Helioseismologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et datagenerert bilde av profilen til P-bølgelignende akustiske svingninger i det indre og på overflaten av solen

Helioseismologi er studien av spredningen av bølgesvingninger, spesielt akustiske trykkbølger, på solen. I motsetning til seismiske bølger på jorden har bølger på solen i praksis ingen skjærekomponent (s-bølger). Trykkbølger på solen antas å bli generert av turbulens i konveksjonssonen nær solens overflate.[1] Visse frekvenser forsterkes av konstruktiv interferens. De akustiske bølgene sendes til den ytre fotosfæren av solen, som er der hvor lyset som genereres gjennom absorpsjon av strålingsenergi fra kjernefysisk fusjon i sentrum av solen forlater overflaten. Disse svingningene kan påvises på nesten alle tidsserier av solenergi-bilder, men er best observert ved måling av Dopplereffekt på fotosfæriske absorpsjonslinjer. Endringer i utbredelsen av svingningsbølger gjennom solen avslører indre strukturer og gjør det mulig for astrofysikere å utvikle ekstremt detaljerte profiler av de indre forholdene på solen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Goldreich, P.; Keeley, D.A. (February 1977). «Solar seismology. II - The stochastic excitation of the solar p-modes by turbulent convection». Astrophysical Journal 212: 243–251. doi:10.1086/155043.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.