Det skjeve tårn i Pisa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det skjeve tårnet i Pisa

Det skjeve tårnet i Pisa (Italiensk Torre pendente di Pisa eller Torre di Pisa) er kampanilen (frittstående klokketårn) til katedralen i den italienske byen Pisa.

Tårnet begynte å bli skjevt allerede kort tid etter at konstruksjonen begynte i august 1173. Tårnet står bak katedralen på Campo dei Miracoli (mirakelplassen). Tårnet er 55,86 m fra bakken på den laveste siden, og 56,70 m på den høyeste siden. Veggene er 4,09 m ved bakken og 2,48 m ved toppen. Vekten er estimert til 14 500 tonn. Tårnet har 294 trinn og en helling på nesten 4 grader etter siste stabilisering.[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

Tårnet er bygget av hvit carraramarmor. Byggingen foregikk i tre etapper over en periode på ca. 200 år. Den første etasjen av tårnet ble påbegynt 9. august 1173. Dette var en periode med militær og økonomisk fremgang. Første etasje er omgitt av søyler med klassiske kapitler.

I mange år ble det antatt[av hvem?] at Guglielmo og Bonanno Pisano stod bak byggingen. Dette er idag ikke lenger uten videre akseptert.

I 1178 var byggingen kommet til tredje etasje. Tårnet begynte da å bli skjevt. Grunnen til at tårnet lener seg er at det bare er et tre meter dypt fundament, og grunnen er svak og ustabil. Tårnet var fra starten av feilkonstruert. I 100 år stoppet byggingen mens Pisa var i nesten konstant krig med Genova, Lucca og Firenze. Dette hadde den bivirkning at grunnen stabiliserte seg, ellers hadde tårnet ganske sikkert veltet. I 1198 ble det midlertidig installert klokker i det uferdige byggverket.

Giovanni di Simone, som var arkitekt for Campo dei Miracoli, satte i 1272 igjen igang med å bygge på tårnet. De neste fire etasjene ble bygget i en vinkel til de lavere etasjene for å kompensere for skjevheten. I 1284 tapte Pisa for Genova i slaget ved Meloria. Da ble byggingen igjen stanset.

Toppen av tårnet

Først i 1372 ble den siste etasjen bygget av Tommasso di Andrea Pisano. Det var klokkerommet. Klokkene ble installert der. Han lyktes med å skape harmoni mellom de gotiske elementene i klokkerommet og den romanske stilen til selve tårnet. Det er syv klokker som tilsammen danner en skala. Den største klokken ble installert i 1655.

Galileo Galilei sies å ha sluppet to kanonkuler med forskjellig masse fra tårnet for å demonstrere at tiden de bruker på fallet er uavhengig av massen. Det regnes som en myte, selv om det er en student av Galileo som har fortalt historien.

I 1838 sørget arkitekten Alessand ro Della Gherardesca for å få gravet ut en gangvei rundt tårnet slik at den nederst delen igjen ble synlig. Dette ledet til en oversvømmelse som i sin tur ledet til at tårnet ble skjevere.

Benito Mussolini beordret at tårnet skulle rettes opp. Sement ble hellet inn i fundamentet. Resultatet var uventet, tårnet sank ned i den myke grunnen. Under andre verdenskrig ødela de amerikanske militære nesten alle tårnene i Pisa på grunn av den potensielle faren de innebar. Det skjeve tårnet stod på listen, men ble reddet i siste øyeblikk.[trenger referanse]

27. februar 1964 ba den italienske regjering om hjelp til å forhindre at tårnet skulle velte. En multinasjonal gruppe bestående av ingeniører, matematikere og historikere møttes på Asorene for å diskutere metoder for å stabilisere tårnet. I januar 1990 fant man at tårnet måtte stenges for publikum. Klokkene ble fjernet, og tårnet ble forankret med kabler rundt tredje etasje. Hus og leiligheter i risikosonen ble evakuert. Etter stabiliseringsarbeider ble tårnet igjen åpnet for publikum 15. desember 2001. Mange metoder ble foreslått. Det man endte opp med var å fjerne 38 m³ av grunnen under den hevede delen av tårnet. Nå regner man med at det er sikret for de neste 300 årene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Torre di Pisa – bilder, video eller lyd

Koordinater: 43°43′23″N 10°23′47″Ø