Elvedelta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et elvedelta (eller bare delta) er et landområde som er blitt dannet ved avleiringer ved munningen av en elv. Elveløpet i et delta er i mange tilfeller lite stabilt, og ved flom tar elven ofte nye løp og kan da dele seg i flere grener. Enklere formulert: et delta er en sandbanke i munningen til ei elv; grus, sand og silt som har blitt skylt ned med vannet. De kan ha forskjellige størrelser. Grunnen til at det heter «delta» er at disse sandbankene ofte får form som større og mindre trekanter, det vil si omtrent samme form som den greske bokstaven Δ.

I profilen av et elvedelta vil vi kunne se en karakteristisk oppbygning av lag. Vi deler dem inn i:

• Topplag
• Skrålag
• Bunnlag

Det største og mest kjente deltaet er Mississippi-deltaet. Elven har der tilført slam og finsand som ble avsatt lag på lag i deltaet, som dermed klassifiseres som et elve-dominert delta. Mer vanlig er det at materialet blir omarbeidet når det når kysten av bølger eller tidevann.

En typisk landskapsform i Norge kan være terrasser som indikerer marin grense (MG), disse terrassene ligger i dag langt over havnivå men de kan vise oss prosesser som har foregått ved siste istid (Yngre-Dryas). Et typisk scenario der en isbre har ligget lengre inne i landet (i en varmere periode) og avsatt glasifluviale sedimenter over en elveslette (sandur). Der den glasifluviale elven møter havnivået får vi avsatt et delta. Havnivået i dag er lavere enn på den tiden og vi kan derfor se spor etter disse gamle deltaene (landhevning har løftet terrassene 30-80 m o.h.).

[rediger] Innlandsdelta

Et innlandsdelta er et elvedelta som er formet i innlandet, i forbindelse med at ei elv løper ut i en innsjø (mest vanlig) eller kanskje forsvinner i grunnen (slik for eksempel Okavangoelva gjør i Afrika). Nordens største innlandsdelta ligger i Nordre Øyeren i Akershus og dannes i forbindelse med Glomma, Leira og Nitelvas utløp til Øyeren.