren oenkser med all sannsynlighet aa lese om bydelen i Koebenhavn. De ledes naa til Oslo-artikkelen og maa derfra trykke videre til bydelen. Det aapenbart mest logiske er etter min mening aa la Christiania vaere en pekerside, og saa rette lenkene som skal foere til byen Oslo (f.eks. i artikkelen Baltzar von Platen (1766–1829)). Dette er da den maaten vi alltid gjoer det paa, altsaa skrive i lenken ... doed 18XX i [[Oslo|Christiania]] etc. Det dreier seg visstnok om mange lenker, men jeg ville tro en bot skulle vaere i stand til aa endre alle [[Christiania]]-lenker til [[Oslo|Christiania]]. Lenkene som er ment aa peke til bydelen i Koebenhavn har allerede formen [[Christiania (Koebenhavn)|Christiania]]. Hvis det er problematisk for en bot, kan jeg da ogsaa sette av tid selv til aa rette linkene manuelt. Mvh. Wikijens 22. okt 2008 kl. 15:51 (CEST)

Enig. Btd 23. okt 2008 kl. 12:28 (CEST)

Christiania som pekerside er nok best, ja. Haakon K 24. okt 2008 kl. 02:22 (CEST)

Fritt bilde?

Steinkjerleksikonet har et bilde av Oswald Falck, der fotograf er ukjent. Kan man laste dette til Commons? Ssu 23. okt 2008 kl. 08:30 (CEST)

Jeg er ikke verdensmester i opphavsrett, men jeg vil tro at dette er lovlig. Wikipedia:Opphavsrett#Fotografier, tegninger og malerier, sier at den mest restriktive opphavsretten utgår «70 år etter publikasjon dersom opphavsmannen ikke er navngitt». Det bilde du referer til, står det at er publisert i 1906, altså for 102 år siden. 102 > 70, så det er all mulig grunn til å tro at dette bildet nå er fritt, og du kan laste det opp på Commons. (Men, du kan jo kanskje være snill, og oppgi på Commons at du fant det i Steinkjersleksikonet?) V85 23. okt 2008 kl. 13:24 (CEST)

Litt kaldt vann her:----/) «Ikke oppgitt» er ikke helt det samme som at en ikke kan finne opphav til slike fotos, som trolig er tatt etter OLseieren og ikke utenkelig i Oslo. Det betyr bare at det ikke var mulig eller nødvendig for Steinkjærleksikonet å finne ut av det. Men vi får nok fotografrettighetene å ta hensyn til, og grovt anslått kan bildet trolig ikke ansees fritt før ca. 2015, hvis ikke dødsfall osv. skjedde relativt tidlig i forrige århundre. (forskjell om fotografen var 20 eller 50 da bildet ble tatt). OLmestere er ellers offentlige nok til at privat- og personvern ikke kommer inn - spesielt ikke i et slikt fjongt portrett. Bjørn som tegner 23. okt 2008 kl. 13:57 (CEST)

Det er 70 år fra utløp av publiseringsår hvis fotograf er ukjent. [4] Når fotograf er kjent løper det fra utløp av vedkommendes dødsår. [5] Hvis noen gjør et tidligere upublisert bilde tilgjengelig etter vernetidens utløp så får den som publiserte verket en begrenset enerett for 25 år. [6]. Retten til eget bilde kommer neppe til anvendelse for bildet kan sies å ha offentlig interesse. [7] Av disse er antakelig eneretten ved publisering av tidligere upublisert bilde den mest aktuelle paragrafen som kan begrense bruken, og det betyr at det må sjekkes om noen annen har publisert bildet innenfor bildets vernetid. At vedkommende var med i en OL-tropp i 1906 betyr ikke at bildet ble publisert i dette året. — Jeblad 23. okt 2008 kl. 14:46 (CEST)

Ikke så mye håp, m.a.o... Ssu 23. okt 2008 kl. 18:06 (CEST)

hvordan kan jeg laste ned filmer gratis på wikipedia????

TV2-journalisten i Bhatti-saken

Jeg har i dag vært vitne til noe som vanskelig kan kalles annet enn sensur. Innleggene mine fra Torget og artikkelen om Bhatti er slettet. Det jeg har gjort er å navngi journalisten med henvisning til artikkelen i HegnarOnline 16. januar 2008. Jeg ville ellers linket til artikkelen, men da tror jeg noen av administratorene her hadde vært kjapt ute med å fjerne også dette innlegget.

For å sitere Wikipedia:NPOV: men at man skal følge rettferdig alle partene i en diskusjon, og ikke lage en artikkel som bare taler én sides sak. Artiklene om Bhatti og journalisten taler p.t. bare én side: den som ikke ville navngi journalisten.

For å sitere den amerikanske Wikipedia:NPOV: All Wikipedia articles and other encyclopedic content must be written from a neutral point of view (NPOV), representing fairly, and as far as possible without bias, all significant views that have been published by reliable sources.

Andre forfattere må gjerne utbrodere om hvordan majoriteten av norske medier ikke nevnte journalisten ved navn, men det å utelate denne informasjonen er sensur. 79.142.225.74 23. okt 2008 kl. 23:03 (CEST)

Så lenge som vedkommende ikke er navngitt på generelt grunnlag i norske medier skal vedkommende ikke nevnes her. Wikipedia skal ikke gå først rekke med å utfordre ytringsfrihetens grenser da vi er et leksikon og referer kun det som er i «det åpne rom». At vedkommende nevnes på diskusjonsgrupper og HegnarOnline, i denne forbindelse som eneste kilde og da ikke som akseptabel kilde, er ikke å betrakte som det åpne rom. Det er altså ikke sensur, men bevisst redigering. Hvis man antar at det Wikipedias holdning å videreformidle sladder så lenge det er «nøytralt» har man misforstått. Finn Bjørklid 23. okt 2008 kl. 23:22 (CEST)

Ifølge din argumentasjon må jeg altså vente på at én annen troverdig kilde skriver det samme. Er det slik jeg skal forstå deg? Wikipedia utfordrer jo per definisjon ikke ytringsfriheten, for alt som står her er allerede publisert et annet sted -- i dette tilfellet i Finansavisen (HegnarOnline er Finansavisens nettutgave). Eller er Finansavisen og HegnarOnline ikke det åpne rom?

Hvorfor sammenblander du diskusjonsgrupper og redaksjonelt materiale? Jeg har aldri forsøkt å bruke en diskusjonsgruppe som kilde.

Det er et av synspunktene dine jeg gjerne vil trykke til mitt bryst. "...vi er et leksikon og refererer kun..". OK, jeg skal innrømme at jeg har tatt det litt ut av kontekst. Poenget mitt er dette: essensen i Wikipedia er at man skal referere til hendelser fra at nøytralt ståsted. Tilfellet er jo nettopp at journalisten ble navngitt av Hegnar i avisens leder. Med andre ord, med mindre du ønsker å male et subjektivt bilde av saken må denne informasjonen inkluderes. 79.142.225.74 23. okt 2008 kl. 23:39 (CEST)

Påstandene er bestridt, dette er kjent og da kan vi ikke referere dem og samtidig hevde at vi er i god tro. Hva Hegnars publikasjoner bringer videre får han gjøre greie for, han har lagt seg på en linje som vi ikke har behov for å følge opp. — Jeblad 24. okt 2008 kl. 00:28 (CEST)

Da vil jeg gjerne ha verifiserbare publikasjoner som viser at det hevdes at TV2-journalisten ikke er *PIIIP* *PIIIP* (sett inn navnet på journalisten her). Navnet hennes er nemlig offentliggjort av Finansavisen, P3 og Moss Dagblad.

...han har lagt seg på en linje som vi ikke har behov for å følge opp.. Dette er din subjektive mening om Hegnar og har ingenting med Wikipedia å gjøre. Ei heller kildekritikk. 79.142.225.74 24. okt 2008 kl. 00:38 (CEST)

toksikolog og psykiater Tollak B. Sirnes refererer i en av sine bøker til at Søren Kierkegaard mente at «Mennesket er af Natur en Vrøvler». Etter å ha fulgt denne og andre debatter gjennom en del år, synes jeg denne «sannheten» av og til treffer.

Ut fra en del lesnad, ser jeg at pressefrihet er en grensegang, og at ikke noe standpunkt er det eneste rette. «Toneangivende kretser» i norske media har valgt et standpunkt som WP følger opp av selvvalgte grunner. «Noen» er uenige, - helnorsk? Andre land - andre skikker.

Verken pressen eller WP blir friere eller mere sensurpreget av at denne saken blir beskrevet slik den nå står. La saken ligge, og hjelp heller til med artikkelproduksjon om andre forhold. Dette blir bare støy på arbeidsplassen. Bjørn som tegner 24. okt 2008 kl. 01:05 (CEST)

Etter å ha hørt en masse dårlige argumenter, som at "én kilde holder ikke", "Hegnar har skrevet feil navn", og "vi må reflektere majoriteten av norske redaktører", kommer nå det ultimate. "La saken ligge". Skal jeg nå hindres i å få diskutere denne saken fordi du mener min tid er bedre anvendt andre steder? Poenget mitt er: det å hindre meg i å legge til denne informasjonen i de relevante artikler er brudd på Wikipedias egen policy. Eller gjelder de bare når det ikke gir "støy på arbeidsplassen"? 79.142.225.74 24. okt 2008 kl. 01:11 (CEST)

Jeg sliter veldig med å forstå hvorfor ikke Finansavisen skal regnes som en troverdig kilde. Er VG og Dagbladet mer troverdige enn denne? Haakon K 24. okt 2008 kl. 01:12 (CEST)

Jeg synes 79.142.225.74 kommer med mange vektige argumenter for at navnet skal publiseres på Wikipedia. Blant annet nevnte avisen Utrop navnet nå i april. I artikkelen Ambulansesaken (2007) bruker vi Utrop som kilde til at Ali Farah hadde THC i blodet da han ble slått ned i Sofienbergparken, da bør også samme avis holde som kilde til navnet på venninnen til Bhatti. —Kjetil_r 24. okt 2008 kl. 01:28 (CEST)

Jeg vil gjerne legge til at navnet også ble nevnt av Moss Dagblad, 11. april 2008, side 5 (lederartikkel, skrevet av redaktør Ernst Rolf) samt i P3 Radioresepsjonen (noe usikker på dato, se VG-artikkelen som omhandler saken. Det gir i alt fire kilder. 79.142.225.74 24. okt 2008 kl. 01:38 (CEST)

«Venninnen til X» er ikke saken relevant på samme måte som «THC i blodet» er det. WP:BLP sier «Man må være forsiktig med opplysninger om nålevende personer.» Å inkludere ikke-relevant informasjon som kan være til byrde for nålevende personer, er ikke å være «forsiktig». Som Bjørn skriver, vi har bedre ting å bruke tiden på. — the Sidhekin (d) 24. okt 2008 kl. 01:35 (CEST)

To ikke-argumenter. Det første først: du hevder kvinnen ikke er relevant. Ikke relevant i hvilken sammenheng? At hun samtidig som at hun skulle bedrive kritisk journalistikk om kriminalitet, var kjæresten til Norges første terrortiltalte? Hva er ikke relevant? Still deg selv spørsmålet: "Hvis jeg ønsker å vurdere denne kvinnens kredibilitet som sannhetssøkende journalist, er det da vesentlig å vite hvorvidt hun var kjæreste med en terrortiltalt?

Så til det andre. Med fare for å gjenta meg selv, det er ikke opp til hverken deg eller en tegnende Bjørn hvordan jeg skal bruke tiden min. Selv vil jeg argumentere for at det er de prinsipielle sakene, som denne, som er viktige å debattere. Saker som disse er med på å definere hva Wikipedia er og bør være.

Hva angår BLP, registrerer jeg at det i artikkelen om Mullah Krekar står at han var leder for en gruppe islamister som stod bak en rekke massakrer. Det kan jo være til byrde for ham, ikke sant? Jeg brukte dette (billige) poenget for å illustrere at BLP ikke i seg selv er et argument for å unngå å publisere informasjon om en person. Jeg vil gjerne be deg om å lese WP:BLP igjen, legg spesielt merke til de fire punktene under avsnittet "Nålevende personer". De beskriver når det er aktuelt å belyse forhold i den private sfære. For en kriminaljournalist som har et romantisk forhold med en terrortiltalt vil jeg hevde at punkt 1, 3 og 4 er oppfylt i dette tilfelle, når man anser media som den fjerde statsmakt. 79.142.225.74 24. okt 2008 kl. 01:56 (CEST)

Saken relevant. At Krekar var leder for disse, er sentralt i saken vår på Krekar. At X var venninnen til Bhatti, er ikke sentral i noen sak vi har: Vi har ingen artikkel om Xs kredibilitet, og jeg vil forvente at noen som ønsker å vurdere den, ikke leter på Wikipedia. Og til det andre: Du kan bruke tiden som du vil – men du er godt i gang med å kaste bort vår tid. Og det tror jeg både Bjørn og jeg har lov å mene noe om. — the Sidhekin (d) 24. okt 2008 kl. 02:00 (CEST)

Her hevder du altså at vi skal droppe saken, igjen, fordi du mener at kvinnens kjærlighetsforhold til en terrortiltalt ikke er relevant for hennes virke som journalist. Dette er et forhold som går direkte på hennes habilitet som kriminaljournalist og er derfor høyst relevant.

Hvorfor tror du at man må skrive en artikkel kalt Xs kredibilitet? Skal enhver informasjon som kan si noe om en persons kredibilitet fjernes fra artikkelen om personen og flyttes til denne artikkelen? Skal alle biografier vannes ut til det punkt at vi bare er snille og greie? 79.142.225.74 24. okt 2008 kl. 02:08 (CEST)

en:wikipedia:do no harm. — the Sidhekin (d) 24. okt 2008 kl. 02:12 (CEST)

Og hvis man følger inclusion test fra en:wikipedia:do no harm kan man lett argumentere for at

1. Informasjonen er allerede allmenn kjent (Finansavisen, P3, Utrop, Moss Dagblad).
2. Ingen troverdige kilder har hevdet at informasjonen er fabrikkert av nevnte media.
3. Informasjonen vil ikke fylle stort i biografien, putt det gjerne til sist for min del. 79.142.225.74 24. okt 2008 kl. 09:12 (CEST)

«numerous mainstream reliable sources over an extended period of time»? Neppe – og disse fire er ikke i nærheten. «possibly false allegations»? Helt klart mulig, selv om ikke media skulle ha fabrikkert informasjonen. Så de argumentene dine er syltynne. Er det denslags du tror skal få oss til å endre mening? Tro igjen – vi har faktisk tenkt gjennom disse tingene. Vi er kanskje ikke helt samkjørte i hvordan vi har endt opp ved konklusjonen – noen legger mer vekt på én ting, noen på en annen – men dette har kommet opp før og vil komme opp igjen. Det er neppe noen av oss som vil endre mening fordi det kommer noen tynne argumenter pakket i aggressiv støy. Alt du oppnår er mer støy ... — the Sidhekin (d) 24. okt 2008 kl. 09:41 (CEST)

Så i dine argumenter er det å debattere med Wikipedias policy som basis å 'skape støy'? Kan du forklare meg hvordan Finansavisen, P3, Moss Dagblad og Utrop ikke er gode nok kilder? Du kan ikke hevde at argumentene mine er syltynne uten å begrunne påstanden.

Du mener det er sjanse for false allegations. Vel, det er din egen tese. Original forskning har da ingenting på Wikipedia å gjøre? Eller vil du trekke all informasjon som kommer fra Finansavisen, P3, Moss Dagblad og Utrop i tvil? 79.142.225.74 24. okt 2008 kl. 16:22 (CEST)

Part i en straffesak og en person ført som vitne er ikke det samme. Identifisering av vitner, spesielt der disse bestrider fremkomne påstander, og senere republisering av de tidligere avviste påstandene er nok godt over grensen for «plagsom oppførsel». At personen var en offentlig person er udiskutabelt, at det er å gå inn på «huslige forhold» å publisere dette er nok også udiskutabelt. At vi ikke er i god tro er også udiskutabelt. Jeg mener det vil være høyst uklokt å publisere navn i denne saken. En del later til å tro at bare andre har publisert det først så går vi klar av søksmål. Dette er feil. Det gjør det mulig for oss å oppnå verifiserbarhet og ikke straffefrihet. Nettstedet har i så henseende større frihet enn skribenter på Wikipedia. — Jeblad 24. okt 2008 kl. 01:45 (CEST)

Jeg har ingen intensjoner om å identifisere vitner. Hvor har du det fra? Poenget er at kvinnen var Bhattis kjæreste. Hvor bestrides dette?

Din vurdering av 'plagsom oppførsel' er ikke særlig relevant. Vi bør holde oss til Wikipedias policy.

"At vi ikke er i god tro er udiskutabelt" vil jeg gjerne be deg utdype. Hvorfor er det udiskutabelt? Her har fire forskjellige kilder kommet frem, uten at noen har klart å vise til en kilde som hevder at de andre fire tar feil.

Jeg antar at hvis man følger Wikipedias policy, er man også innenfor norsk lov. Eller er det noe som har gått meg hus forbi? Skal skribentene være hobbyjurister også? 79.142.225.74 24. okt 2008 kl. 02:04 (CEST)

Jeg føler at denne diskusjonen etterlyser en kilde som sier at identiteten til venninna til Bhatti er omstridt. For det eneste vi så langt har, er fire kilder som sier det motsatte. Og kilder er hva vi skal basere oss på når vi skriver Wikipedia. Haakon K 24. okt 2008 kl. 02:12 (CEST)

Nei, identiteten er ikke omstridt, realitetene i påstandene er omstridt og hva rolle hun hadde i relasjon til Bhatti.

Det er ingen automatikk i at følger en skribent Wikipedias policy så følger vedkommende også norsk lov. Store deler av Wps policy er sentrert rundt skriveprosessen, og noe er sentrert rundt hva som er nødvendig for å holde Wikimedia Foundation og Wikipedia skadesfri. Veldig lite er skrevet om hva som er grensen for skribenter. Administratorer og andre prøver etter beste evne å nøste opp i de problemene som dukker opp, i noen tilfeller etter innkomne skriftlige klager, og så langt har det gått bra for bokmålsutgaven. Et par tommelfingerregler; skriver du om en person som ikke er offentlig så er du på tynn is, skriver du om privatsfæren til en person så er du på tynn is, skriver du om privatsfæren til en ikke offentlig person er du garantert gjennom isen.

I dette tilfellet omtales privatsfæren til en offentlig person, men på en måte som personen har bestridt. Når vi da kobler person og omtale (hva rolle de hadde) så er vi over i «plagsom oppførsel». Skal vi verifisere dette på eget grunnlag er vi over på «original forskning» på «huslige forhold». Hvis en advokat sender oss brev, de elsker slikt, så viser de til at påstandene er bestridt og at vi er varslet om det. Wikipedia vil gå klar, om nødvendig ryddes artikkelen, det er derimot ikke gitt at involverte skribenter går klar.

Grensegangen for når en person er offentlig og når vedkommende er privat er vanskelig, og en offentlig person har også et privatliv. En del publikasjoner leder folk til å tro at offentlige personer aldri har en privatsfære, men disse gjør vedvarende avveininger av hva risiko de løper – og ikke løper – når de publiserer stoff med og uten avtaler med de omtalte. — Jeblad 24. okt 2008 kl. 03:11 (CEST)

Igjen vil jeg gjerne se hvor personen bestrider dette. Dette har kommet opp mange ganger uten at det har blitt produsert bevis. Et argument blir ikke sannere av å gjenta det. Jeg har argumentert for hvorfor disse opplysningene er relevante, uten at noen synes å hevde at denne informasjonen ikke er relevant når man vurderer kvinnens rolle i den fjerde statsmakt. Se WP:BLP prikkpunkt 1, 3 og 4. Kan du gi meg noen gode argumenter for at denne saken ikke er vesentlig for å belyse habilitet? 79.142.225.74 24. okt 2008 kl. 09:02 (CEST)

I utgangspunktet er jeg enig med Finn Bjørklid og andre som argumenterer for varsomhet i denne saken. Så til vedkommende som startet denne diskusjonen, 79.142.225.74. Du er kanskje kjent med at på Wikipedia er den enkelte bidragsyter ansvarlig for det hun/han skriver? Hvis denne saken er så viktig for deg så kan du da starte med å registrere deg her under fullt navn, laste opp en kopi av ditt pass eller på annen måte verifisere din identitet. Når du har gjort det så ligger da ballen solid hos deg om det blir noen problemer vedrørende dette. Igjen - siden dette tydeligvis er en viktig sak for deg så bør du stå løpet ut om vi skal ha respekt for din bekymring om «sensur» i denne saken. Og NB, jeg er faktisk Ulf Larsen, og har verifisert min identitet overfor flere av bidragsyterne her. Ulf Larsen 24. okt 2008 kl. 03:24 (CEST)

Dette er et urimelig krav fra din side. Laste opp passet mitt? Hvorfor det? Flere av debattantene her skriver uten å ha publisert sitt fulle navn. Hvorfor tilbakeholdelse av denne informasjonen er vesentlig for å unngå søksmål stiller jeg store spørsmålstegn ved, når verken Finansavisen, Moss Dagblad, P3 eller Utrop har fått føle advokatenes vrede.

Jeg har i øvrig fast IP, og slikt er ikke umulig å spore for myndighetene dersom det skulle komme til en rettssak. 79.142.225.74 24. okt 2008 kl. 09:02 (CEST)

Jeg vil vel uansett ikke at pressen skal skrive «Wikipedia offentliggjør navnet på TV2-journalisten i Bhatti-saken» og dermed kan alle andre gjøre det samme. Det er konsensus blant de fleste journalister og medier at navnet på personen ikke skal offentliggjøres siden hun er et vitne og forholdet ikke er relatert til hennes journalistiske arbeid. Selv journalister har krav på vern og et privatliv. Når vi ser her på wp.no så er de fleste bidragsyterne ganske anonyme, vi som ikke er det kan får ganske mye pes og trakassering privat. Jeg kan heller ikke se at navnet på TV2-journalisten er nødvendig i artikkelen og det er konsensus også her på no.wp at vi ikke skal offentliggjøre navnet. Man kan være enig eller uenig i dette, men slik er det bare. Harry Wad 24. okt 2008 kl. 04:03 (CEST)

Du vil ikke at pressen skal skrive er vel ikke relevant i denne diskusjonen? Poenget er jo at fire medier allerede har gjort det. Dette har vært kjent i lang tid. Det representerer dermed et synspunkt som fortjener plass i Wikipedia. Jeg hører mange advokatene hamrer på døren-argumenter her, uten at noen kan gi verken gode grunner til det eller bevis for at det har skjedd tidligere ved å referere til informasjon som finnes i fire uavhengige kilder. Ved å holde tilbake dette mindretallssynet fra Wikipedia begår man selvsensur. 79.142.225.74 24. okt 2008 kl. 09:02 (CEST)

Til 79.142.225.74: Vi har bestemt oss for hva vi gjør med denne saken. Om du har noe problem med det så lag deg en blogg og skriv om det der. Ulf Larsen 24. okt 2008 kl. 09:23 (CEST)

Til Ulflarsen. Hvorfor henvender du deg utelukkende til meg? Dette begynner virkelig å bli barnslig. Jeg har kommet med mine argumenter, som baserer seg på Wikipedias egen policy. Flere andre har da også vist at de er enige med (i hvert fall noen av) argumentene mine. Hvem er vi? Jeg savner tungtveiende argumenter fra din side som er begrunnet i fakta og med en troverdig tolkning av Wikipedias policy. 79.142.225.74 24. okt 2008 kl. 09:30 (CEST)

Det er en rimelig klar konsensus om at journalistens navn ikke er relevant for Wikipedia på bokmål/riksmål, og debatten bør legges død nå. Vil også minne om at Wikipedia på bokmål ikke er engelsk Wikipedia, og at vi lager våre egne retningslinjer og presedenser på mange felter, ofte i tråd med norske lover og regler. Laaknor 24. okt 2008 kl. 09:41 (CEST)

Du kan da også se i debatten at jeg begrunner mine argumenter hovedsaklig i norsk Wikipedia-policy. Jeg trekker i tvil om den konsensus du snakker om er et resultat av en rasjonell debatt basert på Wikipedias policy. Derfor vil jeg gjerne høre noen gode argumenter for:

1. Hvorfor denne informasjonen ikke er vesentlig når man tar med i vurderingen at en kriminaljournalist, som det norske folk kan forvente vil søke og presentere sannheten om kriminelle saker, har en romanse med norges første terroranklagede. Hva skjer når en politimann/politikvinne har romantiske forhold til kriminelle? Fengselsbetjenter og innsatte? Hvorfor er dette forskjellig?
2. Hvorfor denne informasjonen ikke er vesentlig for å vurdere personens habilitet sett i lys av hennes rolle i det offentlige rom.
3. Hvorfor Finansavisen ikke er en akseptabel kilde? P3? Moss Dagblad (enig i at denne er mindre verdt enn de to førstnevnte)? Utrop?

79.142.225.74 24. okt 2008 kl. 10:08 (CEST)

Egentlig har jeg ikke noen mening i denne saken, men jeg synes det er ironisk at tiltakene iverksatt for å beskytte denne personen, faktisk gjør det mulig å identifisere vedkommende. Når en besøkende finner en låst artikkel om en kvinnelig TV2-journalist med en amputert historikk, så er det jo klart at det har vært noe oppstyr rundt denne personen. Ettersom det er spesielt én slik journalist som har vært innblandet i noe i det aktuelle tidsrommet, så er det bare å legge sammen to og to. Har det forøvrig forsvunnet noen bidragsytere fra historikken, bortsett fra de som bare har lagt inn slikt som ikke skal legges inn? Ters 24. okt 2008 kl. 10:05 (CEST)

Ja, du kan finne det ut, men ikke på wikipedia. Det er det som er hele saken; enkelte ting kan vi ikke fortelle. Laaknor 24. okt 2008 kl. 10:51 (CEST)

Det jeg skrev var at man kan finne ut hvem journalisten er på wikipedia. Vi staver det ikke ut, men det er ting som peker ut den mest sannsynlige. Det er sikkert en viktig juridisk forskjell mellom å si det rett ut og å gi disse «hintene», men jeg synes det er ironisk likevel. Ters 24. okt 2008 kl. 12:21 (CEST)

Ja Laaknor, du har rett i at enkelte ting kan vi ikke fortelle. Det gjelder informasjon som ikke kan verifiseres av troverdige kilder, og det gjelder informasjon om en offentlig persons private sfære -- så lenge det ikke er en sak hvor informasjonen kan belyse habilitet, maktutøvelse eller egnethet til å utøve makt. Det er jo nettopp det som er tilfellet i denne saken.

Vi har troverdige kilder. Informasjonen gjelder en kriminaljournalists forhold til en terroranklaget. Det er i høyeste grad snakk om habilitet, maktutøvelse (ref. den fjerde statsmakt) og egnethet til å utføre makt. 79.142.225.74 24. okt 2008 kl. 16:29 (CEST)

I den grad internettbrukere er interessert i å grave frem dette navnet, så kan de lete annetsteds. Det er bare å følge søppelstanken så finner man websider som prioriteter slarv. Ikke vanskelig. Så kan norsk wikipedia holde sin sti ren. Alle blir fornøyd, alle får sitt -- bare ikke dem som har sære agendaer. Ctande 24. okt 2008 kl. 17:08 (CEST)

I stedet for å stemple informasjon som slarv og søppelstank kan du kanskje vurdere å komme med noen konstruktive angrep på mitt resonnement: kvinnen er kriminaljournalist. Det at hun har hatt et kjærlighetsforhold til en terroranklaget går direkte på hennes habilitet. Derfor kan det være det samme om du mener informasjonen er slarv eller søppel -- folk bør få gjøre seg opp en mening om dette selv, uten at vi skal sensurere informasjonen. Som finnes i fire uavhengige og troverdige kilder. 79.142.225.74 24. okt 2008 kl. 19:21 (CEST)

Begrep som "den fjerde stasmakt" er ordspill og er ikke reell makt. Habilitet knytter seg til maktutøvelse, og er ikke aktuell i den her sammenheng. Forøvrig er jeg enig med Ctande, følg søppelstanken om du er interessert. — Jeblad 24. okt 2008 kl. 17:22 (CEST)

Det at massemedier utøver vesentlig makt i samfunnet er hevet over enhver tvil. Eller ønsker du å starte en debatt der du hevder at media ikke har noen makt? 79.142.225.74 24. okt 2008 kl. 19:21 (CEST)

Såvidt jeg vet var det opprinnelige oppslaget i denne saken i Finansavisen, og grunnlaget der var at det lå informasjon om samme i vår artikkel om det, å henvise til Finansavisen blir da sirkelargumentasjon - de tre andre mindre nyhetskildene har vel tatt det fra Finansavisen og vi kan derfor også se bort fra de. Det er viktig og interessant å merke seg at det ikke har vært rapportert om dette i tyngre riksmedia (NRK, Aftenposten osv), og et minimum for oss bør være å avvente inntil det for eksempel nevnes i Aftenposten.

I tillegg til det over så er det spørsmålet om privatlivets fred, hvorvidt Wikipedia/Wikimedia eller dets bidragsytere kan saksøkes for å krenke privatlivets fred og hvorvidt vi mener dette er leksikalt interessant. I den forbindelse er det interessant å merke seg at vedkommende bidragsyter som er opptatt av dette (79.142.225.74) tydeligvis ikke er interessert i å identifisere seg selv. Om artikkelen låses opp, om vedkommende får legge inn dette så er det følgelig ikke enkelt å finne ut hvem som ligger bak og som eventuelt bør få et søksmål mot seg fra nevnte journalist. Når det gjelder privatlivets fred bør vi også huske at det som legges inn her er svært lett synlig. En artikkel i en avis eller en nyhetsmelding på radio eller i fjernsyn forsvinner lettere i mengden, vi bør derfor være bevisst hva konsekvenser dette kan ha for enkeltpersoner. I det hele tatt er det en rekke gode argumenter som taler for å ha en forsiktig linje her og et klart flertall av bidragsyterne her støtter da også denne forsiktige linjen. Ulf Larsen 24. okt 2008 kl. 20:01 (CEST)

Hvordan vet vi at Hegnar brukte Wikipedia som kilde? Btd 24. okt 2008 kl. 20:14 (CEST)

Stiller meg bak Btd sitt spørsmål. I tillegg gjentar jeg et spørsmål som vi begge har stilt allerede: Hvorfor er 79.142.225.74 blokkert for personangrep i redigeringssammendrag? Ser ikke noe som tilsier blokkering på dette grunnlaget. Ser heller ikke at denne brukeren har blitt advart om at blokkering kan bli en konsekvens av handlingene. Det jeg ser er en bruker som har sterke meninger og begrunner disse på en saklig måte i sin tolkning av retningslinjene vi jobber etter. En slik debatt må vi tåle, dersom noen tråkker over en grense må vi si i fra før vi blokkerer. Av og til lurer jeg på om det egentlig er frykten for å bli blokkert som gjør at jeg i størst mulig grad holder meg langt unna større diskusjoner av prinsipiell karakter. Reinhard Heydt 25. okt 2008 kl. 01:28 (CEST)

Tidsbestemt internlenke?

Har lagt inn en internlenke til valget i november i artikkelen om Presidentvalg (USA), da jeg ved googling kom til den siste siden og antar at vi frem til valget bør ha en lenke til årets valg. Men - samtidig bør jo denne lenken ut når valget er over. Jeg kan selvfølgelig gå inn og fjerne denne lenken manuelt (og vil gjøre det etter valget), men slikt kan jo glemmes. Dersom vi hadde hatt en mulighet for å legge inn varsling på slike saker så kunne en da f.eks fått det opp på overvåkingslisten. Er det noe vi kan sette på en liste over funksjonalitet til våre utviklere av Mediawiki? Ulf Larsen 24. okt 2008 kl. 18:38 (CEST)

Har vi det ikke allerede? Vel, ikke overvåkingslisten, da, men ... noe slikt som:

{{#ifexpr: {{LOCALTIMESTAMP}} <= 20081106120000
| {{se også|Presidentvalget i USA 2008}}
| [[Kategori:Artikler som trenger oppdatering]]
}}

(Antar at valget er «over» 12:00 6. november, samt at Kategori:Artikler som trenger oppdatering er HIDDEN.)

Klart, det kunne stappes i en mal: {{inntil|20081106120000|{{se også|Presidentvalget i USA 2008}}}} – men vi skulle ikke trenge ny funksjonalitet, skulle vi? — the Sidhekin (d) 24. okt 2008 kl. 20:11 (CEST)

Smart. Vel verd å prøve. Nå tror jeg riktignok at også noen få dager etter valget vil folk ønske å finne årets valg, men det er en bagatell. Haros 24. okt 2008 kl. 20:15 (CEST)

Tidsbestemt påføring av Kategori:Artikler som trenger oppdatering kunne være en greie som er kjekk å ha… noe ala {{oppdatering|20081106120000}}. Noen som har en ide til en mer lesbar løsning? — Jeblad 24. okt 2008 kl. 23:34 (CEST)

Jeg antar det er timestamp-formatet du mener er «mindre» lesbart? Vi kan alltids ha en enklere variant hvor vi kan dele opp og valgfritt utelate sekunder, minutter og/eller timer: {{oppdatering|2008|11|06|12}}. Enkelt nok. :)

Litt mer slitsomt om du i tillegg vil ha innhold frem til den datoen, for da må du gi det et navn: {{oppdatering|2008|11|06|12|innhold={{se også|Presidentvalget i USA 2008}}}}.

Jeg har forresten tenkt litt mer på navnene – hva tror dere om {{utløp|2008|11|06|12|innhold={{se også|Presidentvalget i USA 2008}}}}og kategori:artikler med utløpt innhold (eventuelt kategori:utløpte artikler, om innhold er tomt)? De første navnene jeg foreslo, favnet litt vel vidt, gjorde de ikke?

Ekstra forresten: Er det greit om jeg oppdater {{tlp}} til å håndtere en fire-fem flere parametre ... ? — the Sidhekin (d) 25. okt 2008 kl. 00:05 (CEST)

Matvarer, matfestivaler, næringsmiddelprodusenter og tradisjonsmat

Noen som har innspill på stilmanual for matvarer? Jeg vil tro at matfestivaler er godt innenfor det vi omtaler, og også tradisjonsmat, men når det kommer til produsenter av matvarer så blir landskapet noe uoversiktlig. Det finnes en lokalitetsmerking som gir beskyttelse, og jeg tror dette er et greit relevanskriterie, men det er nok ikke eneste kriteriet. Problemet her er at mange småskalaprodusenter baserer seg på tradisjonelle metoder som dels gjør produktene unike, dels gjør det vanskelig å passe inn i offisielle merkeprogrammer. Det er også verd å merke seg at enkelte slike programmer tar utgangspunkt i produsentene og ikke i matvaren. For oss betyr det at vi kan påvise relevans for produsenten, men ikke for matvaren, og for oss er matvaren mer aktuell å omtale enn den enkelte produsenten. For å ta et eksempel, en del produsenter av Rakfisk i Valdres har gått sammen i Valdres Rakørret og fått gjennomslag for produktnavnet «Rakfisk fra Valdres». [8] Den største produsenten av rakfisk, Wangensten – som også holder til i området, er ikke med i samarbeidet. Andre eksempler er Villfisken som holder til litt lengre ut i vassdraget og som også er omtalt av Aftenposten. [9]

Så hva er relevanskriteriet for en småskalaprodusent av tradisjonsmat? Omtale i aviser? Mange av disse omtales i aviser som har relativt lite opplag. Unike produkter? Eneste produsent virker ikke helt korrekt. Jeg har landet på tilgjengelig omtale, at produsenten må ha en egenpresentasjon, og at produktet må være tilgjengelig på fast salgssted eller velrenommert restaurant. — Jeblad 24. okt 2008 kl. 23:55 (CEST)

- og vi som har «Bønder i byen» hver første fredag og lørdag i måneden, med flere «gjengangere» da? Jeg kan godt avfotografere salgsboder - hvis ikke for mange linselus og andre er til hinder - og skrive ned produktnavn. Noen hadde avtale med en lokal dagligvarekjede, som nå er blitt Kiwi. Andre finnes vel i Kjøttbasaren eller «Kvammen på Strandkaien» m.fl. Problemet er om det er nok å være «verdensberømt i Bergen». Her finnes ørten pølser og pølselignende produkter, sært syltetøy, like sære dressinger m.m.m. men småskalaproduksjon gir logisk nok småskala distribusjon og ditto utbredelse. Omtale med landsdekning er kanskje nesten å drepe et tiltak, dersom etterspørselen øker til mere enn 125% av kapasitet.

Jeg husker at «Farmand» i sin tid omtalte brunosten fra gamle Misvær Meieri. Det gikk ett år før jeg fant den i en butikk i Bergen. Den var verd ventetiden (ikke tro at dagens versjon er den samme), men ergrelse over lang pause mellom leveransene gjorde at flere enn meg ga den opp. Non Plus Ultra-affæren omkring 1968-69(?) trekker i samme retning. Polet overlevde, men innholdet er ikke helt slik jeg husker det fra anno dazumal.

Så jeg lander på matvareomtale som hovedsak - med påpekning av at noen produsenter har måttet bruke andre produktnavn (same shit - different wrapper) enn de mest tradisjonelle. Bjørn som tegner 25. okt 2008 kl. 00:35 (CEST)