Olav Geirstadalv Gudrødsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Olav «Geirstadalv» Gudrødsson skal ha vært Halvdan Svartes nitten år eldre bror[1], og ha levd på 800-tallet.

Han var i følge Heimskringla sønn av Gudrød Veidekonge som var konge over Vestfold, Romerike og Vingulmark. Olav skal ifølge Heimskringla ha arvet kongemakten i Vestfold etter sin far[2]. Tradisjonen er svært tvilsom siden Vestfold var under dansk styre på på 800-tallet.

Olav var far til Ragnvald Heidumhære som Tjodolv den kvinværske tilegnet diktet Ynglingatal.

Ifølge Snorre Sturlason hadde Olav gjort store bragder «i vest», noe som har skapt grunnlaget for hypotesen om at han er identisk med kong Olav Kvite Gudrødsson, som i 861 grunnla Dublin sammen med Ivar Beinlaus Lodbroksson.[trenger referanse]

Ifølge Heimskringla var Olav meget populær hos sine folk, var høyvokst og da han døde «av fotaverk» rundt 50 år gammel kastet folkene hans opp haug over ham på Geirstad.

Da Gokstadskipet ble utgravd århundrer senere fant arkeologene en høyreist mann sittende på en stol i skipet. Det ble da spekulert i om dette var Olav Geirstadalv. Seinere dateringer av skipet har imidlertid vist at skipet er bygd etter år 900, noe som gjør at det ikke er Olav Geirstadalv som er gravlagt i Gokstadskipet. Språkforskere mener likeledes at Gokstad ikke er en avledning av Geirstad. Det helles nå mer til at Geirstad er Gjerstad i tidligere Tjølling kommune, selv om det ikke er funnet noen stor gravhaug på dette stedet. I tillegg døde Olav Geirstadalv i sotteseng etter «fotverk», mens nyere undersøkelser av skjelettrestene i haugen på Gokstad viser at denne mannen var usedvanlig kraftig og hadde store hoggskader fra kamp.[trenger referanse]

Tilnavnet Geirstadalv fikk han først etter sin død.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre Sturlasons fortale til Heimskringla
  2. ^ Snorre, Ynglingesagaen, kap. 49