Wikipedia:Torget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Et torg

Velkommen til Torget!

Torget er:

• stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen wikiformatering
• stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia-samfunnet
• stedet for sosialisering

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra 2008 Arkiv fra 2009 Arkiv fra 2010 Arkiv fra 2011 Arkiv fra 2012 Arkiv fra 2013 Arkiv fra 2014 Arkiv fra 2015 Arkiv fra 2016 Arkiv fra 2017 Arkiv fra 2018 Arkiv fra 2019 Arkiv fra 2020 Arkiv fra 2021 Arkiv fra 2022 2023 januar februar mars april mai juni juli august september oktober november

Oversettelse av Universal Code of Conduct

Hei, folkens!

I oktober i fjor vedtok Wikimedia Foundations styre en ny policy som alle som bidrar på Wikipedia er pliktige til å følge, nemlig Universal Code of Conduct (UCoC). Siden denne selvsagt også gjelder på norskspråklige prosjekter hadde det vært fint å få den oversatt til norsk (både bokmål og nynorsk); vi i WMNO kunne ha gjort det selv, men vi tenkte det kunne være en grei «gruppaktivitet» om nettsamfunnet kunne gjøre det på dugnad, sånn at flere kan ta del i den prosessen og kanskje få litt «eierskap» til teksten også, og ikke minst komme fram til hvilke begreper som skal brukes i fellesskap.

Er det noen som føler seg kallet? De to mest relevante sidene å oversette er hovedsiden (direktelenke til oversetting) og enforcement guidelines (direktelenke til oversetting).

Det hadde også vært bra å tenke på hvilke regler/retningslinjer her hos oss det kan være nyttig å samkjøre med UCoC – har noen noen forslag? Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 11. okt. 2023 kl. 16:14 (CEST)

Et godt forslag, selvsagt. Et interessant arbeid, dessuten, og viktig. Jeg er ikke den beste i engelsk, men kanskje noen av administratorene kunne ha intererts interessert seg? Litt frekt å spørre, selvsagt, men hva med @TommyG@Gabriel Kielland Et formelt spørsmål til Jon Harald: gjelder UCoC allerede, eller har vi en frist? Trygve Nodeland (diskusjon) 14. okt. 2023 kl. 14:54 (CEST)

Om jeg ikke tar helt feil, så er den allerede gjeldende. Det er verdt å nevne at den engelske versjonen av den er den som egentlig gjelder (eller, den «vinner» over oversettelser om det er noe som er uklart eller som kan ha en annen mening enn originalteksten), så det bør ikke være noe frist på oversettelse. Jeg har allerede påbegynt oversettelse av den (i alle fall hovedsida, som nesten er ferdig) for en stund siden, men jo flere hender og øyne som hjelper til, desto bedre. EdoAug (diskusjon) 14. okt. 2023 kl. 16:11 (CEST)

Flott! Trygve Nodeland (diskusjon) 14. okt. 2023 kl. 16:57 (CEST)

Jeg er veldig glad det settes fokus på dette (globalt!), og håper det blir levende regler – og at de ikke gjemmes bort og glemmes. Når det gjelder oversettelsen har jeg et par tanker:

1. Kan vi lage en liste over konvensjoner et sted, så faste termer blir oversatt likt? F.eks. slik at vi konsekvent bruker forkortelsen UCoC = URFA?
2. Det er veldig tydelig hva som er oversatt (og jeg synes interfacet for dette er kjempefint), men kunne vi kanskje også fått til en slags korrekturlesning av dette på noe vis? F.eks. når vi er ferdige med en side, om et par andre kunne lest over teksten og både sett på om den flyter (sånn rent språkmessig, på norsk) og om oversettelsene er gode; og så sagt i fra at de var ferdige?

Mewasul (diskusjon) 20. okt. 2023 kl. 20:13 (CEST)

Det hadde vært kjempebra om flere engasjerte seg i både oversettelse og rettlesing (både ved dette og annet sentralt materiale)! EdoAug (diskusjon) 20. okt. 2023 kl. 20:33 (CEST)

Jeg oversatte ferdig de siste avsnittene av den første siden, og da dukket det opp et interface for «review» av oversettelsen! Det var vel akkurat det jeg tenkte på i andre spørsmålet mitt. Jeg er ganske så imponert :) Mewasul (diskusjon) 24. okt. 2023 kl. 05:28 (CEST)

Hva skal barnet hete?

Det er fint at noen har begynt med dette. Det nye settet av normer som på engelsk er kalt Code i Universal Code of Conduct er på norsk oversatt med Universelle retningslinjer for adferd. En rekke andre språkversjoner har opprettholdt ordet «kode» i betegnelsen: Dansk: Universelt adfærdskodeks, svensk: Universell uppförandekod, nederlandsk: Universele Gedragscode, tysk: Universeller Verhaltenskodex, fransk: Code de conduite universel de la Fondation Wikimedia.

Etter min vurdering bør vi også på bokmål gjøre bruk av ordet kodeks. Ordet er tillatt på begge målformer, bokmål og nynorsk. Jeg legger særlig vekt på to forhold:

• Ordet «kodeks» ligger så tett opp til originalen på engelsk som mulig, og bør dermed gi samme meningsinnhold, hva det enn måtte være.
• Vi unngår forveksling med de retningslinjer som vi ellers forholder oss til. Disse retningslinjene er noe annet enn den kodeksen vi taler om her. Nettsamfunnet kan vedta og endre retningslinjene som de vil (og om de vil), men det gjelder ikke for disse normene.

Jeg er foreløpig ikke helt sikker på hva «UCoC» faktisk er for slags normer, og hvordan de plasserer seg for eksempel i forhold til de fem søyler. Men at denne kodeksen står over det nettsamfunnet kan vedta på egenhånd, er vel i hvert fall sikkert. Mitt forslag vil være

Wikimedia Foundations universelle adferdskodeks, forkortet form Universell adferdskodeks (UAK)

--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. okt. 2023 kl. 12:00 (CEST)

Selv mener jeg at nåværende oversettelse (dog jeg er den som oversatte det) er litt mer forklarende og tydelig enn Universell adferdskodeks, men om det menes at det er en riktigere og tydeligere oversettelse, så kan det lett endres! Til sistnevnte spørsmål, så er jeg selv usikker, men jeg vil nok tro at UCoC står sterkere enn Fem søyler. EdoAug (diskusjon) 21. okt. 2023 kl. 14:17 (CEST)

Jeg må bare gjenta at jeg synes det er fint at arbeidet er påbegynt. Oversettelse er et slit og tar lang tid. Det går ikke noe raskere ved å starte seint! Nå har vi begynt tidlig, og det er bra.

UCoC gjelder opptreden eller adferd. De fem søyler gjelder først og fremst "redaksjonelt innhold". I noen utstrekning vil UCoC kanskje overlappe de fem søyler, men jeg tror vi kan la det ligge i denne omgang. Det var ikke hensiktsessig av meg å ta opp det spørsmålet.

Oppgaven denne gang er å oversette en tekst. Vi skal ikke gjenfortelle den slik vi må gjøre i en ordinær Wikipediaartikkel, for å unngå copyvio. Og vi skal heller ikke forbedre den. Uklarheter må stå for WMFs regning.

Teksten må vel da oversettes så nært opptil ordlyden på engelsk som mulig, og vi må i den forbindelse prøve å forstå meningen med ordlyden. Selvsagt må vi skrive på godt norsk.

Uten å være ekspert, tror jeg at ordet code i betydningen norm brukes oftere på engelsk og fransk (se for eksempel Code civil des français) enn i germanske språk. I noen sammenhenger vil man derfor lett oversette dette ordet med for eksempel lov - eller retningslinje, dersom sammenhengen tilsier det.

Jeg oppfatter at WMF sondrer mellom UCoC som en helhet (kodeksen) og de enkelte "guidelines" (oversatt: retningslinjer) paragraf for paragraf, ledd for ledd. Denne sondringen fremkommer blant annet her:

"This Universal Code of Conduct (UCoC) defines a minimum set of guidelines of expected and unacceptable behaviour."

Jeg ville sagt:

"Denne universelle adferdskodeks definerer et minstemål av regler for forventet og uakseptabel opptreden."

Kodeks er altså en samling (som i moralkodeks). Jeg bruker ordet regler for å vise at guidelines i dette tilfellet er noe strengere enn retningslinjer. Retningslinjer i tradisjonell forstand er noe vi kan vedta lokalt. "Minstemål" fordi det ikke egentlig dreier seg om antall regler, men spørsmål om et minimumsnivå eller -innhold.

Når vi bruker ordet kodeks på norsk, nærmer vi oss kanskje et slags symbolspråk, for det er jo et litt fremmed ord for oss. Men også det tjener hensikten, for det er noe opphøyet over det, slik UCoC også er. Endelig gjør vi ved å bruke ordet kodeks det samme som alle andre, og da kan vi vel ikke gjøre noe galt?

Igjen vil jeg berømme initiativet, men jeg mener nok at det beste ville vært om WMNO hadde laget et oversettelsesutkast som vi andre kommenterte. De besitter de beste kvalifikasjoner både i filologi og engelsk språk. De har i hvert fall bedre kvalifikasjoner enn det jeg har. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. okt. 2023 kl. 10:41 (CEST)

Jeg har tatt for meg en del av teksten, noen avsnitt her og der. Jeg har brukt den opprinnelige formuleringen Universelle retningslinjer for adferd (URFA), men jeg har ikke egentlig sterke meninger om det – så vi kan endre dette om ønskelig. @Trygve W Nodeland: Dette er en relativ kompleks tekst å oversette, jeg er enig i den delen – og det er nyanser i de engelske ordene som kan være vanskelig å fange opp og oversette nøyaktig selv om man forstår det overordnede budskapet. Men om det er flere som er med i oversettelsesarbeidet (nå tenker jeg ikke på deg spesielt, men blant oss Wikipedianere generelt) så kan flere få eierskap til dette – slik at vi får «URFA» eller «UAK» inn i vår dagligtale. Mewasul (diskusjon) 26. okt. 2023 kl. 17:30 (CEST)

Jeg gjør litt av og til, men venter med "URFA/UAK"-avgjørelse helt til slutt. En kodifikasjon er forøvrig en lov som samler rettsregler innenfor et omfattende rettsområde, se https://snl.no/kodifikasjon. De enkelte retningslinjene vil i vårt tilfelle være de "rettsregler" som samles, i kodeksen - kodifiseres. Blir det stort nok, har vi å gjøre med en lovbok, men så stort er ikke dette. Trygve Nodeland (diskusjon) 27. okt. 2023 kl. 10:42 (CEST)

Min forslag kodeks

Under gårsdagens wikitreff luftet jeg ordet «kodeks» og begrepet «universell adferdskodeks», og mitt inntrykk var at det fikk alminnelig tilslutning. Jeg endrer derfor oversettelsen i samsvar med dette. Om denne oversettelsen skal gå til en endelig avstemning eller velsignelse på Tinget, får vel være opp til den som har opprettet tråden.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 09:19 (CET)

Engelsk-norsk begrepssamsvar: «Code of condex» <--> «Etiske retningslinjer» --51.175.15.27 15. nov. 2023 kl. 06:09 (CET)

Takk for synspunktet. Retningslinjer blir oversatt med guidelines. Codex som er det ordet som skal oversettes, oppgis i to betydninger på norsk, nemlig kodeks og lovbok. Lovbok finner jeg søkt. Da er det lettere å bruke det norske ordet som etter sin ordlyd ligger nærmest det engelske, nemlig kodeks. Det er også kodeks som brukes på alle andre språk. Vi har dessuten å gjøre med noe mer enn én retningslinje, nemlig et knippe av retningslinjer. Endelig taler vi om adferd (conduct), ikke noe så vidt som etikk. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. nov. 2023 kl. 09:32 (CET)

Jeg ville brukt «regler» for codex. Asav (diskusjon) 15. nov. 2023 kl. 10:57 (CET)

I vår terminologi finnes stort sett bare retningslinjer og anbefalinger. Når jeg leter etter ordet regler gjenfinner jeg det bare i Wikipedia:Ignorer alle regler som har sin parallell i Wikipedia:Ignore all rules. Regler er altså en oversettelse av rules. Vi kan derfor bruke regler som en fellesbetegnelse for disse to normklassene. Regler er uttrykk for innhold.

Jeg oppfatter det slik at codex er en beskrivelse på samlingen. Det dreier seg altså ikke om en artsbetegnelse. Det beskriver mengde og ikke innhold. Kodeks kan også være en samling av regler. Her er det en samling av retningslinjer (guidelines).

For denne samlingen av normer (regler) trenger vi et "fjerde" ord. Da passer kodeks best, slik jeg ser det. Selvsagt har slike begreper overlappinger. Men i dette tilfellet har vi på norsk et ord som endog Kunnskapsforlaget oversetter codex med, og det er kodeks. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. nov. 2023 kl. 11:29 (CET)

«Mission» og «spaces»

Jeg har oversatt

«In line with the Wikimedia mission, all who participate in Wikimedia projects and spaces will:...»

med

«I samsvar med Wikimedias misjon vil alle som deltar på Wikipedia-prosjekter og -arenaer:...»

Jeg synes at oppdrag er for konkret, det er vel nærmest et kall? Spaces er jeg mer usikker på, men rom forstår jeg ikke noe bedre, slik maskinen vil ha oss til å mene. Er noen enig eller uenig i dette? --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. okt. 2023 kl. 14:06 (CEST)

Jeg synes -arenaer er en veldig god oversettelse av spaces (jeg skal gå tilbake til «mine» oversettelser og rette opp til det)! Misjon fungerer også synes jeg (har prøvd å tenke på alternativer, men lander på samme som deg her). Mewasul (diskusjon)

Jeg syns «deltar i Wikimedia-prosjekter og -virksomheter» er bedre. Asav (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 10:27 (CET)

Virksomhet forutsetter vel at det foregår noe, en aktivitet eller arbeid. I Wikimedia taler de om ulike former for spaces, der det ikke behøver å foregå noe, men der det kan skje en aktivitet (er rom for det), som her: "This is a code of conduct for Wikimedia technical spaces. It applies both within physical spaces, such as Wikimedia technical events and Wikimedia technical presentations in other events, and virtual spaces (MediaWiki.org, wikitech.wikimedia.org, Phabricator, Gerrit Code Review, technical mailing lists, technical IRC channels, Etherpad, and other development-oriented spaces operated by the Wikimedia Foundation)." På tysk er spaces oversatt med Räumen (for eksempel ikke Tätigkeit) og på fransk espace (for eksempel ikke activité). Jeg oppfatter at arena (i vid forstand) "rommer" mer enn bare (et) "rom". Trygve Nodeland (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 13:11 (CET)

Alt dette er virksomheter, uansett pm de praktiseres for øyeblikket eller ei. For eksempel er rallykjøring en virksomhet uavhengig av om det pågår akkurat nå. Asav (diskusjon) 4. nov. 2023 kl. 10:15 (CET)

Slik kan nok ordet virksomhet brukes, også om de prosjektene som nevnes. Men det løser ikke vår oppgave innenfor forutsetningene. Dette er oversettelse av en juridisk tekst. Vi skal ikke bare beskrive disse prosjektene (virksomhetene), men samtidig også finne et ord som er så tett opptil originalteksten som mulig. Utgangspunkteter er ordet space, og kjernen i akkurat det ordet er rom. Et rom er ikke i virksomhet, det brukes til virksomhet. En bruk av ordet rom om Phabrictaor synes jeg ikke er naturlig, selv om det ikke skulle foregå noe der. Phabricator som "space" betraktet, er slik jeg ser det, en arena - for virksomhet. Vi bør også passe oss for å ikke å skape overlapping til det som er kalt affiliates, og som jeg etter å ha bommet en gang, nå har foreslått til affiliert organisasjonsledd. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. nov. 2023 kl. 09:47 (CET)

En «arena» er et sted hvor dety avholdes idrettsarrangementer, konserter eller sirkusforestillinger. Det er dårlig norsk å bruke dette ordet i denne sammenhengen. Til nød kan man bruke «arbeidsrom», men «virksomhet» er fortsatt langt mer dekkende. Asav (diskusjon) 5. nov. 2023 kl. 09:52 (CET)

Også det, men ikke bare. Ifølge NAOB finnes det to hovedbruksområder for ordet arena. Det første er det du nevner, det andre er en overført betydning, definert som " sted eller miljø hvor noe (interessant) utspiller seg". Eksemplene NAOB bruker er 1) opptre på den politiske arena og 2) sosiale arenaer. Jeg mener at altså at arena brukt i denne overførte betydning, er det nærmeste man kommer den engelske originalteksten. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. nov. 2023 kl. 10:22 (CET)

Det forhindrer ikke at det er dårlig norsk. Om hovedmålet var å avspeile den engelske teksten mest mulig, kunne man likegodt beholdt den. «Arbeidsrom» må da være en mer akseptabel oversettelse? Asav (diskusjon) 5. nov. 2023 kl. 12:06 (CET)

Et arbeidsrom er et værelse. Skulle vi bruke det sammensatte som oversettelse for space, vil det være i overført betydning. Jeg er ikke mot å bruke begreper i overført betydning, dersom de i etablert bruk. For de som tilhører en eldre årgang, vil nok bruken av arena i en slik overført betydning virke fremmed. Men i dag er denne bruken etablert, jf ovenfor. Jeg kan også vise til Språkrådet som blant annet taler om tegnspråkarena og arena for tegnspråk, se her.

Språket utvikler seg hele tiden. Arena er ifølge NAOB, i utgangspunktet bare en sandstrødd kampplass. Når vi idag naturlig taler om konsertarena også det å bruke ordet i en overført eller videreutviklet betydning. Det ikke reell kamp som foregår der, men slik bruk er etablert og naturlig i dag.

Selvsagt finner vi ordet arbeidsrom i uttrykket å skaffe seg arbeidsrom, men det blir jo noe annet. Bruken av ordet arbeidsrom i nærværende oversettelse, vil etter min oppfatning være en nyskapning. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. nov. 2023 kl. 13:37 (CET)

Ledelsesforsker Kurt Klaudi Klausen definerer 8 strategiske arenaer i Danmarks offentlige sektor; den politiske arena, produksjonsarenaen, bevissthetsarenaen, den sosiale arena, den kulturelle arena, trosarenaen, arkitektur- og estetikkarenaen og endelig markedsarenaen. I forlengelse av dette, synes jeg ovennevnte måte å bruke ordet arena på passer godt inn i den kontekst vi diskuterer her. Mvh. Orf3us (diskusjon) 5. nov. 2023 kl. 13:59 (CET)

«Functionaries»

Jeg har oversatt «functionaries within the projects» (og jeg tror det er admins m.m. man tenker på) med «brukere med tilgang til særskilte verktøyer i prosjektene». Kommentarer imøteses.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. okt. 2023 kl. 14:21 (CEST)

Det heter flere verktøy. (Også på bokmål, antar jeg.) Asav (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 10:27 (CET)

Nei, det stemmer ikke. Bokmålsformene er i entall: et verktøy, verktøyet, og i flertall ubestemt form: verktøy, alternativt verktøyer, bestemt form: verktøya, verktøyene. Du tenker kanskje på nynorsk der det heter fleire verktøy, verktøya. Se bokmåls-, henholdsvis nynorskordboka. Trygve Nodeland (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 11:22 (CET)

Det synes å være godt samsvar mellom bokmål og riksmål her. I riksmålsordboken rød utgave, 1977 s. 787 står det om verktøy at det kommer av tysk og består av verk og tøy, og vi kjenner derfra som Werkzeug, pl. Werkzeuge. I riksmålsordboken henvises det på det aktuelle sted videre til "tøy II". Det oppslaget er slik: "tøy II -et, -er". Tilbake til side 787 står det: "verktøykasse verktøymaskin maskin til bearbeidelse av (metallisk) materiale: dreiebenker og fresemaskiner er v-er. Trygve Nodeland (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 11:50 (CET)

Kan jeg være så dristig å spørre Vinguru om hva hen mener om dette?--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. nov. 2023 kl. 12:38 (CET)

Beklager sent svar. Ikke helt i form. Dreier spørsmålet seg om oversettelse av functionaries eller bøyning av vektøy i flertall? Det første har jeg ikke overskudd til å sette meg inn i akkurat nå. Om det andre har jeg har vel ikke noe å tilføye utover det som er i ordbøkene og nevnt over. Jeg kan alltids synse og si at jeg selv bruker verktøy i ubestemt form flertall. Bruker ev. tøyer om stoffer (tekstiler), men ellers ikke -er her. Uten at det behøver å plage forsamlingen. Si fra hvis det var noe annet du mente. Vinguru (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 16:37 (CET)

Da fant jeg ut av det, tror jeg. Funksjonærer er en særskilt bemyndiget gruppe, som blant annet har innblikk i konfidensiell informasjon: [Wikipedia:Functionaries]--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. nov. 2023 kl. 14:40 (CET)

«Stewards and others with advanced rights»

Det er uklart om «Stewards og andre med utvidete rettigheter» jf retningslinjene for håndheving, er noe annet enn «functionaries», jf ovenfor. Det er en svakhet ved regelverket.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 09:25 (CET)

«Stewards» er visstnok «forvaltere».--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 10:14 (CET)

«Affiliates»

Etter gårsdagens wikitreff har jeg endret oversettelsen av «affiliates». Den er som et forslag endret fra «samarbeidspartnere» til «affilierte organisasjonsledd». Jeg har brukt ordet affiliert fordi det også er et norsk ord, jf NAOB, se https://naob.no/ordbok/affiliere. Der står det at affiliert er noe «som har nær (organisatorisk) tilknytning til». Filius=sønn. «Organisasjonsledd» fordi det er et juridisk etablert begrep. Statsbygg er intet direktorat eller for den del AS, men et statlig «organisasjonsledd».--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 09:15 (CET)

Wikimedias affiliates fremgår forøvrig her: Wikimedia movement affiliates--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 09:23 (CET)

«local enforcement structures»

I de såkalte Enforcement Guidelines (retningslinjer for håndheving) forekommer begrepet «enforcement structures». Hva er det? Jeg forstår guidelines, tror jeg, men structures? Organisering? Hva er det man tenker på? Vet Jon Harald Søby noe om dette? Foreløpig er det oversatt med opplegg, men hva går opplegget ut på?--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. nov. 2023 kl. 09:20 (CET)

Jeg tror det går på beskrivelser av steg man skal ta i håndhevelse av retningslinjene. Jeg er enig i at det er uklart hva disse er, men jeg tror kanskje det er noe som går ned på lokalnivå å definere? Mewasul (diskusjon) 8. nov. 2023 kl. 19:37 (CET)

U4C = «Universal Code of Conduct Coordinating Committee»

Koden U4C er en forkortelse for Universal Code of Conduct Coordinating Committee, har jeg nå oppdaget. Se her. Altså koordinasjonskomiteen for UAK. Eller? Vi kan jo ikke kalle den for «UA3K».--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. nov. 2023 kl. 11:41 (CET)

Dette:

«The U4C Building Committee, with support from the Wikimedia Foundation,»

har jeg foreløpig oversatt slik:

«U4Cs etableringskomite (U4C = UCoC Coordinating Committee)»

Men er «Building Committee» en «etableringskomite»? Vi kan jo ikke godt skrive byggekomite. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. nov. 2023 kl. 12:01 (CET)

Jeg syns den måten du foreløpig har gjort det på er god; «U4C» er såpass lett-gjenkjennelig at det nok kommer til å bli brukt som begrep uavhengig av om man veit hva det står for. «Etableringskomite» høres også bra ut, syns jeg. Jon Harald Søby (diskusjon) 13. nov. 2023 kl. 17:04 (CET)

Community = nettsamfunn?

Til alle mine interesserte følgere i denne saken: Jeg har oversatt «community» med «nettsamfunn». Vil det være innholdsmessig samsvarende? Jeg spør fordi man på tysk ikke har oversatt dette begrepet, men brukt det engelske «Community». Franskmennene er mer språkpuritanske og skriver «Communauté». Jeg synes ikke noe om å bruke det engelske ordet, med mindre det har en helt spesifikk betydning, samtidig som jeg synes at «samfunnet» blir for vagt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 13:12 (CET)

Jeg har også som regel valgt nettsamfunn for «community», så syns det er innafor ja. Jon Harald Søby (diskusjon) 13. nov. 2023 kl. 17:02 (CET)

Jeg bruker ofte «wikimiljø», hvis sammenhengen tillater det. Kanskje kan også bare «miljø» brukes? WMF omtaler ofte det globale nettverket av frivillige som ett «community», mens nasjonale miljøer er «local communities» eller bare «communities». Ettersom UCoC gjelder all samhandling, uansett om det er i digitale flater, ved fysiske møter eller som del av generelt organisasjonsarbeid, kan det være sammenhenger hvor «nettsamfunn» blir for snevert. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 08:48 (CET)

@Jon Harald Søby Takk til begge for innspill. Jeg har endelig oppdaget at det finnes en liste over definisjoner, som jeg nå holder på med. Den er helt nederst på retningslinjene for håndheving. Listen kunne ha vært lengre, men ett av punktene går på dette.

Originalteksten lyder slik:

Community: Refers to a project's community. Decisions made by a project's community are generally determined by consensus. See also: Project.

Det er oversatt slik:

Nettsamfunn: Betyr et prosjekts nettsamfunn. Beslutninger truffet av et prosjekts nettsamfunn, avgjøres i alminnelighet ved konsensus. Se også: Prosjekt.

Det kan være grunn til å minne om at definisjonslisten også inneholder begrepene global og local. Man kan altså kvalifisere community som enten global eller local. Det jeg så var et behov for å sondre mellom (vår del av) det virtuelle samfunn og storsamfunnet utenfor (folkhemmet, liksom). Vi kan tenke på det. Trygve Nodeland (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 12:29 (CET)

Rettelse: de skriver «community» som ovenfor og bruker også «global community», ikke «local c». The «community» er den lokale.Trygve Nodeland (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 12:33 (CET)

Egennavn: Movement Strategy, og Movement Charter

Under FAQ (OSS), i første spørsmål, refererer de til «Movement Strategy» og «Movement Charter», begge som egennavn. Vet noen om det er noen av disse som har etablerte navn på norsk? Hvis jeg søker på de på Wikimedia-siden så får vi infosider, men ingen av de er oversatt til norsk. (Hvis vi finner gode navn på disse to på norsk, kan vi eventuelt også starte de tilhørende infosidene ... ihvertfall gi de norske navn.) Mewasul (diskusjon) 19. nov. 2023 kl. 19:24 (CET)

Jeg er ikke i stand til å finne akkurat den teksten du viser til. Men jeg har i den øvrige oversettelsen vist til "movement" som "Wikimedia-bevegelsen". Jeg har i oversettelsen av de øvrige tekstene hyppig brukt oversettelsen til tysk som en hjelpeside, fordi det er et germansk språk, slik som vårt. Når har de opprettholdt bruken av de engelske begrepene, og når har de brukt sitt eget språk, bare som et test-spørsmål. Der taler de om "Wikimedia-Bewegung". Én løsning vil vel derfor være "Wikimedia-bevegelsens strategi".

I tilfeller av typiske lånord som "charter" åpenbart er, ser jeg ofte på naob.no. Den viser i dette tilfellet at dette opprinnelige engelske (og før det franske) ordet er blitt et norsk ord. "Wikimedia-bevegelsens charter", eller noe slikt, bør derfor kunne brukes. Til overveielse. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. nov. 2023 kl. 09:29 (CET)

Takk for innspill! :) OSS finnes her, og de spesifikke hjelpesidene her: Movement Charter og Movement Strategy. Tysk er litt tvetydig her; de har oversatt ordet i det første eksempelet, men ikke det andre.

Ordet «charter» var nytt for meg på norsk, men det virker jo kurant! Kanskje vi kan gå for «Bevelgelsens charter» og «Bevegelsens strategi», eventuelt «Bevegelsecharteret» og «Bevegelsestrategien»? Ordet Wikimedia er ikke med i noen av de opprinnelige titlene her, så jeg tror ikke jeg ville tatt det med på norsk heller. Mewasul (diskusjon) 20. nov. 2023 kl. 14:41 (CET)

Støtter "Bevegelsens strategi" og "Bevegelsens charter". "Charter" er vrient å oversette, ettersom det ikke er avklart hva slags organisasjonsstruktur (evt. mangel på struktur) som dokumentet skal gjelde for. Så ord med betydning nær "statutter" kan ikke brukes. "Charter" er passende upresist på norsk! Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 20. nov. 2023 kl. 14:47 (CET)

@Mewasul Bra, da er vi vel kanskje enige om at vi faktisk oversetter ordet Movement til bevegelse, som er et norsk ord med de samme ulike betydninger. Jeg kan godt fjerne presiseringen Wikimedia der jeg har brukt det i UAK og tilsvarende i retningslinjene for håndhevning. Det er jo uttrykk for en mer konsekvent oversetter-disiplin! Kanskje har det et øyeblikk virket litt pretensiøst for meg (og den som har oversatt kodeksen til tysk) at det kun finnes én bevegelse. Charter betyr bare papir, dokument, men brukes om regler av høy rang, for eksempel FNs charter. Charterreise er en reise der alt er klarlagt på forhånd. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. nov. 2023 kl. 15:15 (CET)

Da har jeg opprettet Bevegelsens charter og Bevegelsens strategi, og oversatt første avsnitt på hver av disse, samt rettet opp oversettelsen på OSS-siden. @Trygve Nodeland: Jeg skal holde øynene åpne for eventuelle charterreiser som måtte forekomme :) :) Mewasul (diskusjon) 21. nov. 2023 kl. 15:34 (CET)

«...can be permissible...»

Det står «If no such enforcement structure exists, then an appeal to the U4C can be permissible.» Jeg har oversatt den siste leddsetningen til «vil tiltaket kunne påklages til U4C», altså en absolutt klagerett, men jeg er ble likevel usikker. Skulle det vært «kan være tillatt»? Det gir i så fall ingen mening, for da vet vi jo ikke hvor man kan klage. Lokalt kan man opprette klageordninger der en lokal bruker blir klageorgan, men de to ordningene er ikke knyttet direkte sammen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. nov. 2023 kl. 10:09 (CET)

Prematurt spørsmål, stilles på vent. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. nov. 2023 kl. 10:17 (CET)

Korrektur

@Jon Harald Søby, Elisabeth Carrera (WMNO), Mewasul: Nå er det vel ikke mer å oversette på UAK eller retningslinjene for håndheving. Jeg har gjort noen endringer for å få en lik begrepsbruk i de to dokumentene. Det finnes en funksjon som kalles korrektur, men ettersom jeg har oversatt så mye av dette, tror jeg ikke det er jeg som skal gjøre den jobben. Hva som skal gjøres etter dette, vet jeg ikke. --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. des. 2023 kl. 15:56 (CET)

Unngå tabeller (?)

Hei, jeg har blitt oppmerksom på at tabeller skaper trøbbel for alle blinde og svaksynte som er avhengige av digitale hjelpemidler for å lese tekst på nettsider. Norges Blindeforbund oppfordrer derfor til å unngå tabeller helt og holdent: «Unngå bruk av tabeller for visuell layout» (sitat fra nettsiden https://www.blindeforbundet.no/universell-utforming/digital-informasjon). Dette tror jeg kanskje vi i "wikisamfunnet" ikke er tilstrekkelig oppmerksom på? I "sportsartiklene" tror jeg kanskje det er vanskelig å komme bort fra tabeller for de som legger inn kampstatistikker o.s.v., men for eksempel verkslister, filmografier, bibliografier har vi jo allerede mange av (flest av?) uten tabell, og vi burde vel kunne innføre som en norm at slike oversikter skal være tabellfrie? (Kanskje jeg burde lagt dette innlegget inn på Tinget?) Jeg viser også til hva Tilsynet for universell utforming av ikt (som ser ut til å være underlagt Digitaliseringsdirektoratet, men dette må jeg grave i, ref. rødlenke) sier om tabeller: https://www.uutilsynet.no/veiledning/tabeller/225 - ingressen på den nettsiden lyder:

«Tabeller skal utelukkende brukes til å presentere data, og ikke for å styre layout og utseende. Riktig bruk av tabeller er avgjørende for at informasjonen blir tolket riktig av hjelpemiddel og brukeren klarer å tolke kompleks informasjon.»

På dagens bokmåls-Wikipedia brukes vel tabeller ganske ofte primært for å styre layout og utseende? Burde vi kanskje ha en retningslinje for når tabeller skal/ikke skal brukes, f.eks. på Hjelp:Tabeller? (Dette med å unngå tabeller er noe jeg har tenkt på innimellom, men det ble mer present i hodet mitt da jeg nå i kveld oppdaget av vi plutselig har fått en liten, viltvoksende forekomst av lister over stortingsrepresentanter herfra og derfra - som alle er ganske uoversiktlige og i strid med gjengs Wikipedia-oppsett, men bidragsyteren har i det minste ikke brukt tabeller ... (mager trøst, men dog). Annelingua (diskusjon) 8. nov. 2023 kl. 21:26 (CET)

Kanskje Haros, Kjetil_r eller Jon Harald Søby kan si noe om dette? Ulflarsen (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 12:06 (CET)

Takk, @Ulflarsen! Jeg burde jo ha tenkt på å pinge noen som erfaringsmessig har peiling på "koding og sånt". :) Annelingua (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 12:09 (CET)

W3 har litt å si om dette også, men det går igjen i 'bruk de kun til rene data, ikke til presentasjon'. Med det sagt tror jeg ikke det er helt til å komme unna i listeartikler, siden uten de blir listene altfor vanskelig å lese ellers. Det er mye data i de tilfellene. Mye av problematikken der kan også gjøres bedre vet at tabellene er riktig formatert og tagget, så en som bruker skjermleser kan navigere de lettere. Men hjemmebakt styring av layout er et herk uavhengig av om man bruker skjermleser eller ikke, siden det lager ofte tull på mobilvisning også, eller noen ganger bare på en annen skjermstørrelse enn det den som gjorde formateringen har, så det er noe vi fint kan kvitte oss med ganske så ofte.

enwp har også litt av hvert på en:Wikipedia:Manual of Style/Tables, en:Wikipedia:Manual of Style/Accessibility og en:Wikipedia:Manual of Style/Accessibility/Data tables tutorial. Telaneo (Diskusjonsside) 10. nov. 2023 kl. 13:01 (CET)

Har vi noen spesifikke eksempler på hvor tabeller er brukt til presentasjon og ikke kun for å vise data? Jeg er enig i at tilgjengelighet bør være first and foremost, jeg skulle bare likt å se eksempler. EdoAug (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 13:06 (CET)

EdoAug, biografien Anders Baasmo er ett eksempel på at tabell er brukt kun til presentasjon; scroll ned til både "Utmerkelser/priser" og "Filmografi (TV og film)". Det finnes en god del artikler med rollelister og filmografier som er satt opp i en tabell, og e.m.m. er dét en tabellbruk som med fordel kan unngås (i hvert fall i de aller fleste tilfellene). Annelingua (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 20:03 (CET)

@Annelingua: Nei, da har du misforstått. Sånn det brukes i Anders Baasmo er helt kurant, og det er overhodet ikke noe gærent med det.

Et eksempel på tabellbruk som derimot kun er for layout er det som kommer fra {{multicol}} & co, som feilaktig brukes for å putte ting inn i kolonner. Ta for eksempel et titt på Hymne til friheten (permanent lenke), hvor de tre versjonene av sangen er satt ved siden av hverandre ved hjelp av en tabell. Du ser kanskje ikke at det er en tabell en gang, men den underliggende HTML-koden er en tabell, og det er det både Blindeforbundet og W3C advarer mot, og som vi bør unngå. Jon Harald Søby (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 23:12 (CET)

Noen andre eksempler fra Spesial:Lenker hit/Mal:Multicol:

• I Verdenscupen i alpint 1968/69 (permanent lenke), og i en rekke andre tilsvarende artikler, har vi tre helt kurante tabeller som står ved siden av hverandre i avsnittene Utfor, Storslalåm og Slalåm, fordi noen syns det ser fint ut. Men de står ved siden av hverandre fordi hver av de – igjen, kurante – tabellene står inni en usynlig tabell. Hvis man gjør vinduet tilstrekkelig lite ser det da slik ut, og det er ikke tilgjengelig for noen som helst. (Før noen spør: Det ser bedre ut på mobilversjonen enn det der, fordi utviklerne våre heldigvis er smarte og har tatt høyde for sånt, men det gjør det ikke til en grei måte å bruke tabeller på for det.)
• I Håkon Kornstad (permanent lenke) er avsnittet «Diskografi» en tabell med to celler, fordi noen sikkert syns det så finere ut enn om avsnittet var høyt. Det ser jo finere ut, men logisk sett er det ikke noe tabulært over den lista.
• I Roserittet (permanent lenke) er faktisk hele artikkelen fra og med rett under overskriften «Vinnere» en tabell med éi celle. Det hadde vel ingen trodd? (Grunnen er at noen har brukt {{multicol}} i den tro at den fungerer på samme måte som {{kolonner}}.

Jeg kan fortsette, men det er kanskje ikke noen vits i? Uansett, jeg håper disse eksemplene gjør det tydeligere hva slags tabellbruk man bør unngå.

Så:

• Bruke tabell for å framstille informasjon på en ryddig måte? Y Helt greit!
• Bruke tabell fordi du syns det er finere om ting står ved siden av hverandre/i kolonner? N Ikke greit.

Jon Harald Søby (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 23:30 (CET)

OK, jeg er med på den, @Jon Harald Søby, takk for presiseringen; tidlig på 2000-tallet lærte jeg selv (på Høgskolen i Oslo og Akershus ...) å holde styr på innhold med usynlige tabeller, altså på alle nettsider vi satte opp. Jeg har forlengst sluttet med slik tabellbruk, bare så dét er sagt. ;) Men jeg misforstod ganske riktig Blindeforbundets/Tilsynet for universell utforming av Ikts advarsel, jeg trodde alle tabeller skapte problemer.

Når det gjelder filmografier o.l. som i Anders Baasmo-artikkelen, mener jeg likevel at tabellbruken er unødvendig; den stykker opp informasjonen slik at man ikke får flyt i lesingen, og det bryter med hvordan filmografier (og rollelister o.l.) blir presentert i et stort antall (de fleste???) andre biografier på bokmåls-Wikipedia. Dessuten gjør tabellene det litt mer plundrete å korrigere og oppdatere filmografier (o.l.) - det lar seg absolutt gjøre, men man blir tvunget til å bruke mer tid på f.eks. å rette en skrivefeil, legge til en ny film, eller bytte ut en død referanse. Derfor er jeg fortsatt tilhenger av å unngå tabeller i slike tilfeller, men det er godt å vite at de i alle fall ikke skaper problemer for blinde og svaksynte! Annelingua (diskusjon) 15. nov. 2023 kl. 10:33 (CET)

En del bruk av {{Col-break}} og lignende går sikkert i den kategorien. Jeg har sett mange punktlister med 10-20 items, hvor noen bruker {{Col-break}}, en hjemmelaget tabell, eller lignende malverk, for å forhindre lista i å gjøre at man må scrolle nedover siden like mye. Hvis listen er kjempelang, er en bedre løsning uansett {{Kolonner}}, men da er man oppe i noen.

Se for eksempel denne revisjonen av Sarpsborg#Severdigheter. Hva var poenget med å splitte opp lista over to kolonner her igjen? Telaneo (Diskusjonsside) 10. nov. 2023 kl. 13:14 (CET)

Så {{Kolonner}} er OK? Er det noen testtilfeller vi kan gjøre for å sjekke om tilgjengeligheten er der? Hvordan kan vi sikre at en side framstilles ålreit for personer som bruker hjelpemidler? EdoAug (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 13:16 (CET)

{{kolonner}} bunner ikke ut i <table> og de andre relevante tagene i HTML-en. Kolonnene den lager er ved hjelp av litt fancy CSS/JS, noe en skjermleser burde takle bedre (se for eksempel hvis du skrur av JS i nettleseren, så får du bare en lang kolonne). Telaneo (Diskusjonsside) 10. nov. 2023 kl. 13:23 (CET)

Feks for lister over utgivelser og spor på album er det vanlig med punktlist, feks Tove Bøygard. Men diskografier med flere opplysninger finnes en del tabeller feks Bob Dylans diskografi, tror det er vanskelig å unngå tabell med mange/strukturerte opplysninger for hvert item på listen. Hilsen Erik d.y. 10. nov. 2023 kl. 18:33 (CET)

Se også Lea Myrens filmografi. Det er vanskelig å gi alle disse opplysningene på en ryddig måte (uten tabell). 12u (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 19:00 (CET)

Det er jo ønskelig at det skal være leselig for alle, inkludert blinde og svaksynte. Hvordan løser vi dette? 12u (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 19:01 (CET)

Bare for å gjenta meg selv fra nedenfor: Tabeller som de er brukt i disse artiklene er absolutt ikke noe problem i det hele tatt. En god tommelfingerregel er at når vi bruker class="wikitable" for at en tabell skal se fin ut, så er det helt innafor å bruke tabeller. Jon Harald Søby (diskusjon) 11. nov. 2023 kl. 11:06 (CET)

Jeg er ganske enig med deg her. Med tre opplysninger (år, film/serie, rolle), så skal det vel fint gå an å bare bruke en simpel punktliste (* Film (1977) .... Hovedfigur, også videre nedover lista) men når det begynner å renne over i merknader fordi de bare var med i enkelte sesonger eller episoder, cameoopptreden, at de også var regissør i det ene og det andre, og hva nå enn annet, så klarer jeg ikke å se en greit lesbar løsning til det (å pøse på med {{efn}} er tvilsomt en bedre løsning, og det og andre løsninger blir antagelig bare verre jo flere tilsvarende kolonner man vil ha med). Referanse går an å bare slenge på enden av hver linje i en enkel punktliste, men krever fort sin egen fullstendige kolonne når man først er i gang med en tabell også. Denne typen standardformat er å finne i massevis i en:Category:Actor filmographies, nettopp fordi det skal så lite til for å renne over i at det blir for mye data til å presentere uten mer struktur. Telaneo (Diskusjonsside) 11. nov. 2023 kl. 09:55 (CET)

PS: Jeg er usikker på hvor de legger grensen for data og presentasjon her. I gode gamle dager var det ikke uvanlig å la hele nettsiden mer eller mindre være ett table, som er et virkelig herk å navigere hvis man bruker skjermleser, og mer eller mindre et direkte misbruk av funksjonaliteten som tables skal gi. Dette fenomenet er dødt på alle nettsider laget etter sikkert 2005 (sikkert enda tidligere). Jeg vet ikke om det er dette spesifikt de ønsker å unngå, eller om tables generelt er et herk, eller en mellomting at den gamle måten var et herk, og at tables generelt er mindre lesbare enn man gjerne skulle ønske, men forsåvidt greie. Gitt eksempelene gitt av Tilsynet for universell utforming av ikt, så tviler jeg på at våre listeartikler er spesielt problematiske (sikkert noe lister med sine problemer, men jeg tviler på at de har noe imot den grunnleggende ideen bak mesteparten av de vi har), men slikt er vanskelig å være sikker på uten å ta en prat med noen der borte eller sende en e-post. Telaneo (Diskusjonsside) 10. nov. 2023 kl. 13:08 (CET)

Ja, det er nettopp dette med å bruke tabeller for layout som du beskriver her som er problematisk. Tabeller i listeartikler o.l. er ikke problematisk i det hele tatt, det er jo nettopp det tabeller er ment å brukes til.

Vi har luka ut de verste eksemplene på tabeller til layout hos oss (det verste eksempelet var forsida fram til 2020), men det er fortsatt en del som gjenstår. Blant annet er layouten på Wikipedia:Utmerkede artikler & co tabellbasert, det samme er {{navboks}} (kanskje berettiget, iom. at de ofte har tabell-lignende oppsett når det er undergrupper) og {{mbox}} & co (ikke berettiget i det hele tatt; disse har vi fra enwiki, men det er ikke noe problem i å tilpasse den lokalt hos oss). De fleste portalene (kanskje alle?) har også tabellbasert layout, men jeg tror ikke det er bryet verdt å gjøre noe med dem. Jon Harald Søby (diskusjon) 11. nov. 2023 kl. 11:05 (CET)

Det siste skyldes kanskje at vi er i ferd med å fase ut portalene? Vi bør kanskje også ha utfasing av design-motiverte tabeller på arbeidslisten, selv om de ligger utenfor de mest besøkte sidene? Jeg sier bør, for jeg er ikke i stand til å gjøre noe med dette. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. nov. 2023 kl. 11:31 (CET)

Ja, men det er relativt mye jobb, og iom. at ingen ser ut til å egentlig bry seg om portaler, så syns ikke jeg det er verdt å bruke tid på det. Men om noen føler seg kallet så er de selvsagt hjertelig velkommen til å gjøre noe med det. 😊 Jon Harald Søby (diskusjon) 11. nov. 2023 kl. 17:43 (CET)

Jeg har lagt inn CSS-klassen ugrei_tabell i {{multicol}} og {{col-begin}}, sånn at man kan kopiere inn følgende i sin personlige CSS for å utheve disse tabellene (som ikke bør være tabeller):

.ugrei_tabell, .ugrei_tabell td {
  border: 3px dashed red !important;
  border-collapse: initial !important;
}
.ugrei_tabell::before {
  content: "Denne tabellen følger ikke universell utforming. Fiks den!";
  display: block;
  font-weight: bold;
  color: red;
}

Legg det inn og besøk så noen sider på fra Spesial:Lenker hit/Mal:Multicol og Spesial:Lenker hit/Mal:Col-begin for å se hva jeg mener. Hvis det som står inni en slik tabell er ei punktliste så er løsninga så enkel som å gjøre ei slik endring. Jon Harald Søby (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 23:54 (CET)

Det er ganske lenge siden det ble ryddet i bruk av tabeller for visuell layout. Noe er igjen, hovedsakelig maler for navigasjon. Det er (eller var) en del hjemmesnekra ad-hoc tabeller inne i artikler, disse er ofte svært vanskelig å navigere for blinde og svaksynte. 2001:4644:13BE:0:BCCD:2771:5290:24C7 1. des. 2023 kl. 13:43 (CET)

Jeg hitsetter dette innlegget fra Brukerdiskusjon:84.215.53.142, siden det virker relevant for denne tråden. Asav (diskusjon) 22. nov. 2023 kl. 16:17 (CET)

Hei!

Det har seg sånn at jeg er blind, og bruker skjermleser på PC-en, og med denne er det svært vanskelig å navigere i tabbeller.

Jeg skulle derfor bare si at jeg helst ikke har lyst til å bruke tabeller som et virkemiddel.

Hilsen 84.215.42.153 84.215.53.142 22. nov. 2023 kl. 16:01 (CET)

«How Wikipedia Became the Last Good Place on the Internet»

For de spesielt interesserte! Asav (diskusjon) 16. nov. 2023 kl. 16:08 (CET) Rule Ambiguity, Institutional Clashes, and Population Loss: How Wikipedia Became the Last Good Place on the Internet

Takk @Asav, dette er interessant, feks:

"...content on the English Wikipedia shows a clear trend from language that legitimizes fringe positions to language that delegitimizes fringe positions. Newer articles tend to adopt language from the anti-fringe categories at their creation, whereas older articles tend to adopt language that is more fringe-normalizing at their creation. None of the articles move in a direction where they become more fringe-normalizing."

[fra konklusjon] "Whereas Wikipedia used to normalize and lend credence to pseudoscience, conspiracy theories, and fringe rhetoric, it has over time become firmly anti-pseudoscience and anti-conspiracy theories."

Hilsen Erik d.y. 16. nov. 2023 kl. 22:40 (CET)

Ganske interessant. Denne utviklingen speiler vel egentlig fenomenet internett generelt, som tidligere var et episenter for ulike typer motkrefter, men som med tiden har utviklet seg til tvert i mot å bli et av autoritetenes viktigste verktøy til å kvele alle tilløp til motstand. --185.16.167.5 24. nov. 2023 kl. 18:48 (CET)

Fødselsdato og fødested i biografier

Hei! Bruker:12u har gjort meg oppmerksom på en endring av Stilmanualen, som har gått meg helt hus forbi... Nemlig utelatelsen av fødselsdato og fødested i en biografis ingress! Trodde brukeren først forsøkte å bestride nøyaktigheten av dato eller sted, da redigeringsforklaringen kun var: «kortet ned». Men etter tilbakestilling, lenket deretter brukeren til den oppdaterte stilmanualen. =) Jeg har noen betraktninger i denne anledning:

1. Øk bevisstgjøringen av denne radikale stilendringen: Ingen av de andre større Wiki-ene jeg har sjekket har utført denne endringen, så det ser også ganske unaturlig ut for en WP-veteran (til man forhåpentligvis blir vant til dét).

Ser at dette ble avgjort/diskutert i starten av 2021, i mellomtiden har jeg opprettet hundrevis av artikler uten å ha plukket opp denne endringen – burde kanskje legges inn med rød skrift i redigeringsvinduet i en periode?

2. Kjør en bot for å endre eksisterende artikler: Vanskelig å plukke dette opp når de større biografiene våre ikke en gang er endret, se f.eks. Boris Jeltsin og Barack Obama.

Når jeg var aktiv på en:WP for godt og vel 10 år siden, ble det avgjort å avlenke fødselsdato i ingress. Det ble da kjørt en bot som ryddet opp i alle deres artikler – dette bør også gjøres her i så fall.

3. Lenk til stilmanual ved manuell fjerning av dato/sted: Anbefaler at det da lenkes direkte til Stilmanualen i redigeringsforklaringen, ved fjerning av slik informasjon – for å unngå forvirring og mulig redigeringskrig.

4. Skal informasjon om fødselsdato og fødested kun hentes fra Wikidata nå? Denne endringen gjør at de fleste artiklene våre vil miste all informasjon om fødselsdato og fødested, og gjør oss fullstendig avhengig av Wikidata.

...er jeg den eneste som ikke var klar over denne endringen? Fant ingen avstemming, men antar at det var konsensus om dette og at jeg derfor bør endre praksis? Mvh. lil2mas (diskusjon) 21. nov. 2023 kl. 00:26 (CET)

Utdypende info med referanser om fødselsdato og fødested og eventuelt oppvekst kan legges i eget utdypende avsnitt. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 21. nov. 2023 kl. 07:20 (CET)

Hovedargumentet da dette ble diskutert var «prinsippet om at grunnleggende opplysninger kommer så tidlig som mulig uten for mye forstyrrende detaljer». Det er nemlig kun åpningssetningene som er blitt endret; utdypende informasjon om fødsel og død kan fremdeles legges inn i artikler slik Migrant skriver i egne avsnitt (se f.eks. «Frank Sinatra»). 12u (diskusjon) 21. nov. 2023 kl. 07:23 (CET)

Jeg mener fortsatt nøyaktig fødselsdato er en essensiell informasjon som hører hjemme først i ingressen. Dette er en endring til det verre. Asav (diskusjon) 21. nov. 2023 kl. 11:03 (CET)

Ikke glem at majoriteten av Wikipedia-lesere bruker mobilenhet. Kun én av våre 100 mest besøkte artikler forrige måned hadde flere visninger på desktop enn mobil. Nøyaktig fødselsdato, fødested, dødsdato og dødssted kan lett bli 4–5 linjer på en mobilenhet, noe som er unødvendig mye forstyrrende detaljer, særlig når detaljene uansett er tilgjengelig i infoboks, og gjerne også egne avsnitt. 12u (diskusjon) 21. nov. 2023 kl. 15:31 (CET)

Hei @12u. Jeg ser at du går gjennom og endrer i tråd med dette. Det er sikkert OK, men jeg ville ikke gjort det til prioritert oppgave. Og pass på at barnet ikke forsvinner ut med badevannet. Hilsen Erik d.y. 25. nov. 2023 kl. 16:14 (CET)

@Theilert Da vi etablerte stilmanualen for mer enn 15 år siden, hadde vi verken infobokser eller Wikidata. I dag ser vi at de biografiske nøkkeldataene best kan samles (og eventuelt drøftes) i infoboksen, mens åpningssetningen bør brukes til å oppsummere personens virksomhet. Denne redigeringen i artikkelen om Leonid Bresjnev er et godt eksempel på hvordan åpningen i en biografi gjøres mer fokusert.

Jeg er enig i at det er viktig å forankre biografier i tid og rom. Men det er sjelden avgjørende for forståelsen av en person om de er født i mars eller april, og vi har mange eksempler på at fødestedet alene kan gi et feil inntrykk av livsløpet. (Jeg har pleid å vise til Jens Johannessen (født i Orkanger av foreldre bosatt i Skaun, fra 2-årsalderen oppvokst i Selbu) som case, og kan supplere med Berge Kringlebotn som var østfolding i sine tre første år.) Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. nov. 2023 kl. 12:46 (CET)

"Æ har ei forti'" - som Wikidata-skeptiker. For meg er det egentlig ikke lengre så mye å gjøre seg avhengig av Wikidata, i negativ forstand, som å utnytte mulighetene. Infoboksen og biografien henger nå sammen som kopp og skål. Det er ikke lengre et spørsmål om å klare seg uten. De opplysningene som kommer ved å gjøre bruk av infoboksene er det, slik mange mener, ikke nødvendig å gjenta - i sin helhet. Men, de bør kunne endres i boksen, dersom det som kommer fra Wikidata ikke er "naturlig". Nåværende navn på personenes fødebyer bør kunne byttes ut med datidens, for eksempel. Hovedforfatteren kan gjøre det på gammelmåten dersom hen vil det. Men det er laget en åpning for å gjøre det annerledes. Du gjør som du vil, er det ikke herlig? En tilleggsverdi til at artikkelen blir kortere, er at man kan skrive ingressen på en bedre måte - når forholdene ligger til rette for det. Ingressen behøver ikke lengre fungere som et kartotekkort på biblioteket, for infoboksen har overtatt den funksjonen. Ingressen kan brukes til å pirre publikum til videre lesning. Det går langsomt, men det går riktig vei. Begge deler er bra. Trygve Nodeland (diskusjon) 21. nov. 2023 kl. 13:11 (CET)

Jeg leser diskusjonen fra 2021 og ser noen mulige modifiserende punkter der: 1) Det som står i stilmanualen og hjelpefila for biografier, er anbefalinger, ikke pålegg. Det er fortsatt lov å skrive på gammelmåten – og det er lov for andre å endre det. 2) Det er ikke tenkt at en skal gjøre et større arbeid for å endre ingressen på eldre artikler. 3) Personopplysninger (som fødselsdato osv) bør fortsatt stå i artikkelen, også om de finnes i en infoboks, men det er en fordel om de plasseres som brødtekst i en egen seksjon. Det kan vel tyde på at i svært korte artikler (uten seksjonsinndeling), så er det ok med detaljerte persondata i startsetninga. Som konklusjon ender jeg opp med at hovedpunktet i endringa fra 2021 var at det ikke lenger er ansett som «nødvendig» å ha med detaljene i startsetninga, dersom det finnes et mer funksjonelt sted i brødteksten å plassere dem. (Jeg er for øvrig ikke skeptisk til Wikidata, men derimot til infobokser). Hilsen GAD (diskusjon) 21. nov. 2023 kl. 13:28 (CET)

Støtter det GAD skisserer, det er det pragmatiske her. I tillegg til at åpningssetningens født/død som regel er forenklet til årstall, er detaljer om varianter av navnet og skrivemåter med ulike alfabet/tegnsystem flyttet til note eller egen seksjon. Til sammen har dette gjort introen penere, enklere og klarere, samtidig som vi bevarer dybde og detaljer. Se feks Hauk Buen som jeg akkurat mekket på. Hilsen Erik d.y. 21. nov. 2023 kl. 15:09 (CET)

Med den nye måten å gjøre det på kan vi få frem og kildebelegge viktige nyanser om historiske navn og historiske grenser, såvel som født/død. Se feks Benjamin Ferencz. Hilsen Erik d.y. 21. nov. 2023 kl. 15:17 (CET)

Ånden er ute av flasken. Wikidata er kommet og det samme er infoboksene. Infoboksene utvikler seg stadig, og blir mer og mer avanserte. Se bare på kartene som henter elveløp og kommunegrenser fra Wikidata. Den som vil 1) skrive bedre ingresser og 2) sikre kvaliteten på de faktaopplysningene som sto der før, bør gjøre det via Wikidata og infobokser. Ikke lengre ned i brødteksten. Men også infobokser må kvalitetssikres. Uriktige opplysninger som kommer fra Wikidata, må kunne stenges ute fra Wikipedia. (Bare husk at uriktige opplysninger på Wikidata ikke skal strykes der, men merkes som uriktige). SNL bruker infobokser. Men de har ikke hele verden som leverandør av faktaopplysninger til Wikidata. Det er nok bare et tidsspørsmål før de tar i bruk Wikidata. Trygve Nodeland (diskusjon) 21. nov. 2023 kl. 16:00 (CET)

WD og infobokser skal vi bruke, det er fantastisk til sin bruk, men WD er "stivt", det er ikke rom for å utdype og nyansere. Og WDs svake punkt er kilder. Hilsen Erik d.y. 21. nov. 2023 kl. 16:20 (CET)

Takker for svar og tilbakemeldinger. =) Misforstå meg rett, jeg er stor tilhenger av Wikidata og vet at dette er fremtiden.
Jeg har bare fått inntrykket her på no:WP, at man vil beholde muligheten til uavhengighet – noe man mister ved slik fjerning.
Forstår jeg det riktig at Petra Simon ikke trenger å nevne fødselsdato og fødested – ettersom dette finnes i infoboks?
...eller må dette da nevnes i en senere setning: etternavn (P734) ble født fødselsdato (P569) i fødested (P19).
Vil bare være sikker før jeg fortsetter. =) På forhånd, takk. Mvh. lil2mas (diskusjon) 21. nov. 2023 kl. 20:59 (CET)

Jeg mer at svaret på ditt spørsmål i uthevet skrift er: jepp! Det vanlige nå er å nevne fødselsår, eventuelt også dødsår. Men om du har kilder for dette, vær så snill å legge det inn også på WD slik jeg akkurat nå gjorde, så vil resten av verden få vite når Petra er født også. Wikidata er ikke svak på kilder. Vi er svake på kilder. Vi får det Wikidata vi fortjener. Trygve Nodeland (diskusjon) 21. nov. 2023 kl. 22:27 (CET)

Russland i internasjonale mesterskap 2021

For noen dager siden ble flere flagg på commons slettet. Se c:Commons:Deletion_requests/Files_in_Category:SVG_flags_of_Russia. Hvordan håndterer vi det på denne språkutgaven for aktuelle mesterskap i denne kategorien Kategori:Internasjonale mesterskap i 2021 ? Pinger @Løken, Knuteinar2309, Theilert, Slangore:, men tar gjerne imot innspill fra andre interesserte også. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 22. nov. 2023 kl. 17:21 (CET)

Kanskje man skulle kunne lage generiske «flagg» med tre bokstavskodene, noe liknende c:File:ANA_flag_(2017).svg? En annen sak er om de opprinnelige flaggene i det hele tatt skulle blitt slettet. Mvh Knuteinar2309 (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 15:44 (CET)

Infoboks parti

Infoboks parti er mange steder utfylt manuelt med aktuell representasjon i diverse politiske forsamlinger. Det er en krevende oppgave å vedlikeholde disse opplysningene. Ville det vært en god ide å hente informasjonen i WD-elementet seter i lovgivende forsamling (P1410) til denne infoboksen. Hvis ja, er det noen kunne tenke seg å gjøre det? Trygve Nodeland (diskusjon) 23. nov. 2023 kl. 10:39 (CET)

Tyde håndskrift i koreespondanse fra 1920-tallet

Hei, jeg lurer på om noen kan tyde skriften på koreespondanse i håndskrift fra 1920-tallet? Det er side 1 og 2 Url: https://mediearkiv.drammen.kommune.no/fotoweb/archives/5013-Byarkitekten/Folder%201/MD/Video/Drammen32871.pdf.info TigerfraMars (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 04:09 (CET)

Her er et forsøk, vet ikke hva det ordet "skedd" betyr eller hvem som har undertegnet på vegne av formannskapet.

vh 64.28.20.108 24. nov. 2023 kl. 09:38 (CET)

Det var veldig underlig. Forstår ikke hvordan det henger sammen med temaet på katalogen. "Korrespondanse vedrørende byvåpen og utforming av byflagg." TigerfraMars (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 10:41 (CET)

Antakelig feilarkivert vh 64.28.20.108 24. nov. 2023 kl. 14:15 (CET)

Til Drammens Formandskap, her.

Da det efter sist avholdte møte i saken ang. slagtehus for Drammen, ser ut som denne sak foreløbig ikke blir aktuel, maa Drammens slagterborgere ansøke det ærede formandskap om snarest at sørge for en forbedring av pladsen omkring vor stadsvægt, da denne er yderst slet. Det forekommer daglig klage fra publikum, om de høist usanitære forhold, baade med hensyn til løse hunde, støv og regn. Vi hadde tænkt os bare en reisning av et skedd iflugt med en av stadsvægtens vægge, dog saa brett, at man kan kjøre gjennom sammen med sine lass. -

Da dette er av meget stor betydning og nytte for os slagterborgere, kunde det muligens ogsaa ventes litt økonomisk støtte fra denne stand.-

I haab om, at det ærede formandksp snarest tar sig av denne sak tegnes

Ærbødigst for Drms. Slagterborgere

Ludv. Thielemann

Sendes hr. byarkitekten til utredning idet det bedes konfereret med slagterborgnernes vedk. om saken

15.juni 1926

Redigering av mal

Når jeg prøver å redigere malen Europeiske Missiler (nederst i denne artikkelen) får jeg bare alternativet om å opprette en ny mal. Noen som kan forklare dette? Znuddel (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 14:47 (CET)

Navnet var spesifisert feil i malen. Jeg har korrigert. - 4ing (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 15:05 (CET)

Takker. Znuddel (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 16:57 (CET)

Nye kandidatartikler: Den franske motstandsbevegelsen og Den angelsaksiske krønike

Artikkelen Den franske motstandsbevegelsen er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Den franske motstandsbevegelsen.

Mvh Ulflarsen (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 18:29 (CET)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.

Artikkelen Den angelsaksiske krønike er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Den angelsaksiske krønike.

Mvh Ulflarsen (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 18:29 (CET)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.

Per Rasmus Haave - motstandsmann

Er det noen som kjenner til denne motstandsmannen?

Tenkte å legge til referanser i artikkelen om ham, men Google gir meg lite. Finner ham heller ikke i oversikten over mottakere av Krigskorset (listen er muligens ikke komplett?), som han står oppført med i artikkelen. Znuddel (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 07:26 (CET)

Listen skal være komplett, jfr. Krigskorset#cite_note-2. Minneordet i Moss Avis er tydlig på at det dreier seg om Krigskorset med sverd, men Haave er ikke nevnt i Gjems-Onstads bok over tildelinger. Jeg legger inn melding til brukeren som har opprettet artikkelen om vedkommende sitter på ytterligere dokumentasjon. - 4ing (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 09:00 (CET)

Fant noen utfyllende opplysninger i minneord og jubilantomtale fra Moss Avis noen år tidligere, som jeg har lagt inn i artikkelen. Jubilantomtalen sier også Krigskorset med sverd. Erik F. 28. nov. 2023 kl. 11:39 (CET)

Jeg tenker at forsvaret må ha en oversikt over hvem som har mottatt landets høyest rangerte utmerkelse, og at det bør være en tanke å sende en e-post om saken dit. Ulflarsen (diskusjon) 28. nov. 2023 kl. 13:36 (CET)

Er det ikke merkelig at kun Moss Avis har denne sensasjonelle opplysningen? Ikke litt, engang? Krigskorsutdelinger er/var statsrådutdelinger, de står nevnt i statsrådprotokoller. Det er nok fler enn meg og Ordensherre som har trålet disse for at artikkel og liste om Krigskorset skulle være så utfyllende som mulig, og for at bøkene om emnet ditto. (For de som har tilgang til NB utover de vanlige artiklene, les Øyene 16.1.2014. Det er visst fler enn meg som er skeptiske til denne "utdelingen") Pål N. (diskusjon) 28. nov. 2023 kl. 17:25 (CET)

Du er ikke alene om å tenke det. Som nevnt på diskusjonssiden har jeg nå sendt mail til Forsvaret og etterspurt informasjon. Znuddel (diskusjon) 28. nov. 2023 kl. 17:32 (CET)

..og der var henvendelse til Arkivverket sendt avgårde. Hvem tar Moss Avis? Ettsteds må de jo ha hentet opplysningene... Pål N. (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 01:12 (CET)

Å kontakte avisen, er sannsynligvis bortkastet tid. Artiklene er 30 og 40 år gamle, og begge er usignert. Det er ikke vanlig for journalister å anføre eller arkivere alt kildemateriale som brukes i en artikkel. Skal en journalist skrive en jubilantomtale, er den viktigste kilden jubilanten selv, og når det skal skrives et minneord, kommer tidligere omtale godt med. Avisene tar også imot innsendt stoff. Erik F. 29. nov. 2023 kl. 14:05 (CET)

Jeg har prøvd å bruke ingeniørutdannelsen som utgangspunkt for å finne ham, men så langt ikke lyktes. Jeg finner ikke noen Per Rasmus i kirkebøkene for Nore eller Uvdal, eller for den saks skyld på Nøtterøy. Det var ikke mange fødsler hvert år i Nore eller Uvdal, men det ble født en Halvard samme dag.[1] Det er et langskudd, men jeg stiller spørsmålet likevel: Er det feil navn vi ser etter? Erik F. 29. nov. 2023 kl. 14:55 (CET)

Per Rasmus Haave var sansynligvis født i Gjerpen i hht denne https://histreg.no/index.php/person/pd00000022788697 og denne https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000018322984. Gitt da at det er rette foreldre. Og da kan jo det være at etternavn er skrevet Hove i noen tilfeller? Pmt (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 15:32 (CET)

Det ligger også to dødsannonser på Historisk befolkningsregister fra Aftenposten, https://histreg.no/index.php/person/PFd00119111993M11017A. Datert 19og 20.11.1993. Pmt (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 17:46 (CET)

For ordens skyld. De fleste norske offiserer i hæren som var i Storbrittania under andre verdenskrig burde vært nevnt i http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011204079 ; Krigsskolen i London 1942-43 og http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070507029 ; Den norske hær i Storbritannia 1940-1945 Pmt (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 18:14 (CET)

En person med navn Per Rasmus Haave født 27.03.1922 https://media.digitalarkivet.no/view/43434/247 ble registrert i norsk krigsflyktning register ID (P5871) "S-6753: Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor" den 26.07.1944 med nr 29126. Alder 22 år Pmt (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 18:47 (CET)

Et, av flere, register over nordmenn som kom til Storbritannia finnes i digitalarkivet RA/RAFA-6952: Forsvarets Overkommando. 2. kontor. Arkiv 8.1. Mottakersentralen FDE og FO.II https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=&end_year=&tags%5B%5D=216&text=Storbritannia. Et annet arkiv, desverre lukket, er dette "Pbe: Flyktninger ankommet Storbritannia med fly fra Sverige". Pmt (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 19:38 (CET)

@Pmt: Bra, da har vi utelukket navneskifte. Jeg fant en dødsannonse for Idal Haave i Aftenposten 22. september 1970, der Per er nevnt som pårørende. Idal Haave bodde ved sin død på Tjøme, noe som stemmer med de opplysningene vi har om Pers oppvekst. Erik F. 29. nov. 2023 kl. 20:20 (CET)

Wikimedia Norge som høringsinstans?

I Regjeringens ukentlige oppdatering til meg (kan abonneres på) er det opplyst at åndsverkloven skal endres. Man tarifølge statsråden sikte på å "styrke rettighetene til opphavere og andre kunstnere, spesielt i møte med ny teknologi og grensekryssende tjenester". Wikipedia er normalt ikke rettighetshaver som opphaver. Men vi benytter oss av sitatretten som er en rettighet likestilt med opphavsretten. Det fremgår som kjent av åndsverkloven § 20 29 at

Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

Mitt spørsmål til @Elisabeth Carrera (WMNO) er om det ville vært et poeng for Wikimedia Norge å be om å være høringsinstans i slike saker. Hva de foreslåtte lovendringene eventuelt betyr for utøvelsen av sitatretten, kan være en innfallsvinkel.

Det vil ikke alltid være at man har noe å bemerke, men det ligger et læringselement i en slik mulighet. Til overveielse. Trygve Nodeland (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 11:49 (CET)

Wikimedia Norge burde gå inn for å få kodifisert retten til «fair use» på linje med amerikansk praksis. Asav (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 22:36 (CET)

Hei

Wikimedia Norge følger allerede opp dette. Et par EU-forordninger som er under implementering i Norge, er viktige for vårt felt. Jeg innledet dialog med Kommunaldep. om DSA, EU-forordningen om digitale tjenester, i sommer. Endringer i åndsverkloven har lenge vært ventet, og det er naturlig å pleie kontakt med Kulturdep. fremover. WMNO kommer nok til å sende høringssvar, men først må vi sette oss bedre inn i lovforslaget. Litt avhengig av forslaget kan det bli aktuelt for oss å sende svar sammen med andre organisasjoner. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 28. nov. 2023 kl. 11:42 (CET)

Takk for et godt og oppløftende svar. For å oppnå en automatisk plass på høringslisten kan det som du indikerer, være en like god strategi i første omgang å si hva man mener - gitt at man har noe å si. Eventuelt sammen med andre. Det virker som dette er i de beste hender. Vi som tar oss en tur på torget i løpet av formiddagen, blir gjerne orientert om arbeidet. Lykke til. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. nov. 2023 kl. 12:52 (CET)

Jeg håper et evt. svar fra WMNO blir forelagt det norske Wikimedia-samfunnet før det blir innlevert til høringsinstansen. Asav (diskusjon) 28. nov. 2023 kl. 23:19 (CET)

Kanskje vil det være et enda bedre forslag dersom samfunnet gir uttrykk for sin mening før foreningen avgir uttalelse? Det er jo et styre som skal bestemme seg, og da vil de kanskje høre hva folket har å si på forhånd. Dersom WMNO finner tid og anledning å kunne problematisere noen punkter, er det selvsagt fint. Ellers er pressemeldingen her: Pressemelding og høringsdokumentet her:Høringsdokument Høringsfrist er 15. mars 2024. Julen er reddet! Trygve Nodeland (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 16:06 (CET)

Enig. Asav (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 16:29 (CET)

Alle er hjertelig velkommen til å påvirke WMNOs interessepolitiske arbeid (som vil bli prioritert høyere enn i senere år) ved å melde seg inn og delta i foreningsdemokratiet. Det blir årsmøte i februar – detaljer er snart på plass, og info sendes ut om få dager. For å ha stemmerett på årsmøtet må man ha vært medlem i minst en måned. Utenom årsmøtet er det flott å få innspill per e-post til styret eller administrasjonen, på wikilunsj første torsdag i måneden (unntatt i desember) eller ved andre anledninger. Det er også flott at det er engasjement rundt åndsverkloven på bokmåls-Wikipedia, og jeg er sikker på at styret vil lese diskusjonstråder med stor interesse. Vi informerer løpende om alt arbeidet vårt, se lenker til SoMe og nyhetsbrev i footeren på nettsiden vår. Så følg gjerne med! Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 1. des. 2023 kl. 08:22 (CET)

Hvor finner man stoffet om WMNOs behandling av høringen på det nettstedet du lenker til? Asav (diskusjon) 1. des. 2023 kl. 10:06 (CET)

Du finner ingenting nå, men når vi har noe å informere om, bruker vi kanalene som er nevnt, eller e-post til medlemmene våre. Saker som styrebehandles, finner du gjengitt i referat fra styremøter. Noen ganger poster vi stoff på Tinget, Torget, Samfunnshuset eller Gáffestohpu. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 1. des. 2023 kl. 14:03 (CET)

Det er ikke noe særlig poeng i å lenke til en nettside når den ikke inneholder relevant materiale om dette emnet. Jeg har heller ikke mottatt noen e-poster (om dette eller noe annet) fra WMNO. Jeg regner med at et kommende høringssvar legges ut til kommentarer fra og bearbeidelse av Wikimedias faste bidragsydere. Asav (diskusjon) 1. des. 2023 kl. 16:29 (CET)

@Asav Hvis du er medlem i WMNO, har du mottatt nyhetsbrev og annet per e-post, med mindre du har reservert deg mot det. Styret og administrasjonen/jeg (etter styrets instruks) vil utforme og levere et høringssvar, dersom det viser seg å være hensiktsmessig. Det er verdifullt om du og andre ønsker å gi konstruktive innspill, og det kan, som nevnt, gjøres på mange måter. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 3. des. 2023 kl. 10:02 (CET)

Kunsthistorie, Farmasihistorie, og Buekorpsene

En del nettsteder har fått problemer i.o.m. ett dødsfall hos et involvert firma. Det berører bl.a. Kunsthistorie, Farmasihistorie, og Buekorpsene, som er brukt som referanse i en del artikler, i tillegg til rundt 300 andre nettsteder som også har gått ned. Hvis alt går greit (!) så kommer de opp igjen på ettervinteren. Det er en tråd i arkivet fra oktober 2023. 2001:4644:13BE:0:BCCD:2771:5290:24C7 1. des. 2023 kl. 13:54 (CET)

Upresise tidangivelser

Satt og trykket litt, uten mål og mening, og kom over en gammel Wikipedia:Konkurranser/Ukens konkurranse 2010-24 som tar for seg upresise tidsangivelser. Selve konkurransesiden var ikke det mest interessante, men her listes opp en del uttrykk som er upresise, og det som er interessant er vel mest det store antallet artikler som inneholder slike uttrykk. For å ta noen eksempler. Nesten 500 artikler inneholder frasenw ''er ventet'' eller "ventes", 850 inneholder "er planlagt", 1 600 inneholder "kommer til å" , 4 000 "nylig" og 700 "i det siste". Nå er det kanskje enkelte tilfeller slike uttrykk gir mening, men svært ofte gir dette ingen mening i en artikkel skrevet/oppdatert for mange år siden og om kort tid gir de ingen mening i artikler skrevet nå. Kanskje det skulle vært en dugnad eller kjørt noen konkurranser som har fokus på bare dette? Botkjøring tror jeg blir vanskelig på slike ting. TorbjørnS (ʦ) 1. des. 2023 kl. 19:38 (CET)

Dette forslaget støttes helhjertet. --185.16.167.5 1. des. 2023 kl. 19:41 (CET)

Jeg tror ikke en botkjøring alene løser problemet, men det er forsåvidt mulig å kjøre bot for å merke uttrykkene med {{når}} (eventuelt redusere botkjøringen til uttrykk som er tilnærmet garanterte å faktisk være problematiske), og i etterkant av den kjøringen, så har vi et klart spor vi kan følge. Telaneo (Diskusjonsside) 1. des. 2023 kl. 19:49 (CET)

Telaneos strategi høres bra ut. Upresise tidsangivelser er et utbredt problem, WP skal jo være tidløs. Hilsen Erik d.y. 1. des. 2023 kl. 20:29 (CET)

Tekst oppå hverandre

På kartet i artikkelen OBOS-ligaen 2023#Lagene og trenere står de siste bokstavene i «Sandnes Ulf» og de første i «Fredrikstad» oppå hverandre. Kanskje ikke all verden akkurat her, men det kan være andre sider med samme problematikk. Kronny (diskusjon) 2. des. 2023 kl. 18:51 (CET)

Dette kan nok variere fra en nettleser til den neste, og er sannsynligvis også påvirket av hvilke fonter man har installert på PC-en sin, samt hvor meget man har zoomet inn. (Hos meg virker det helt greit, f.eks.). Asav (diskusjon) 2. des. 2023 kl. 20:30 (CET)