Solformørkelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Foto tatt fra Frankrike under den totale solformørkelsen i 1999
Animasjon av solformørkelsen 29. mars 2006

En solformørkelse forekommer når månen passerer mellom solen og jorden slik at solen dekkes helt (total formørkelse) eller delvis. Total solformørkelse regnes som et av de mest spektakulære naturfenomener.

Fred Espenak ved NASA har publisert en katalog over formørkelser gjennom fem tusen år – fra ca. 2000 f.Kr frem til 3000 e.Kr. Det kan muligens virke som om produksjonen av oldtidens helleristninger i Østfold intensiverte seg i et høydepunkt ca. 900-700 f.Kr. Espenaks arbeid har vist at det fant sted en total solformørkelse der sommeren 857 f.Kr. Mens folk i Midt-Norge hadde opplevd totale solformørkelser i 1067, 938 og 929 f.Kr, var det ikke noe slikt himmelfenomen over Østfold i perioden mellom 1229 og 857 f.Kr. Dette kan muligens ha utløst den voldsomme aktiviteten ved bronsealder-samfunnets helleristninger.[1]

Typer solformørkelser[rediger | rediger kilde]

Det finnes fire typer solformørkelser.

  • Total formørkelse forekommer når solen er totalt dekket av månen. Den intenst lyse solskiven erstattes av den mørke usynlige måneskiven. Solens korona som ellers er alt for svak til å kunne sees, blir nå synlig som en lysende ring. Totaliteten er kun synlig fra en svært smal stripe på jordoverflaten.
  • Ringformet formørkelse (annulær) forekommer når solen og månen er eksakt på linje sett fra jorden, men månen er for langt vekk fra jorden til å dekke hele solskiven. Solen vil da sees som en svært lyssterk ring rundt månen.
  • Hybrid formørkelse er en mellomting mellom en total og en ringformet formørkelse. På enkelte steder vil den være total, mens på andre steder vil den være ringformet.
  • Delvis formørkelse forekommer når solen og månen ikke er helt presis på linje. Månen vil da bare delvis skygge for solen. Dette er det som kan sees under alle de tre andre typer formørkelser på steder som ligger utenfor sentrallinjen. Dette kan også forekomme selv om sentrallinjen ikke treffer jorden i det hele tatt.

Det er en bemerkelsesverdig tilfeldighet at solen både ligger ca. 400 ganger lengre vekk enn månen og har ca. 400 ganger større diameter. Sett fra jorden ser de derfor ut til å være like store (ca. 1/2 grad). Det er denne tilfeldigheten som gjør at totale solformørkelser kan sees på jorden.

Grunnen til at noen formørkelser er ringformete og andre er totale skyldes at månen går i en elliptisk bane rundt jorden. Dette gjør at månen noen ganger er lengre vekk og noen ganger er nærmere. Når månen er lengre vekk, dekker den en mindre del av himmelen, og vil ikke være stor nok til å dekke hele solskiven. Det er litt flere ringformete formørkelser enn totale fordi månens middelavstand er litt for stor til å danne en total formørkelse.

Observasjon av en solformørkelse[rediger | rediger kilde]

Det å se direkte på solens fotosfære (den lysende skiven) er farlig for synet, selv om det skjer bare i få sekunder. Det kan skade øyets retina permanent og derved skade synet. Det er mulig å miste synet helt på grunn av dette. Retina har ikke følsomhet for smerte, og det vil derfor ikke være noen smerte som gir advarsel om skaden som inntreffer.

Solformørkelse på Ringerike, 31. mai 2003

Under normale omstendigheter gir solen så sterkt lys at det er vanskelig å se på den direkte. Derfor bør man unngå å se på solen på en slik måte at det skader. Under en formørkelse er den totale lysmengden mindre. Intensiteten av det lyset som kommer fra den synlige delen av solskiven er imidlertid ikke endret, og er fortsatt like farlig for synet, selv om lysmengden gjør det lettere å se på Solen.

Utenom under selve totaliteten ved en total formørkelse er det derfor viktig å bruke spesielle solformørkelsesbriller. Sveisebriller eller sveisemaske er ikke mulig å benytte, da det kan slippe gjennom stråling som er svært skadelig for øynene.[2] Det er også mulig å se på solformørkelsen gjennom å danne et bilde av solen. Det er ikke nødvendig med mer enn en pappskive med et hull laget med en knappenål for å få til et slikt bilde.

Foto tatt i Valladolid (Spania) under den ringformede formørkelsen 3. oktober 2005
Folk ser på solformørkelsen i 2002Island


Foto tatt av Luc Viatour under formørkelsen i 1999


Tidspunkter for solformørkelser[rediger | rediger kilde]

Dette er et utvalg av formørkelser:

Utvalgte solformørkelser
Dato Tidspunkt (UTC) Type Maximum
varighet
Steder Kommentarer
Start Midt Slutt
29. mai, 1919 - - - total   Vest-Afrika Fotografert av Arthur Eddington for å verifisere den generelle relativitetsteorien
11. august 1999 - - - total - Europa, Asia
21. juni 2001 - - - total 04:57 min Syd-Amerika, Afrika
14. desember 2001 - - - ringformet 03:53 min Nord- and Mellom-Amerika
10. juni 2002 - - - ringformet 00:23 min Asia, Australia, Nord-Amerika
4. desember 2002 - - - total 02:04 min Syd-Afrika, Antarktis, Indonesia, Australia
31. mai 2003 - - - ringformet 03:37 min Europa, Asia, Nord-Amerika
23. november 2003 - - - total 01:57 min Australia, New Zealand, Antarktis, Syd-Amerika
19. april 2004 - - - delvis - Antarktis, Syd-Afrika
14. oktober 2004 - - - delvis - Asia, Hawaii, Alaska
8. april 2005 - - - hybrid 00:42 min Stillehavet, Mellom-Amerika
3. oktober 2005 08:41 10:31 12:22 ringformet 04:32 min Nord-Afrika, Europa, Vest-Asia, Midtøsten og India [1]
29. mars 2006 - - - total 04:07 min Brasil, Nord-Afrika, Sentral-Asia, Mongolia [2]
22. september 2006 - - - ringformet 07:09 min Syd-Amerika, Vest-Afrika, Antarktis
19. mars 2007 - - - delvis - Asia, Alaska
11. september 2007 - - - delvis - Syd-Amerika, Antarktis
7. februar 2008 - - - ringformet 02:12 min Antarktis, Australia, New Zealand
1. august 2008 - - - total 02:27 min Nord-Amerika, Europa, Asia
26. januar 2009 - - - ringformet 07:54 min Syd-Afrika, Antarktis, Sydøst-Asia, Australia
22. juli 2009 - - - total 06:39 min India, Kina, Stillehavet, best sett i Shanghai, Hangzhou eller Wuhan. Lengste varighet av totaliteten i det 21. århundre.
15. januar 2010 - - - ringformet 11:08 min Afrika, Asia
11. juli 2010 - - - total 05:20 min Sydlige Syd-Amerika, Tahiti, Påskeøya
4. januar 2011 - - - delvis - Europa, Afrika, sentral-Asia
1. juni 2011 - - - delvis - Island, Europa nord for polarsirkelen, nordlige Nord-Amerika, Øst-Asia
1. juli 2011 - - - delvis - Sydlige Indiske Hav
25. november 2011 - - - delvis - Syd-Afrika, Antarktis, Tasmania, New Zealand
20. mai 2012 - - - ringformet 05:46 min Stillehavet, Asia, Nord-Amerika
13. november 2012 - - - total 04:02 min Australia, New Zealand, sydlige Syd-Amerika, sydlige Stillehav
10. mai 2013 - - - ringformet 06:03 min Australia, New Zealand, sentrale Stillehav
3. november 2013 - - - hybrid 01:40 min Østlige Amerika, Syd-Europa, Afrika
29. april 2014 - - - ringformet 00:00 min Syd-India, Australia, Antarktis
23. oktober 2014 - - - delvis - Nordlige Stillehav, Nord-Amerika
20. mars 2015 - - - total 02:47 min Atlanterhavet før England, Færøyene, Svalbard, Nordpolen
13. september 2015 - - - delvis - Syd-Afrika, Syd-India, Antarktis
9. mars 2016 - - - total 04m09s Syd-Asia, Stillehavet
1. september 2016 - - - ringformet 03m06s Afrika
26. februar 2017 - - - ringformet 00m44s Sydlige Afrika, sydlige Syd-Amerika
21. august 2017 - - - total 02m40s Nord-Amerika
15. februar 2018 - - - delvis - Antarktis, sydlige Syd-Amerika
13. juli 2018 - - - delvis - Sydlige Australia
11. august 2018 - - - delvis - Nordlige Europa, Nord-Asia
6. januar 2019 - - - delvis - Øst-Asia
2. juli 2019 - - - total 04m33s Syd-Amerika
26. desember 2019 - - - ringformet 03m39s Syd-Asia
21. juni 2020 - - - ringformet 00m38s Syd-Asia
14. desember 2020 - - - total 02m10s Syd-Amerika

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andrew J.Boyle: Solskip og stjerneguder (s. 25), forlaget Opphav, Fredrikstad 2008, ISBN 978-82-997845-0-4
  2. ^ Adressa - Solformørkelsen kan gjøre deg blind