Storhertugdømmet Frankfurt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart

Storhertugdømmet Frankfurt var en fransk marionettstat i Rhinforbundet i dagens Tyskland. Den oppstod etter Napoleons okkupasjon i 1810 ved sammenslåing av det tidligere fyrsterkebispedømmet Mainz' (Kurmainz) territorier med den frie riksbyen Frankfurt am Main. Karl Theodor Anton Maria von Dalberg, Mainz' siste erkebiskop og kurfyrste, ble storhertug, men territoriet ble i virkeligheten styrt av franske kommissærer.

Ifølge konstitusjonen skulle storhertugdømmet ved Dalbergs død tilfalle Napoleons stesønn, Eugène de Beauharnais. Storhertugen abdiserte til fordel for Beauharnais den 26. oktober 1813, etter Napoleons nederlag i folkeslaget ved Leipzig. Storhertugdømmet falt i desember 1813, da byen Frankfurt ble erobret av allierte tropper. Frankfurt ble gjenopprettet som fri by (byrepublikk), mens det meste av det øvrige territorium som hadde tilhørt storhertugdømmet ble til slutt annektert av Bayern.