Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wikipedia:TO)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015
Arkiv fra 2016
Arkiv fra 2017
Arkiv fra 2018
Arkiv fra 2019

2019

januar
februar


Rockens æresgalleri?[rediger kilde]

Bør ikke denne artikkelen, Rockens æresgalleri, flyttes til 'the hall's riktige navn, «Rock & Roll Hall of Fame», evt «Rock and Roll Hall of Fame», eller har den et offisielt/godt kjent norsk navn? Jeg har sett at den omtales som 'et rockens æresgalleri', som den selvsagt er, men heter den det? Jeg leste i John Lennon-artikkelen at han var innlemmet i Rockens æresgalleri, og tenkte straks på Rockheim her i Trondheim. Kjersti L. (diskusjon) 7. feb. 2019 kl. 08:29 (CET)

Ja, helt klart--Ezzex (diskusjon) 7. feb. 2019 kl. 09:49 (CET)
Rock and Roll Hall of Fame er et egennavn derivert fra Rock and Roll Hall of Fame Foundation, så da skal det skrives slik. – Toreau (diskusjon) 7. feb. 2019 kl. 09:59 (CET)
Takk for kjapp problemløsning, Ezzex! Kjersti L. (diskusjon) 7. feb. 2019 kl. 10:32 (CET)

Jeg skal ikke krangle på flyttinga. «Be bold» er en grei regel her. Men det kunne vært hyggelig om dere også venta på en respons fra hovedbidragsyteren. Jeg antar at de ivrige flyttere også sørger for å rette opp i de over 200 artiklene som nå har rød lenke. Hilsen GAD (diskusjon) 7. feb. 2019 kl. 12:01 (CET) Tilføyelse: Jeg ser at også kategorisystemet, som skilte mellom de som var innvalgt direkte og de som var innvalgt som medlem av ei gruppe, er ødelagt. GAD (diskusjon) 7. feb. 2019 kl. 12:05 (CET)

Jeg er i ferd med å rydde. Slapp av--Ezzex (diskusjon) 7. feb. 2019 kl. 12:17 (CET)
Er det noen grunn til at det ikke kan etterlates en omdirigering her? Denne måten å flytte på, vil jo også brekke ev. eksterne lenker inn mot artikkelen. TommyG 7. feb. 2019 kl. 13:00 (CET)
Jeg vil vente med det til jeg er ferdig (for å forenkle flytteprosessen).--Ezzex (diskusjon) 7. feb. 2019 kl. 13:20 (CET)
Hvordan forenkler dette flytteprosessen? Det er fortsatt ikke satt opp omdirigering så jeg legger det inn nå. Når vi har hatt en artikkel på et navn i 14 år bør absolutt omdirigering være på plass. Tholme (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 23:04 (CET)
Det synes ikke jeg. Den lenker ingen steder og er en original oversettelse.--Ezzex (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 23:17 (CET)
Enig med Bruker:Tholme. Dette er ikke en original oversettelse (i betydningen funnet på av artikkeloppretter). Her er oversettelsen benyttet i andre medier: Dagbladet, NRK, Fædrelandsvennen, Nettavisen, VG, Bergensavisen, TV 2, Se & Hør, Aftenposten. For å nevne noen. - 4ing (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 23:25 (CET)
Jo det er så absolutt en original oversettelse. De lenkene du kommer med er fra tiden etter at det ble tatt i bruk her. Å bruke dette som en omdirigering er å undergrave prinsippet om at vi ikke skal lage slike oversettelser.--Ezzex (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 23:32 (CET)

Andre æresgallerier[rediger kilde]

Jeg gikk inn på Kategori:Æresgallerier, og så at det fantes flere slike, som tilsynelatende har fått et nytt, norsk navn her i Wikipedia. Dette er sikkert gjort i beste mening i leksikons første år. Der finnes bl.a. Kvinnenes æresgalleri; Golfens æresgalleri; Boksingens æresgalleri … Det er ikke konsekvent, men de som har fått norske navn her bør vel få samme behandling som «Rockens æresgalleri», som nå er flyttet til Rock and Roll Hall of Fame etter en omfattende tunga-rett-i-munnen-jobb, utført av Ezzex. Hvis han (eller noen andre) orker å flytte de andre også til riktig/mest kjente navn, er det vel strålende!? Kjersti L. (diskusjon) 9. feb. 2019 kl. 20:20 (CET)

Sommeren 2009 oppretta jeg Liste over innvalgte i Rockens æresgalleri. Den har jeg sia oppdatert jamnlig, og jeg er stort sett eineste bidragsyter. Den relaterte seg til artikkelen Rockens æresgalleri, oppretta i 2005. Som oppfølging har jeg skrevet rundt 90 artikler om innvalgte musikere og grupper og lagt inn opplysninger om innvelgelsen på et ukjent antall eksisterende artikler, samt kategorisert både her og der.
Dette er, som Kjersti skriver, «gjort i beste mening i leksikons første år». Det har også vært veloverveid fra mi side å bruke det norske navnet. Jeg skjønner at det er argumenter også for å ha engelsk navn på artiklene, men det er mildt sagt å si at jeg blei forbausa da jeg oppdaga at Essex gikk rett på oppdøping en og en halv time etter tanken var sådd her på Torget og uten noen diskusjon. Jeg synes ikke det er god etikette.
Nå skal Essex ha ros for at h*n rydder opp i brutte lenker og inkonsekvenser som følger av flyttinga. Det gjenstår et sted mellom 500 og 900 artikler som kan trenge oppdatering om alt skal bli konsistent.
Dersom noen nå har tenkt å gå løs på andre æresgallerier, anbefaler jeg at de veksler noen ord med artkkeloppretter først. I all vennlighet og med litt surmuling, --GAD (diskusjon) 9. feb. 2019 kl. 21:24 (CET)
Mye arbeid. Dette har blitt flettet inn både her og der i artikler, maler og referanser.--Ezzex (diskusjon) 10. feb. 2019 kl. 12:27 (CET)

De som har deltatt i ordskiftet her, har kanskje også interesse av denne tråden på Tinget. Hilsen GAD (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 19:12 (CET)

Tråd fra AOT[rediger kilde]

flyttet fra Wikipedia:Administratorenes oppslagstavle

──────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────── I det siste har flere artikler og kategorier knytta til amerikanske æresgallerier blitt flytta fra norsk til engelsk tittel uten foregående diskusjon. Jeg har hatt lyst til å tilbakestille, men har unnlatt å gjøre det for husfredens skyld. Når nå den generiske overkategorien Æresgallerier har fått engelsk navn, synes jeg det har gått vel langt. Jeg ber noen som ikke er like inhabil som meg, vurdere saken. Jf. ellers diskusjoner både på ting og torg. Hilsen GAD (diskusjon) 19. feb. 2019 kl. 21:48 (CET)

Er det ikke bedre at denne diskusjonen fortsetter og blir avsluttet på Tinget eller Torget der den er allerede? Hva kan en administrator for eksempel gjøre for at denne saken blir annerledes? --- Løken (diskusjon) 19. feb. 2019 kl. 21:57 (CET)
Det står klart i reglene at man ikke skal lage egne originaloversettelser («Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne på et norsk navn»[1]). De som har drevet på med disse såkalte «æresgalleriene» burde blitt stoppet for lenge siden, men de har bare fått holde på (selv om dert ble tatt opp på Torget også for noen år tilbake). Det gjelder primært GAD og Duffman. Det virker som om dere har drevet å «promotert» et norsk navn i årevis.--Ezzex (diskusjon) 19. feb. 2019 kl. 22:05 (CET)
Ordet «æresgalleri» finnes i norske bøker i alle fall tilbake til 1958 og i aviser til 1910, så det er ikke noe jeg har funnet opp, og neppe Duffman heller. «Rockens æresgalleri» finnes i aviser fra 1993. Hilsen GAD (diskusjon) 19. feb. 2019 kl. 22:34 (CET)
I noen grad har det blitt brukt til å beskrive, men ikke som egnnavn på Hall of fame (noen få treff på 1990-tallet på A-tekst). De variantene som dukker opp de siste 10-12 år setter jeg ikke lit til siden bruken sansynligvis stammer herfra. Og selv om det har blitt brukt noen få ganger er det langt i fra et etablert begrep i Norge.--Ezzex (diskusjon) 19. feb. 2019 kl. 22:49 (CET)
Vi har Norsk Idretts Æresgalleri som artikkel, og den ligger med en ekstern lenke til bok på nb med samme navn, så ordet finnes og forstås på norsk. Haros (diskusjon) 19. feb. 2019 kl. 22:52 (CET)
Ja, men den har jeg heller ikke flyttet siden den ligger på dets originale navn. Jeg flyttet alle de andre artiklene og kategoriene siden det kun er personer her som har funnet på norske oversettelser.--Ezzex (diskusjon) 19. feb. 2019 kl. 22:57 (CET)
Norsk Idretts Æresgalleri er nå omkategorisert til Kategori:Halls of fame. Jeg har foreslått å flytte artikkelen Hall of fame tilbake til Æresgalleri. Æresgalleri er bl.a. etablert i Norsk Idretts Æresgalleri, Kongelig Norsk Båtforbund, samt en rekke andre sammenhenger (f.eks. [2], [3], [4]). Så har NAOB oppslaget æreshall]. Det finnes altså innarbeida, norske ord for dette fenomenet. - 4ing (diskusjon) 19. feb. 2019 kl. 23:01 (CET)
Greit.--Ezzex (diskusjon) 19. feb. 2019 kl. 23:09 (CET)
Konklusjon: Da kan vi enes om at æresgalleri er noenlunde etablert som fellesbetegnelse på slike hall of fames, men ikke som spesifikke oversettelser på spesifikke hall of fames.--Ezzex (diskusjon) 19. feb. 2019 kl. 23:20 (CET)
Nei, det kan vi ikke enes om. --GAD (diskusjon) 19. feb. 2019 kl. 23:24 (CET)
Jeg oppdaget, nærmest tilfeldig, at diskusjonen var flyttet hit, av en eller annen grunn? Det er vel min skyld/fortjeneste at flyttesjauen startet. Jeg så ikke så nøye på hvem som hadde opprettet/utviklet artiklene, men var mest opptatt av at titlene skulle være slik jeg har lært her: Dét navn emnet/personen er best kjent under – og i tråd med Wikipedias navnekonvensjoner. Jeg skrev at dette var årsakene til at jeg foreslo flytting, og trodde det skulle være uproblematisk. Jeg forstår ikke hvorfor noen holder hardt på at vi skal dikte nye navn her inne. Hva er egentlig problemet? Fellesbetegnelser som æresgallerier og æreshaller er én sak, men å finne opp et eget navn på én spesiell Hall of Fame er vel ikke noe vi skal drive med? Hvis alt dette bunner i at jeg har fornærmet noen med mitt forslag om flytting, f.eks. deg, GAD, så beklager jeg, det var ikke meningen, – men det bør ikke føre til at vi beholder/får artikkeltitler ingen/få gjenkjenner. Jeg var glad for at Ezzex begynte opprydding i disse navnene, og trodde, ærlig talt, også andre ville være det. Skal vi gjøre om navnekonvensjonene, eller skal vi gi oss med denne meningsutvekslingen og ha navn i henhold til konvensjonene? Jeg mener det siste (holde oss til konvensjonene), og det er også det siste jeg mener om denne saken, med mindre jeg har misforstått noe totalt. Kjersti L. (diskusjon) 20. feb. 2019 kl. 09:17 (CET)
Hei, Kjersti. Dette er ikke bare en diskusjon om hva artikler skal hete, men hvordan samarbeidsprosedyrene er. Flyttinga av Rockens æresgalleri har ikke vært diskutert i noen vanlig forstand av ordet. Du stilte et spørsmål om flytting på Torget, og det er jo fullstendig kurant at du gjør. Men noen diskusjon blei det ikke. Før halvannen time var gått, så var flyttinga gjort og en svær retteprosess påbegynt. Jeg antyda da svakt at dette ikke var greitt. Muligens var jeg for svak i toneleiet, for dette blei ikke registrert. Et par dager etter spurte du om ikke samme prosess burde foretas med bl.a Kvinnenes æresgalleri. Jeg bad da om at det blei tatt en diskusjon før eventuell igangsetting, men dette blei heller ikke hørt.
Jeg vil ikke si at jeg er fornærma (som er det ordet du bruker), men kanskje mer forundra. Vi snakker her om to nokså omfattende artikkelkompleks som jeg har jobba med i nærmere ti år, stort sett som den eineste. Det forundrer meg at det ikke falt noen inn at det kanskje lå en tanke bak navnevalget, og at det kunne være verdt å høre denne tanken. Det virker som det fortsatt ikke er noen interesse for dette, og da skal jeg ikke holde denne tråden levende. Poenget akkurat her var å få stoppa flyttinga av overkategorien, og det er i alle fall oppnådd. Hilsen GAD 20. feb. 2019 kl. 10:03 (CET)
Men da har du jo oversatt dette vel vitende om at man ikke skal lage egne oversettelser på egennavn. Det står klart i reglene at: Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne på et norsk navn [5]. Problemene med egennavn har vært tatt opp flere ganger så det er rimelig godt kjent, i allefall for de som har vært her lenge.--Ezzex (diskusjon) 20. feb. 2019 kl. 13:12 (CET)
Om et navn ikke er en etablert norsk oversettelse, så er det ikke noe stort problem å sette det fremmedlandske navnet i parentes, og med en omdirigering. Om artikkelen ligger på norsk oversettelse eller på fremmedlandsk navn er likegyldig, lesere vil komme frem til artikkelen begge veier. Dette fanges opp uten større problemer av de større søkemotorene. — Jeblad 20. feb. 2019 kl. 13:48 (CET)

Ubalansert biografi[rediger kilde]

Fint om andre kan se på denne Herman Willis. Opplysningene er kurrant men dominerte artikkelen, jeg barberte derfor ned. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. feb. 2019 kl. 15:31 (CET)

Det er full krig i artikkelens historikk? — Jeblad 10. feb. 2019 kl. 19:43 (CET)
Engros sletting av kildebelagt materiale er ikke OK, så jeg tilbakestilte. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. feb. 2019 kl. 21:11 (CET)
Hva Morten A. Strøksnes mener om personen kan flyttes til en artikkel om Strøksnes, den hører ikke hjemme i en artikkel om Willis. Vi skriver biografier om hva personene har gjort, ikke hva andre mener om dem og spesielt ikke hvordan de karakteriserer dem (og begår karakterdrap på dem). — Jeblad 10. feb. 2019 kl. 19:50 (CET)
Jeg har strammet ytterligere og lagt inn mer biografi. Så lenge det er omtale/anmeldelse av en bok kan det stå der, det er ikke anmeldelse av personen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. feb. 2019 kl. 21:10 (CET)
Uenig. Journalisten er her en kilde på at personen kan ha vært uerrettelig med fakta i sitt virke. Sam Vimes (diskusjon) 11. feb. 2019 kl. 11:21 (CET)
En bruker ikke journalister som kilder, en viser til kildene som journalistene har brukt. Hvis det eneste journalistene har er egne meninger så er det å regne som andre kommentarer, og vi bruker ikke kommentarer om personer som underlag for biografier. — Jeblad 11. feb. 2019 kl. 11:38 (CET)
Enig med Sam Vimes. Willis har jo utgit en debattbok og ellers levert noen "brannfakler" som flere journalister og fagfolk har stilt seg kritisk til.--Ezzex (diskusjon) 11. feb. 2019 kl. 11:43 (CET)
Enig med Ezzex. Strøksnes kommenterer en bok Willis har skrevet, Strøksnes kommenterer ikke personen Willis. I artikler om filmer og bøker er det vanlig å ha med et avsnitt om mottakelse. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. feb. 2019 kl. 17:48 (CET)
Hele denne «biografien» er en ren parodi. Den gir ingen essensielle opplysninger om vedkommendes virksomhet i det hele tatt. Tvertimot plukker den ut et par mer eller mindre tilfeldige, anekdotiske og subjektive vurderinger av enkeltarbeider og omtaler dem uten grunnlagi en bredere forankring. Selvom stoffet måtte være referansebelagt, er dette noe av det verste jeg har lest på Wikipedia. Asav (diskusjon) 11. feb. 2019 kl. 13:25 (CET)
Opprinnelig handlet biografien kun om den ene boken. Jeg har forsøkt å skape mer balanse, men det er dårlig med kilder. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. feb. 2019 kl. 17:49 (CET)

Hvordan omdirigere[rediger kilde]

Hei. Jeg har sett på Hjelp:Omdirigeringsside men når jeg følgte instruksene ble det bare tull. Jeg ønsker å omdirigere 1. divisjon fotball for menn 2019 fra Mal: 1. divisjon fotball for menn 2019 til OBOS-ligaen 2019. Takk. Beatitudinem (diskusjon) 12. feb. 2019 kl. 00:13 (CET)

Kan skje. Rettet opp nå. Sam Vimes (diskusjon) 12. feb. 2019 kl. 12:56 (CET)

Skyskrapere i Norge?[rediger kilde]

Det er en slags uoffisiell definisjon av skyskrapere som sier at høyden er minimum 150 meter. Det finnes ingen så høye bygg i Norge, men i Kategori:Skyskrapere i Norge er det listet noen få høybygg. Vår egen artikkel sier imidlertid Norge er et av de få industrilandene i verden som fortsatt ikke har noen skyskrapere.

Dansk Wikipedia sier Halv-officielt opererer man i USA og Europa med en grænse ved minimum 150 meters højde, og generelt vil man ikke kalde en bygning under 100 meter for en skyskraber. Engelsk Wikipedia sier A skyscraper is a continuously habitable high-rise building that has over 40 floors and is taller than approximately 150 m (492 ft). Tysk Wikipedia sier Üblicherweise wird die Bezeichnung ab 150 Metern Höhe verwendet, wobei diese Höhenmarke je nach Zusammenhang und Region abweichen kann.

SNl bruker en litt løs definisjon, Populær betegnelse for de høyhus som fra slutten av 1800-tallet ble bygd i USA, til å begynne med på 10–12 etasjer, senere langt flere. Med SNL sin definisjon er høybyggene på Rødtvedt skyskrapere.

Svensk Wikipedia har en formulering som er noe midt imellom

Det finns ingen entydig, överenskommen definition av exakt hur hög en skyskrapa ska vara för att kallas en skyskrapa. Man brukar säga att huset ska höja sig märkbart över sin omgivning, vilket innebär att ett 80 meter högt hus i en för övrigt lågbyggd stad kan anses som en skyskrapa, medan det till exempel i Hongkong krävs högre höjder än så.

Med denne definisjonen finnes det norske skyskrapere, men definisjonen er litt uvanlig.

Jeg mener vi bør følge det som er vanlig, det vil si 150 meter. Det betyr at kategorien er feil. — Jeblad 13. feb. 2019 kl. 14:29 (CET)

Støttes.--Ezzex (diskusjon) 13. feb. 2019 kl. 15:06 (CET)
Home Insurance Building har jeg lest mange steder at anses for verdens første skyskraper. Det er jo noe pussig med en definisjon som gjør at ureksempelet på en skyskraper ikke kan anses som en skyskraper. SNL og svensk Wikipedia virker som de mest korrekte, selv om de også er mest diffuse. En høydegrense vil nok i beste fall være tidsavhengig, altså at et bygg fra 1800-tallet på 50 meter vil være en skyskraper, mens et fra 1900-tallet ikke vil være det. Skyskraper kan kanskje være en dårlig ting å kategorisere på, siden det er ganske diffust, på samme måte som vi ikke kategoriserer høye mennesker, raske biler eller store båter. Ters (diskusjon) 14. feb. 2019 kl. 08:02 (CET)
Hei. Er det riktig av meg å legge denne artikkelen inn i Kategori:Skyskrapere i Norge? Jeg la den inn der i går men den ble fjernet igjen av en annen bidragsyter. Og jeg er en bidragsyter som følger Wikipedias regler så godt jeg han, og er derfor ikke interessert i å starte en redigeringskrig. Derfor spør jeg om dette pent her i denne diskusjonen. Dessuten kan jeg se på artikkelen om skyskrapere hvor der står at Oslo Plaza og lavere bygninger av og til omtales som «norske skyskrapere». Dermed synes jeg at Signaturbygget i Tønsberg burde telles som et av «Norges skyskrapere» med sin høyde på 43 meter. Ettersom vi har så få høye bygninger i Norge synes jeg at den øvre norske skyskrapergrensen bør være på sånn ca. 35-40 meter. Karamellpudding er digg (🍮) 14. feb. 2019 kl. 11:01 (CET)
@Ters: Fra engelsk Wikipedia

Historically, the term first referred to buildings with 10 to 20 floors in the 1880s. The definition shifted with advancing construction technology during the 20th century. Skyscrapers may host commercial offices or residential space, or both. For buildings above a height of 300 m (984 ft), the term "supertall" can be used, while skyscrapers reaching beyond 600 m (1,969 ft) are classified as "megatall".

Vi har såvidt jeg vet ingen bygninger fra 1880-årene som er over 10 etasjer, men kanskje jeg tar feil. (10 etasjer i et boligbygg er 30–35 meter.) — Jeblad 14. feb. 2019 kl. 11:04 (CET)
@Jeblad: - I Norge synes jeg at den nedre skyskraperhøyden bør være på 35 meter ettersom at vi har så få høyhus her i landet. Ok? Karamellpudding er digg (🍮) 14. feb. 2019 kl. 12:08 (CET)
Da blir mange kirker med spir skyskrapere. --BLÆGG (diskusjon) 14. feb. 2019 kl. 21:08 (CET)
@Karamellpudding1999: Det er et høyhus, ikke en skyskraper. Grunnen til at jeg skrev om dette på denne siden er at andre skal si sin mening. Jeg har allerede sagt hva jeg mener. [Du bør endre signaturen slik at det du viser frem reflekterer det faktiske brukernavnet.] — Jeblad 14. feb. 2019 kl. 12:20 (CET)

Jeg støtter Jeblad i at vi bør følge samme grense for en skyskraper som verden for øvrig, og 150 meter ser ut til å være den vanlige grensen. Kategorien Skyskrapere i Norge tas da bort. Skyskraper er et prestisjefylt begrep for mange, så vi vil får noen kategoriseringer og innlegg som vil få norske byggverk inn under kategorien, men de får vi avvise inntil noen når 150 meter. De eksisterende Lister over høyeste bygninger i Bergen hhv. Trondheim og Oslo dekker noe av behovet for å se hvordan vi her i landet nærmer oss... Helge Høifødt (diskusjon) 14. feb. 2019 kl. 16:00 (CET)

Man kan ha klarere kriterier for kategorisering av høye bygninger ved å følge samme prinsipp som i Kategori:Fjell etter høyde. Kan det ha noe for seg? - 4ing (diskusjon) 14. feb. 2019 kl. 21:01 (CET)

Apropos diskusjonen: 150 meter er sikkert gjengs definisjon, men jeg merker meg at den 140 meter høye Torre Vasco da Gama i Lisboa markedsføres som skyskraper. Vinguru (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 17:24 (CET)

Jupyter og Wikimedia[rediger kilde]

Det er tatt i bruk noe som kalles w:Jupyter, og som kan nå wikiene til Wikimedia. Programvaren kan brukes på litt forskjellig vis, men koblingen til mw:Pywikibot er nok mest aktuell. Med PAWS kan en kjøre pywikibot fra en side i nettleseren, og redigere sider på nowiki. Det betyr at en unngår å bruke opp datakvoter på digre botjobber, noe som er et reelt problem. Ikke minst er dette et problem ved jobber hvor en må søke gjennom hele atikkelsamlingen. Det er også en stor fordel at en slipper å sette opp alle verktøyene for å kjøre pywikibot.

Når jeg skrev om dette i fjor sommer (Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/juli#Jupyter) så virket det som dette skulle ta en litt annen retning, og at det ville bli mest en støtte for MOOC innen programmering. Slik det er nå så er det hovedsakelig et interaktivt verktøy for å lage bot-prosesser. — Jeblad 14. feb. 2019 kl. 12:51 (CET)

Filmen om Amundsen[rediger kilde]

Det kan være verd å følge med på diskusjonen rundt Amundsen (film) og mulig opphavsrettsbrudd.

Diskusjonen går på at forlaget mener at filmskaperne skal ha misbrukt biografiske fakta, som de da skal ha eierskap på.[6] Vanligvis må et verk være fiksjon for at fakta fra det skal kunne oppfattes som opphavsrettslig beskyttet, og da gjengis i noe omfang, men i og med at dette utgir seg for å være en biografi er saken nokså merkelig. Hvis de vinner frem med påstanden så vil det kunne få konsekvenser for vår bruk av fakta i biografier.

Regner med at dette kan utarte og bli advokatmat, og da vil det kanskje bli klarere hva saken gjelder. — Jeblad 15. feb. 2019 kl. 10:52 (CET)

Olav Torvund har skrevet om saken; Fakta er fri. Også biografiske opplysninger om Roald Amundsen. — Jeblad 15. feb. 2019 kl. 13:48 (CET)
Det er underholdningsmateriale, ikke dokumentar i filmformat. Dessuten har Torvund et poeng i dette; det er kanskje ikke så tydelig for de fleste - men bøker, tegneserier, TV-film, film, romaner, så videre og så videre - de er alle basert på eksisterende preferanser fra forfatterens samtid og verdensanskuelse som kulturbakgrunn, og dermed ment det er et stort hav av fri fakta. Et underholdende film under enhver omstendighet tar seg frihet i tolkning og gjenvisning av etablerte fakta og selvsagt kan ikke tars med stor alvor - vi har flere tusen film i denne kategorien, for å nevne noe. Her er Cappelen på villspor ettersom filmen ikke er akkurat på samme høyde som faktalitteratur. Men det er normal praksis å be om tillatelse, informert på forveien eller gi litt av æren til bakgrunnskildepersoner som Bomann-Larsen i dette saken. Horn åpenbart tar feil ved å tro at man kan ta seg friheter ved å ha en «uavhengige versjon» - vi kunne forklare ham at intet verk i sannhet er fullstendig uavhengig. En sak i et lite glass. Varulv2468 (diskusjon) 15. feb. 2019 kl. 22:08 (CET)

Langsom VisualEditor o.l.[rediger kilde]

Det er gjort noen endringer som gjør at VisualEditor og en del andre verktøy må laste biblioteker på nytt. Det gjør at sider tilsynelatende kan henge. Hvis sidene ikke har lastet etter et par minutter så prøv å slette nettleserens mellomlager. Normalt skal alt være som før etter at én slik treig side har lastet.

Grunnen er igrunnen litt morsom, for det er en opprydding som skal gjøre at lastingen av sider går raskere… ;) — Jeblad 16. feb. 2019 kl. 10:15 (CET)

Norsk terminologi for amerikansk fotball[rediger kilde]

Jeg er i ferd med å opprette artikler for en ny liga for amerikansk fotball, Alliance of American Football, men det er ikke alltid like lett å vite hvilke ord som skal brukes. Jeg har søkt litt rundt både på norsk wikipedia og på andre norske sider, men det ser ikke ut til å være helt klart hvilke ord som blir beholdt på engelsk og hvilke som skal oversettes, eller om det i det hele tatt eksisterer en god norsk oversettelse for ordene. Se for eksempel på w:en:Template:Orlando_Apollos_staff. Hvilke av disse titlene skal oversettes og hvilke skal beholdes? Om du ser på en norsk wiki for amerikansk fotball bruker de stort sett engelske ord istedenfor oversettelser. Noen ideer om hva slags språk jeg skal bruke fremover? KristofferAG (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 11:01 (CET)

En skal ikke oversette egennavn hvis det ikke allerede eksisterer en norsk oversettelse som er sånn noenlunde etablert.--Ezzex (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 11:12 (CET)
Spørsmålet er jo om stillingsnavn som "offensive coordinator", "special team", "head coach", "president" osv. er egennavn eller ei? Hvis du også tar en titt på Amerikansk fotball#Terminologi er det et par ord (Down=Forsøk, end zone=målsone) som er oversatt, men i artikkelen brukes for eksempel både "down" og "forsøk" om hverandre. KristofferAG (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 11:19 (CET)

Problematisk kategori[rediger kilde]

Denne kategorien sliter jeg litt med å forstå behovet for, både det at det i det hele tatt er en kategori og hvordan den er navngitt. Det er godt mulig den også er i strid med våre regler. Er det noen som har sterke innvendinger mot at jeg sletter den? ---- cavernia -- (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 11:49 (CET)

Hmm, den finnes jo på 12 andre språk… --Apple farmer (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 13:05 (CET)
Det stemmer, men det utelukker ikke at vi gjør våre egne vurderinger. Den norske kategorien inneholder utover hovedartikkelen kun biografier. Disse er i seg selv problematiske ved at det er fremsatt svært sterke påstander som for det meste er uten referanser. ---- cavernia -- (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 13:27 (CET)
Jeg kom også nettopp over den, og reagerte på den sensasjonalistiske vrien på navnet. Det minner mer om et Dagblad-oppslag enn noe leksikalsk. En slik kategori kan ha noe for seg, men da med et annet navn. Cavernia har her også rett i at det trengs kilder til slike biografier. Mvh Noorse 16. feb. 2019 kl. 14:29 (CET)
Støtter Cavernia og Noorse--Ezzex (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 14:31 (CET)
«Skandale» er et feilaktig begrep i denne sammenhengen, juridisk dreier det seg om seksualforbrytelser. Hittil siste sak på området ble publisert for 5 timer siden i aftenposten.no og kategorien har absolutt relevans og vil høyst sannsynlig bli utvidet etter hvert. 91 (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 16:31 (CET)
Kategorien bør sikkert få ny betegnelse - «Skandale» er et uskarpt begrep som ikke har noe å gjøre i kategoriene. Bortsett fra ru:wiki og sk:wiki bruker ingen av de andre wikiene der jeg kan forstå skriften begrepet skandale så vidt jeg kan se. Mvh BjørnN (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 17:01 (CET)
Jeg har ryddet litt i artiklene nå, et par av dem er etter min oppfatning ikke relevante. Det er to utfordringer med en slik kategori, det ene er konkret å kategorisere forbrytere etter religion, det andre er vi med en slik kategori vil slite med å argumentere mot at noen oppretter tilsvarende kategorier for forbrytere innen f.eks. samme idrettsgren, yrkesgruppe, etnisitet eller legning. Den bestemte formen i navnet på kategorien insinuerer at dette er noe konkret og avgrenset, noe innholdet i kategorien ikke tyder på. ---- cavernia -- (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 17:37 (CET)
Det er en litt vanskelig grensegang, men jeg tror en kategorisering som tar utgangspunkt i artikler vi har er grei. Uansett vil vi nok kunne bli møtt med et krav om grundigere vedlikehold av disse artiklene. — Jeblad 17. feb. 2019 kl. 17:26 (CET)
Dette er langt over streken å ha slike artikler. Dette er ren uthenging av nålevende mennesker og man bruker av alle ting et LEKSIKON til å gjøre det. At Wikipedia i tillegg har egne kategorier for straffedømte er hinsides alt. Det har jo kommet europeiske lover mot dette. Retten til å bli glemt!! Lovgivningen synes å blir strammet ytterligere inn og Wikipedia står i fare for å blir rammet.--Alv74 (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 17:04 (CET)--Alv74 (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 17:04 (CET)
Så lenge det er alment kjente fakta så er det uproblematisk. Problemer oppstår kun i det øyeblikk opplysninger samles inn systematisk, og det går utover det som er nødvendig for litterære, journalistiske, og kunstneriske formål, gitt at de som skriver befinenr seg i Norge. — Jeblad 17. feb. 2019 kl. 17:22 (CET)

«Skandale» er feil eller uheldig betegnelse. Av de tre biografiene er bare Brendan Smyth dokumentert med kileder. De to andre er tvilsomme medlemmer av kategorien. Personer kjent kun for en enkelt hendelse skal normalt ikke omtales med egen biografi. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. feb. 2019 kl. 00:16 (CET)

Rarities (Roxette-album)[rediger kilde]

For å kunne opprette en pekerside for flere forskjellige samlealbum kalt Rarities har jeg flyttet artikkelen som hadde lagt beslag på tittelen dit overskriften viser. Men hvis flyttingen ikke fører til at Wikidata-elementet justeres automatisk, må noen hjelpe meg før jeg legger inn pekersiden. Anyone? TorSch (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 14:22 (CET)

Bare pass på å lenke opp pekersiden til wikidata-elementet Rarities (Q410197) så går det nok bra!! Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 14:30 (CET)
Hadde jeg visst hvordan, hadde jeg ikke spurt. OK, jeg legger inn pekersiden, og så får de med praktiske kunnskaper rydde opp etter meg! TorSch (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 14:34 (CET)
Ser riktig ut for meg! — Jeblad 16. feb. 2019 kl. 14:47 (CET)

Pizza_Grandiosa[rediger kilde]

Siden om Pizza_Grandiosa minner mest av alt om en produktkatalog. Så på den, prøvde å gjøre noe, og gav opp. Noen med overskudd og lyst til å bli kvestet i «den n-te pizzakrigen»? — Jeblad 16. feb. 2019 kl. 14:55 (CET)

Hjelp med omfattende infoboksoppsett[rediger kilde]

Jeg holder for tiden på med artikler relatert til Alliance of American Football, som inkluderer sider for hvert lags sesong, og har forøvrig planer om å jobbe med artikler relatert til National Football League når jeg er ferdig med det mest omfattende arbeidet for AAF. Jeg tenkte derfor at det ville være lettere å overføre w:en:Template:Infobox_NFL_season til norsk wiki, for å gjøre det enklere å fylle ut nødvendig informasjon mens jeg gjobber meg fremover. Dette inkluder overførsel av en modul, w:en:Module:Gridiron color, og datasiden w:en:Module:Gridiron color/data, som jeg forøvrig har overført (Modul:Gridiron color og Modul:Gridiron color/data), men ikke oversatt i frykt for å ødelegge noe. Jeg gjør vanligvis alt av arbeidet mitt med maler på mine egne brukersider, men det var ikke et alternativ her.

Bruker:KristofferAG/Arbeidsplass/Malplass ligger infoboksen som skal brukes på lagenes sesongartikler, også ikke oversatt. Malene som refereres til ligger på Malplass2, Malplass3, Malplass4 og Malplass5. Dersom jeg ikke har gjort noe feil burde dette gjøre at infoboksen på Bruker:KristofferAG/Arbeidsplass burde ha farger som svarer til data som hentes fra modulen jeg har overført, men jeg ser ingen endring. Er vel kanskje mulig at dette har noe med Mal:Infobox å gjøre også, antar jeg. Er det noen som kan hjelpe meg med dette, eller blir jeg nødt til å endre det til å manuelt legge inn farger for hvert lag? KristofferAG (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 17:03 (CET)

Malverket omkring utgivelsene til The Beatles[rediger kilde]

Jeg kan ikke stort om maler; jeg har visst "malt meg inn i et hjørne" i forsøket på å redusere omdirigeringer, og ensrette diverse maler. For det første: Jeg ser at det finnes tre hovedvarianter av hva som burde ha én standard. Heter det "The Beatles album", "The Beatles-album" eller "The Beatles' album"? Sånt kan faktisk variere mellom malens navn, malens overskrift og lenker inn til malen. Jeg gjorde altså et forsøk på en omdirigering (loggen idag 16.2 klokka 17:50), men tror ikke det førte noe godt med seg, så jeg tilbakestilte meg selv . Men en melding førte meg inn på en side som meldte om en eller annen form for uoverensstemmelser - [7] . Kanskje har dette siste ingenting med navnedifferansene å gjøre, jeg bare drodler omkring vanskelighetene med å finne ut av sakene. Forvirret? Jeg? Jovisst... TorSch (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 18:56 (CET)

«The Beatles album» er ihvertfall en særskrivningsfeil. Både «The Beatles-album» og «The Beatles' album» er passable; personlig mener jeg førstnevnte er mest korrekt lyder best på norsk. Asav (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 14:58 (CET)
For kategorier er det hvertfall benyttet «<musiker/band navn>-album» ganske så konsist. Se Kategori:Musikkalbum etter artist for eksempler. Fint om maler og kategorier holder en noenlunde lik navnekonvensjon, om du spør meg. - Premeditated (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 16:02 (CET)
Støtter Asav og Premeditated; «The Beatles-album» – og lignende emner – er etter min mening det beste (eneste?) alternativet. – Desoda [D] [B] 17. feb. 2019 kl. 16:33 (CET)

Nord-Makedonia – praktisk spørsmål[rediger kilde]

Hei, Torget!
Denne uken skiftet Republikken Makedonia formelt navn til Nord-Makedonia, noe som har blitt oppdatert i en rekke artikler om og med landet – inkludert Eurovision Song Contest 2019. Det dukker alltid opp noen større eller mindre viktige særegenheter og praktiske utfordringer med dette. Hvordan skal for eksempel landet omtales i perioden da det kun het (Republikken) Makedonia? Skal jeg endre navnet på landet til Nord-Makedonia i årene da landet het Republikken Makedonia eller FYR Makedonia? (for eksempel på Eurovision Song Contest 2018?). Vi har et lignende tilfelle med Tyskland, som også i årene før 1990 står oppført som bare Tyskland, og ikke Vest-Tyskland/Forbundsrepublikken Tyskland. Dette fordi landet i Eurovision-sammenheng ble benevnt som Tyskland i supringer og offisielle deltakerlister. Tar gjerne innspill fra Torget! Med ønske om en god søndag. --Pdstud1975 (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 13:56 (CET)

Det bør hete Makedonia/Republikken Makedonia før 2019 og Nord-Makedonia etter 2019. --- Løken (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 15:48 (CET)
Støtter bruker Løken i dette, ihvertfall for årstall-fastsatte kategorier og artikler. Så er noe bekymret over flere allerede utførte redigeringer fra trådstarter. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 15:55 (CET)
Ok, det støttes. Da lar jeg –2018 bli hetende Makedonia/Republikken Makedonia. Når det gjelder kategoriene årstall i Makedonia, blir det kanskje litt rart og uryddig om noen år skal sortere under Makedonia, mens andre skal sortere under Nord-Makedonia? Men hvis det er veldig uenighet, så gjør jeg det om igjen.--Pdstud1975 (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 16:21 (CET)
Er det ikke enklest dersom kategoriene bærer det navnet som brukes nå? I Makedonia-tilfellet er det en navneendring på en eksistererende stat. I artikkelen derimot, kan man tilføye «(som på det tidspunkt het Republikken Makedonia)». Tyskland er kortformen for Forbundsrepublikken Tyskland, som i en periode var begrenset til det geografiske området kalt Vest-Tyskland. Vest-Tyskland har ikke vært navnet på en stat, like lite som Øst-Tyskland (DDR) har vært det. I Tysklands tilfelle finnes det så mange navn bakover i tiden at man ikke ville vite hva man snakket om, dersom navnene i samtiden (den gang da) skulle brukes. Snart vil ingen vite hva Republikken Makedonia var, idet alle vil bruke Nord-Makedonia, også om historiske hendelser. «Alle» snakker om «EU» på 60-tallet, bare nerder taler om EF. Trygve Nodeland (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 18:11 (CET)
Det er kanskje litt sent å komme med dette innspillet, men tror Trygve Nodeland har rett i dette tilfellet her. Republikken Makedonia var åpenbart en provisorisk form som bare ble brukt mens navnekonflikten var fastlåst, og bør derfor ikke brukes. Men man kan forsåvidt bruke bare Makedonia, det var jo mange som brukte det som en omgangsform, og det var (trolig) det man kalte delstaten med en viss autonomi mellom 1946 og 1991. Sam Vimes (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 18:34 (CET)
Det er jo litt annerledes siden landet bare har skiftet navn, så trekker delvis tilbake min første post. Det hadde jo blitt annerledes om det hadde vært endringer i territorium e.l. Så da blir diskusjonen den samme som om når vi skal benytte oss av Oslo/Christiania, Ho Chi Minh/Saigon eller Trondheim/Trondhjem. Det bør uansett gjøres enten alt eller ingenting, spesielt i kategorisystemet. --- Løken (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 19:06 (CET
Da kan jeg kanskje med en viss rett si at jeg kom sent, men godt! (I dette tilfellet...).--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 19:22 (CET)
Men, det som avgjør, tror jeg, vil være den juridiske identitet så lang tilbake som det er meningsfylt å bruke den. Oslo omfatter et mye større område idag enn i 1900 og vil også omfatte artikler i Christiania-tiden. Det som skjedde i Aker derimot, faller utenfor. Det var en gammel Akershus-kommune. Poenget er at variasjonen av territorium ikke avgjør, den kan variere begge veier, men den juridiske identitet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 19:40 (CET)
Synes at kategorien 2016 i Nord-Makedonia og underkategorier blir feil siden det ikke fantes noe nasjon som var navngitt Nord-Makedonia i 2016. Og historie i Nord-Makedonia hører til Makedonia siden historien til Nord-Makedonia starter i 2019. Slik at naturlig årstallsrekkefølge for år i Makedonia/Nord-Makedonia blir:
2017 i Makedonia
2018 i Makedonia ; og neste kategori er: 2019 i Nord-Makedonia
2019 i Nord-Makedonia ; med info om grunnen til kategorinavneendringen var et offisielt navneskifte for nasjonen[1] fra det tidligere Makedonia til det etterfølgende og nåværende Nord-Makedonia ; og forrige kategori er: 2018 i Makedonia
2020 i Nord-Makedonia
Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 19:56 (CET)
@Migrant:Dette er ikke lett, jeg innrømmer det! Du har rett i at landet ikke het det samme i 2016 som i 2019, men vil man ikke da lure på om Makedonia eller Nord-Makedonia er to forskjellige land? Og det er det vel ikke tale om. Det vi egentlig sier er 2019 i «Jordens land nr 115» og 2015 i «Jordens land nr 115». Landet har skiftet navn i mellomtiden, men landets «personnummer» er det samme. Jeg synes at kategorisidene ikke er noe godt sted å forklare noe om temaer som dette. Det hører hjemme i artikkelen. «Jordens land nr 115 (som dengang het Makedonia)». Dersom vi ønsker en knagg i kategoritreet, er det identiteten vi taler om, og da kan kanskje den juridiske identiteten være den enkleste knaggen å henge treet på? Kanskje er det litt lettere å akseptere din logikk når vi begynner med et årstall i kategorinavnet. Dette i motsetning til når vi begynner med landsnavnet. Er jeg inne på noe der?Trygve Nodeland (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 20:09 (CET)
Jo, det tror jeg nok, men det kan man vel finne ut av i kategoriens korte forklaringstekst og/eller i lenket utdypende relevant artikkel som svar på det første. Som svar på det siste vil jeg si muligens men ikke nødvendigvis, fordi rene årstallskategorier for nasjoner gjerne har en annen rekkefølge for underkategoriene med årstallene til sist. PS. Hvor har du «Jordens land nr 115» fra ? Forøvrig så tror jeg ikke det er så mange som operer med landenes forskjellige «personnumre», muligens fra internasjonale organisasjoner/og slike, men relativt få enkeltpersoner ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 20:35 (CET)
«Jordens land nr 115» var bare en måte - meget lite vellykket - på å beskrive en identitet. Hver og en av oss norske statsborgere har til sammenlikning et personnummer som aldri endres, men vi kan skifte navn. Det var formålet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 20:44 (CET)

Wikidata og omdirigeringssider ?[rediger kilde]

Jeg lurer på om det hadde vært noen mulighet for at omdirigeringssider hadde vist samme artikkelinfo som den artikkelsiden den peker på. Jeg tenker da på den korte informasjonen som hentes fra wikidata når man redigerer i VE-modus. Det blir litt teknisk, men når jeg f.eks. åpner Ogobor i VE og setter markøren på Are & Odin så får man bare opp et symbol som informerer brukeren om at dette er en omdirigeringsside. Det ville vært fint om man også i slike tilfeller ser samme info som i hovedartikkelen, og som i dette tifellet er: «et norsk radioprogram på NRK».--Ezzex (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 17:59 (CET)

Et spørsmål[rediger kilde]

Burde denne artikkelen egentlig hete «Jødespørsmålet», altså med bruk av anførselstegn? Aftenposten har idag gått ut med en beklagelse over å ha brukt uttrykket på en tilforlatelig måte, uten å sette det i sammenheng. Er det korrekt å bruke anførselstegn her? --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. feb. 2019 kl. 22:39 (CET)

Jeg vet ikke om det er korrekt, men for meg føles det bedre. Jeg ser forøvrig at både på engelsk og tysk er det brukt, men uten at anførselstegnene er brukt i navnet på siden. Haros (diskusjon) 18. feb. 2019 kl. 23:32 (CET)
Enig med Haros, men usikker på WPs retningslinjer for slike tilfeller. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. feb. 2019 kl. 00:06 (CET)
Vi skriver leksikonartikler om mange ufyselige fenomener/begreper: Heksebrenning, Djevelutdrivelse, Overmenneske, Undermenneske, Nigger, Den endelige løsning osv.osv. Å normere med anførselstegn i artikkelnavn tror jeg fører ut på viddene. Å holde saken opp mot dagens viten må gjøres i teksten, og der kan kanskje anførselstegn ha en vettug funksjon. Aftenposten har forøvrig sine helt egne historiske problemer i forbindelse med «jødespørsmålet»... Se forøvrig denne artikkelen. Kimsaka (diskusjon) 19. feb. 2019 kl. 13:25 (CET)
Fra Håndbok i norsk:

En viktig funksjon som anførselstegnene har, er å markere en type forbehold. Ved å sette et ord eller uttrykk i anførselstegn kan en markere at det er brukt på en helt annen måte enn det normale, at en ikke helt går god for ordvalget, at en vet at det ikke er helt dekkende, eller at en ikke kan seg helt til de holdninger eller fordommer eller andre assosiasjoner som knytter seg til ordet[.]

Tror det riktige er å bruke «Jødespørsmålet». — Jeblad 19. feb. 2019 kl. 19:10 (CET)
Når jeg spør her, så skyldes det at jeg ikke finner noen regler hos oss som passer, slik Erik spør om. Jeg vil tro at alle begreper som man naturlig kan kvalifisere med «det såkalte», kan vurderes å bli satt i hermetegn. Politisk korrekthet, som Kimsaka viser til, dreier seg om innsnevring av ytringsfriheten. Jeg kan ikke se at å sette «jødespørsmålet» i hermetegn for å forsikre om at vi ser at bruken av begrepet er risikabel, i og for seg innebærer noen reell innsnevring av ytringsfriheten. Vi er jo alle enige om, ihvertfall helt sikkert de som deltar i denne diskusjonen, at det såkalte «jødespørsmålet» ikke var noe reelt problem, men en rasistisk problemstilling. Bruk av ord som «overmennesket» innebærer ikke den samme risiko, ettersom det ikke gjelder noen bestemt etnisk gruppe. Det ligger utenfor ytringsfriheten å ytre seg rasistisk. Endelig hadde jeg tenkt å begrense meg til dette begrepet, ettersom det nå er fremhevet i den offentlige debatt. Det er ikke alltid feil å lytte til hva som sies i avisene. Vi må selvsagt beholde artikkelen om «jødespørsmålet», men det jeg tenkte var at det ikke var galt å understreke hvor ødeleggende det er å stille akkurat dette spørsmålet «på alvor». --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. feb. 2019 kl. 19:18 (CET)
Heksebrenning er ikke helt sammenlignbart fordi det handler om noe konkret som skjedde. Artikkelen Jødespørsmålet handler om et uttrykk knyttet til en oppkonstruert problemstilling. Inne i artikkelen bør vi nok bruke anførsel. Ellers er ingressene merkelig med følgende formulering: «Nå viser det vanligvis til spørsmål om jødenes vesentlige egenskaper, ofte refererende til egenskaper rundt deres forhold til ikke-jøder.» Er det virkelig tilfelle? For meg høres det helt feil ut og jeg kommer til å fjerne om ingen tilføyer ref nokså raskt. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. feb. 2019 kl. 20:23 (CET)
Umiddelbart synes anførselstegn rimelig, men Kimsaka har et godt poeng i at vi omhandler mye ufyselig stoff her. Om mulig bør vi ha en generell regel, og den bør være så klar at den avgrenser fra vanlig politisk uenighet. Det er ikke lett, tenk f.eks på debatten om Winston Churchill - skurk eller helt? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. feb. 2019 kl. 20:32 (CET)
Jeg synes vi kan følge EN og DE, og bruke anførsel i brødteksten, som minimum. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. feb. 2019 kl. 21:23 (CET)
Jeg tror den beste løsningen er å følge de-wiki, la artikkelen beholde adressen, men bruke anførsel i teksten, også helt i starten. Å flytte artikkelen ser jeg ikke at vi egentlig vinner noe på. Haros (diskusjon) 19. feb. 2019 kl. 22:27 (CET)
Det vi måtte vinne på å flytte artikkelen var at den da ble stående slik. Det krever mer å flytte en artikkel enn å fjerne et anførselstegn. Da vil det når man lenker til denne artikkelen i andre artikler, alltid bli vist slik med en gang. Men for meg er det godt nok å sette det innledende artikkelordet i hermetegn, slik de gjør det på tysk og engelsk. Det er ikke sikkert vi behøver å sette alle gjentakelsene i hermetegn, hverken her eller i andre artikler. Til sammenlikning skal aviser ha sitt artikkelnavn i kursiv, men jeg tror ikke det er nødvendig å gjenta kursiveringen i hele artikkelen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. feb. 2019 kl. 09:18 (CET)

ompalompa eller umpa-lumpa?[rediger kilde]

Er det noen som har nyeste norske oversettelse av Roald Dahls "Charlie og sjokoladefabrikken"? (2015-utgaven?) I så fall: Kan noen slå opp på kapitlet om umpa-lumpaene og se om de fortsatt heter det på norsk? Jeg tenkte jeg skulle prøve å hjelpe artikkelen Ompalompa, men mistenker at det er galt navn. Kjersti L. (diskusjon) 19. feb. 2019 kl. 14:37 (CET)

En ulykke kommer sjelden alene..[rediger kilde]

Wikipedia:Norske katastrofer og store ulykker er et tidlig arbeidsgrunnlag for vår nåværende, utvidede oversikt med praktisk talt samme navn, Norske katastrofer og store ulykker som altså ligger i det ordinære artikkelrommet. Arbeidsgrunnlaget lå en tid som Bruker:Jeblad/Norske katastrofer og store ulykker, men ble i 2011 flyttet til Wikipedia-rommet, uvisst hvorfor, da innholdet allerede var sjekket og lagt inn i den endelige versjonen. At det nå innimellom kommer oppdateringer til dette arbeidsgrunnlaget virker litt forstyrrende. Hvis det er noen mening i å beholde dette arbeidsgrunnlaget må det ihvertfall døpes om, eller merkes skikkelig. Foreslår sletting, hvis Jeblad ikke har innsigelser!. TorSch (diskusjon) 19. feb. 2019 kl. 17:48 (CET)

Er nok bare en av mange lemmalister jeg har laget. Flett eller slett etter at alle oppføringer er sjekket. (Omfanget av Storofsen er forøvrig feil.) — Jeblad 19. feb. 2019 kl. 18:53 (CET)

Kategori:Swaziland[rediger kilde]

Det er kanskje på tide å flytte Kategori:Swaziland til Kategori:Eswatini!? Finnes det noen operativ bot, eller er det så få artikler at det like gjerne kan gjøres manuelt? Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. feb. 2019 kl. 12:18 (CET)

Enig. Utenriksdepartementet bruker nå Eswatini: https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/reiseinformasjon/velg-land/reiseinfo_ewatini/id2414925/. Hilsen GAD (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 08:48 (CET)
Merkelig avgjørelse som jeg skulle like å se begrunnelsen for. Her har man altså valgt å skifte til et navn som betyr nøyaktig det samme som Swaziland men på et fullstendig fremmed språk? --84.209.177.134 21. feb. 2019 kl. 21:47 (CET)

Om Wikipedia på VG Direkte[rediger kilde]

Fant denne fra 16. februar 2019 på VG Nett:

Mikael: Hva er vitsen med å ha Wikipedia-sider på norsk da omtrent ingen sider blir oppdatert overhodet? Lag sak om dette, VG!

Svar: Hei, Mikael!

Det som er så utrolig flott med Wikipedia er at alle kan bidra! Her er link. Værsågod, get going! Rettelse: Som noen korrekt har påpekt eksisterer det sider som enten er «semi-beskyttet» eller permanent avstengt. Her kan du se hvilke det gjelder.

Av: Emil Mogård

91 (diskusjon) 20. feb. 2019 kl. 20:50 (CET)

Tja... Ingen forklaring på hvorfor «omtrent ingen sider blir oppdatert». Og «Her er link. Værsågod, get going!» har lenke til en.wiki : "Contributing to Wikipedia". Altså lite matnyttig for vår wiki. TorSch (diskusjon) 20. feb. 2019 kl. 22:49 (CET)

Kildeløse artikler med autoritetsdata[rediger kilde]

En fireukers konkurranse høvlet ned antall artikler merket som kildeløse med 1349, det er isolert sett bra, men fortsatt bare knapt 3 % av det totale antallet, og dersom vi skulle ha fortsatt kildejakten i samme tempo, ville vi bli ferdige i slutten av 2021. Det ble i 2015 diskutert et forslag om å fjerne kildeløs-malene i artikler som hadde autoritetsdata. Her var det en del argumentasjon for og imot, den viktigste innvendingen var at man ikke kunne vite hvilket samsvar det var mellom artikkelens innhold og opplysningene i lenkene fra autoritetsdata. Diskusjonen kulminerte uten noen konsensus å jobbe videre med. Jeg mener vi bør ta opp igjen denne diskusjonen nå. Det har gått drøyt 3 år siden denne diskusjonen ble tatt, og autoritetsdata har blitt bedre på denne tiden. En mulighet er å oppsummere argumenter for og imot, og lage en avstemming av det. ---- cavernia -- (diskusjon) 20. feb. 2019 kl. 22:39 (CET)

Takk for god innsats ikke minst fra Cavernia! Generell kvalitetsheving ikke minst i form av kilder vil jeg si er den største utfordringen for NO WP. Til saken: Jeg er skeptisk til å fjerne «kildeløs» bare fordi det er autoritetsdata nettopp fordi vi ikke vet noe om sammenhengen mellom autoritetsdata og opplysninger. Ble autoritetsdata tilføyd av en bot etter at artikkelen allerede var skrevet? Jeg går inn for manuell kontroll av innholdet i artiklene før kildeløs fjernes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. feb. 2019 kl. 00:27 (CET)
{{Autoritetsdata}} henter sin informasjon fra wikidata. For Ivar Aavatsmark som har autoritetsdata HB og Polsys betyr det at trykker man på polsys lenken så havner man på Norsk senter for forskningsdata sin side om stortigsrepresentanten Ivar Aavatsmark. HB gir direkte lenke til Historisk befolkningsregister og alle sider i Digitalarkivet om Aavatsmark. SNL og NBL til biografiene om Aavatsmark. Mal:Autoritetsdata inneholder en liste over de forskjellige P-verdier som brukes. Mvh Pmt (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 00:47 (CET)
Malen «kildeløs» bør fjernes der det finnes autoritetsdata. At kildeløsmalen brukes på disse sidene er en selvmotsigelse. Eksistens av autoritetsdata (ikke selve malen!) er en tilstrekkelig betingelse for fjerning av malen kildeløs. Dvs det finnes minst én ekstern kilde på at omtalt ting er reell.
Slik Pmt skriver så blir autoritetsdata hentet fra Wikidata sine oppføringer, og disse kommer fra et utall kilder. Mesteparten legges inn fra vaskede datasett. Noe må kobles manuelt, slik som leksikon, men det finnes en del tilleggsfunksjoner vi kan bruke. Generelt er det vanskelig å koble leksikon da de inneholder tvetydige identifikatorer. (Dvs SNL sine oppføringer.) — Jeblad 21. feb. 2019 kl. 07:46 (CET)
Jeg er tilhenger av å ta bort kildeløsmal når autoritetsdata er til stede. Hvis man er i tvil om dataenes lødighet, kan man gå dem etter i sømmene, på samme måte som man etterprøver referanser i artikler. Mvh. Orf3us (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 08:03 (CET)
Formelt er det nok riktig å ta bort fordi det finnes eksterne lenker som kan brukes til å verifisere opplysninger. Jeg er likevel skeptisk fordi vi da gir inntrykk av at artikkelen er i sin skjønneste orden. Derfor antydet jeg at det kanskje bør fjernes manuelt slik at vi kan sette på TR for de enkeltopplysningene som ikke lar seg verifisere med oppgitte lenker. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. feb. 2019 kl. 11:50 (CET)
Men er det ikke allerede sånn i forveien, at referanser kan gi inntrykk av at en artikkel er i skjønneste orden? Mvh. Orf3us (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 12:39 (CET)
Nei. Denne relativiseringen er jeg overhode ikke med på. Konkrete referanser for hver opplysning gjør det mulig å sjekke opplysningene for hvem som helst og det fremgår hva som er kilden (og dermed hvor solid). For eksempel henvisning til sidetall i en tykk bok gjør det lett å sjekke påstander. Nøyaktige henvisninger er dessuten vanskelig å fake, det rett og slett mye jobb å lage en fake henvisning som bare gir inntrykk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. feb. 2019 kl. 01:05 (CET)
Jeg er absolutt motstander av å fjerne kildeløs-malen fra sider som ikke inneholder (tilstrekkelig med) referanser. Det er å undergrave hele hensikten med Wikipedia, som skal være et tertiærleksikon som skal kunne underbygge enkeltpåstander med troverdige, uhildede referanser. Autoritetsdata bidrar stort sett bare til å bekrefte at en person eller et fenomen eksisterer, de bidrar ikke med å belegge faktiske påstander som måtte bli fremsatt i artiklene.
I realiteten er dette bare atter en omkamp for å «sminke» artikler med kvalitetsproblemer, slik jeg ser det, og jeg trodde ærlig talt at kampen mot å synliggjøre manglende referanser nå endelig var tapt. Men det synes som om det er noe som allikevel stikker frem hodet med jevne mellomrom. For å gjenta hva jeg har sagt mange ganger tidligere omkring dette emnet: Referanser er Wikipedias eksistensberettigelse, og ethvert forsøk på å svekke synligheten av manglende referanser er efter min mening at angrep på selve leksikonets grunnlag. Asav (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 11:55 (CET)
Mange artikler har referanser, noe som gjør at de gir inntrykk av å være etterrettelige uten at de dermed er det. Etter mitt skjønn er det verre enn at de mangler referanser på en del informasjon, det er rett og slett villedende. Trolig burde alle artikler ha en mal øverst som sier «Denne artikkelen kan være vinklet, mangelfull, inneholde feil eller andre problemer. Vennligst bruk sunn fornuft ved lesning.» En overdåd av klideløsmalen virker over tid mot sin hensikt, folk slutter å se den, eller er så vant til at den også «pryder» artikler der det ligger kilder nederst – hva for nytte gjør malen da? Mvh Noorse 21. feb. 2019 kl. 15:27 (CET)
At ikke alle referansene holder mål, er ikke noe holdbart argument for å fire på kravene med hensyn til å advare lesere mot referanseløse saker. Jeg mener Wikipedia er pliktig til å merke slike artikler med en advarsel, som i tillegg selvsagt er en oppfordring til å forbedre dem ved å påføre referanser. Vi var sett en tydelig forbedring de med hensyn til at enkeltpåstander blir forsynt med referanser senere årene, og det er naturlig å anta at iherdig merking har bidratt til dette. Referanseløse artikler har ofte andre kvalitetsproblemer i tillegg, og svært ofte er det slik at manglende referanser ikke kan merkes individuelt med {{tr}} fordi det er så tallrike mangler at artikkelen ville bli uleselig. At noen artikler har oppgitt kilder, men mangler referanser, er en annen sak. Kilder skal brukes for å vise hvor stoffet kan belegges i store linjer uten at de er til hjelp mht. enkeltpåstander. Det er simpelthen to forskjellige ting. Asav (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 16:57 (CET)
Bruk av referanser er et formkrav (egentlig kun en anbefaling), mens bruk av kilder er et funksjonelt krav. Vi skal ha kilder, men det er ikke gitt at en bestemt form er bedre enn andre. Malen ble satt på for å vise at det ikke fantes henvisning til funksjonelle kilder, ikke for å vise til manglende oppfylling av formkrav.
Wikipedias eksistensberettigelse er forøvrig ønsket om å gjøre kunnskap tilgjengelig for alle, mens referanser ikke er annet enn et verktøy. — Jeblad 21. feb. 2019 kl. 17:13 (CET)
Asav har rett. Det er henvisning til gode kilder som virkelig skiller WP fra Facebook, doveggen og lignende metoder for å gjøre kunnskap tilgjengelig. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. feb. 2019 kl. 00:50 (CET)

Det overordnete prinsippet er verifiserbarhet. Jo mindre spesifikke henvisningene er, desto mindre verifiserbart blir innholdet. Autoritetsdata er lite spesifikke og gir lite grunnlag for å verifisere detaljer. Noen stikkprøver for eksempel Machtergreifung er en viktig og fyldig artikkel, men lenken under autoritetsdata dokumenterer bare grunnleggende fakta, ikke detaljer. Annet eksempel Madeira (elv). Disse stikkprøvene styrker min skepsis. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. feb. 2019 kl. 16:28 (CET)

Hvis en ser på verifikasjon som en kvantitet så må bredde veies mot dybde, og da feiler den innledende påstanden til Erik d.y.. Hvis en ser på verifikasjon som en kvalitet ender en raskt med å måtte utelukke et utall kilder. Den diskusjonen blir vanskelig.
Autoritetsdata er i første rekke noen sentrale data som gjør det mulig å koble ytterligere eksterne autorative data, slik som VIAF, men noen leverandører har også selv autorative data. En slik leverandør er KulturNav. Andre lenker implisitt til seg selv, slik som leksikon ala Store norske leksikon. Enda andre er en blanding, for eksempel finnes Norsk kunstnerleksikon både som et leksikon og som en RDF-graf. Såvidt jeg vet lenker vi ikke til RDF-grafen, men det er ikke noe i veien for at vi slår dette på.
Bedre eksempler enn det som er gitt ovenfor finnes på Henrik Ibsen, Knut Hamsun, J.C. Dahl, og Edward Munch. Jeg kan ikke se at lenker til HB, SNL, NBL, NKL, eller KulturNAV via {{Autoritetsfdata}} i disse tilfellene på noe vis er «dårligere» enn om de går via {{Kilde www}} i en referansetagg. — Jeblad 21. feb. 2019 kl. 17:55 (CET)
For å unngå forutinntatthet hentet jeg frem en helt vilkårlig artikkel som er merket som kildeløs og som har autoritetsdata: Matthew Reilly. Denne artikkelen er egentlig ganske beskrivende for hvorfor jeg mener kildeløs-malen bør fjernes fra disse artiklene. Data i infoboksen bekreftes i de ti lenkene til eksterne databaser. Den ene påstanden om at han er kjent for sine actionfokuserte historier er imidlertid ikke direkte gjengitt i disse oppslagene, selv om man ved å gå dypere inn i materialet nok kunne ha fått bekreftet dette. I tillegg henter infoboksen en lenke til IMDb, som har en grei biografi om personen, men heller ikke den gir noen direkte bekreftelse på nevnte påstand. Altså, denne artikkelen kunne ideelt sett ha trengt en referanse som direkte bekreftet denne ene påstanden, samtidig blir det feil at det skal stå at artikkelen er helt uten kilder når den faktisk inneholder 11 lenker til høyst troverdige kilder. ---- cavernia -- (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 21:01 (CET)
Smetter meg imellom her. Utsagnet "kjent for sine actionfokuserte historier" burde så absolutt ha en referanse, men på en så liten artikkel burde akkurat denne setningen merkes med trenger referanse (i steden for at man setter inn en mal for hele artikkelen om at den er referanseløs). Jeg setter skjelden inn den malen, og jeg har bare gjort det hvis det hadde vært snakk om en artikkel med en viss størrelse.--Ezzex (diskusjon) 22. feb. 2019 kl. 03:09 (CET)
Mine eksempler og Cavernias eksempel viser spennvidden. Noen artikler er i praksis tilnærmet kildeløse selv om autoritetsdata verifiserer grunnleggende info i artikkelen, i andre tilfeller kan lenker fra autoritetsdata verifisere de fleste opplysninger i artikkelen (og da er det riktig å fjerne kildeløs). Ett av mine to eksempler fra M (Machtergreifung) har i praksis ingen kilder og artikkelen er i realiteten kildeløs. Derfor mener jeg fortsatt at det bør gjøres manuelt, altså det bør gjøres en vurdering der «kildeløs» fjernes når lenkene er gode nok eventuelt erstattes av mer spesifikke tagger for eksempel TR for opplysninger som ikke lar seg verifisere. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. feb. 2019 kl. 00:46 (CET)
Jeg kan ikke se at det skal være nødvendig å referansebelegge for eksempel Einar Gerhardsen sin fødselsdato og fødested så lenge det via autoritetsdata lenker direkte til [[8]9folketellingene både i 1900 og 1910. Og hans politiske karriere er også lenket til [Norsk senter for forskningsdata]. Eller for den del fyrlykter, bruer, innsjøer som har autoritesdata fra offisielle databaser Mvh Pmt (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 21:39 (CET)
PS Mange autoritetsdata er ennå ikke lagt til i {{Autoritetsdata}}
Jeg er meget skeptisk til å fjerne kildeløsmalen der det er autoritetsdata. Auoritetsdata er vel og bra, men den den er alfor generetll til å erstatte referanser.--Ezzex (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 21:45 (CET)
@Ezzex: Hva er generelt med å bruke IMDmb og MusicBrainz-artist-ID som autoritetsdata for Wenche Foss? Det kan jo ikke være meningen at det eventuelt skal referansebelegges hver eneste plateinnspilling i en diskografi, eller film i en filmografi. IMDb ligger jo t.o.m i infoboks, som referanse regner jeg med? Mvh Pmt (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 22:04 (CET)
Nei, men det er en del punkter som bør belegges med referanser - i f.eks. filmartikler. Blant annet kvalitative og kvantitative vurderinger. Det er også viktig med referanser på info om priser, innspillingssted, produksjonskostander ol. Men man trenger normalt ikke referanser for hvem som er medvirker, er regissør, manusforfatter osv. siden dette er info som er direkte opplyst på de sidene som står under eksterne lenker, eller i autoritetsdata.--Ezzex (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 22:16 (CET)
@Ezzex: http://www.svenskfilmdatabas.se/sv/item/?type=film&itemid=11710 Svensk Filmdatabas gir vel de fleste opplysninger både om person og priser, innspillingssted, produksjonskostander ol. for Sound of Music. Å legge inn ti referanser for priser, innspillingsteder regisør osv fra Svensk filmdatabas vil vel nødvendigvis ikke bedre referansekvaliteten 10 ganger? Mvh Pmt (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 23:23 (CET)
Lurer på om noe av problemet er at {{Kildeløs}} har fått en slags rolle hvor den brukes for å si at «det er noe jeg ikke liker med artikkelen, og den har helt sikkert for lite kilder». Det er ikkedette som var intensjonen med malen. Intensjonen var å merke artikler som var helt uten kilder. — Jeblad 22. feb. 2019 kl. 11:30 (CET)

Wikipedia på fjerde plass i Norge...[rediger kilde]

Om vi skal tro nettstedet alexa så er Wikipedia nå det fjerde mest brukte nettstedet i Norge. Vi har kun Google, Youtube og Facebook over oss, mens vi altså slår Finn, VG, Dagbladet, NRK osv. Kan dette virkelig stemme?

Vår «konkurrent» Store norske leksikon havner på 65. plass.

Det er selvfølgelig viktig å huske at vår plassering her inkluderer alt av Wikipedia, og over halvparten av trafikken fra Norge går til Wikipedia på engelsk, men allikevel. I en god del år har vi ligget blant de ti mest besøkte (noe som i seg selv er svært bra), men i det siste har vi ganske stabilt hatt femteplass, og nå for første gang ser vi fjerdeplassen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 00:00 (CET)

Det er mange nettaviser som deler leserne mellom seg, men kun en Wikipedia (slik Alexa ser det). Og som med all statistikk er det mange måter å lese de samme tallene på. Man kan for eksempel se at folk ser på flere sider og bruker lenger tid på for eksempel Finn, NRK og Dagbladet enn Wikipedia. Så det må være noen andre tall som trekker Wikipedia opp. Kanskje antall nettsteder som lenker hit. Alexa kan også ha problemer med å telle tiden folk bruker til å se på videoer, da snittiden folk bruker på kjente videosider er ganske lav. Riktignok har de på min alder og yngre muligens noe kort oppmerksomhet, men bare to minutter om dagen på Netflix i snitt når man først er innom, virker litt vel lite. Ters (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 20:24 (CET)

Hvordan snakker vi med hverandre[rediger kilde]

Det er startet en tråd på Meta, m:Wikimedia Forum#Talk to us about talking, hvor formålet er å samle informasjon om hvordan brukere snakker sammen og hvordan denne prosessen best kan foregå.

  1. Når du ønsker å diskutere et emne med med nettsamfunnet, hvilke verktøy fungerer for deg, og hvilke problemer stopper deg?
  2. Hva er det med diskusjonssider som fungerer for nybegynnere, og hva stopper dem?
  3. Hva har andre problemer med i nettsamfunnet med hensynpå diskusjonssider?
  4. Hva ønsker du å gjøre på diskusjonssider, men som du ikke får til på grunn av tekniske begrensinger?
  5. Hva mener du er de viktige aspektene ved en «wikidiskusjon»? Og hva er en «wikidiskusjon»?

Etter hvert vil erfaringene bli samlet på mw:Talk:Talk pages consultation 2019. — Jeblad 22. feb. 2019 kl. 11:42 (CET)

Årsmøte i Wikimedia Norge[rediger kilde]

Wikimedia Norge-logo svart nb.svg

Hei! Wikimedia Norge avholder årsmøtet sitt på Skansen i Tromsø 9. mars 2019 kl 12.00-14.00. Adressa er Søndre Tollbodgate 8. Agenda for årsmøte er publisert her.

Alle som har betalt medlemsavgift har stemmerett på årsmøtet. Stemmegivning kan også skje ved fullmakt. Utgifter til reise og opphold kan refunderes av Wikimedia Norge med inntil kr 3000,-. Ta kontakt med Astrid Carlsen, astrid@wikimedia.no, før årsmøte for avtale om dette. Møtet vil bli strømmet på Wikimedia Norge sin YouTube-side.

I forkant av årsmøte inviterer vi til et arrangement 7. mars på Hålogaland teater sammen med den svenske ambassaden og Cat Collective, og til et wikitreff den 8. mars med omvisning på Perspektivet museum og mat og drikke på Casa Inferno. Velkommen! Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 22. feb. 2019 kl. 15:41 (CET)