Dordrecht

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dordrecht

Flagg

Våpen

Dordrechts flagg Dordrechts våpen

Kart over Dordrecht

51°48′N 4°40′Ø
Land Nederland Nederland
Provins Zuid-Holland
Status Kommune
Adm. senter Dordrecht
Ordfører Ronald Bandell
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

99,45 km²
79,12 km²
20,33 km²
Befolkning 118 601 (2009)
Bef.tetthet 1499 innb./km²

www.dordrecht.nl
Rådhuset i Dordrecht

Pottenkade i Dordrecht

Dordrecht er en by og kommune i provinsen Zuid-Holland i Nederland, ca. 18 km sørøst for Rotterdam.

Byen har ca. 120 000 innbyggere og et areal på 99,45 km², og er med det den fjerde største byen i provinsen. Den er den viktigste og største byen i byregionen Drechtsteden, og er også en del av konurbasjonen Randstad. Dordrecht er den eldste byen i provinsen og har en rik historie og kultur. Ved byen deler elven Beneden-Merwede seg i kanalen Noord og elven Oude Maas. Dette «tre-elvs-krysset» er en av Nederlands mest trafikkerte vannveier.

Kommunen dekker hele øyen Dordrecht som er avgrenset av elvene Dordtsche Kil, Oude Maas og Beneden-Merwede, og kanalene Nieuwe Merwede og Hollandsch Diep.

Næringslivet består av kjemisk industri og produksjon av skip.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen ble grunnlagt i 1008 i en myr ved elven Thure. Denne elven var en gren til elven Dubbel som rant ved den nåværende elven Bagijnhof. Det opprinnelige navnet på byen var Thuredrith som betyr «Thure-vadested». Første gang byen er nevnt skriftlig er i 1120 da annalene fra Egmond nevner at greven Dirk IV ble myrdet i 1049 nær Thuredrech.

Dordrecht fikk byrettigheter av Vilhelm I av Holland i 1220 og er dermed, etter Geertruidenberg (1213), den nest eldste byen i det historiske grevskapet Holland. Geertruidenberg ligger i dag i provinsen Noord-Brabant. Det kan ikke utelukkes at andre steder i Holland fikk byrettigheter tidligere (ikke alle gamle dokument er bevart). På grunnlag av gamle dokument hevdet Dordrecht lenge at den var den eldste byen i Holland. På grunn av sin strategiske plassering utviklet byen seg til en viktig handelsby på 1100- og 1200-tallet. De viktigste varene var vin, tømmer og korn. I 1299 fikk byen status som ladested.

I 1253 ble det grunnlagt en latinskole i Dordrecht. Den eksisterer fremdeles som Johan de Witt Gymnasium og er det eldste gymnaset i Nederland. Fra 1600 til 1615 var Gerhard Johann Vossius rektor ved denne skolen.

Natten mellom 18. og 19. november 1421 gjorde en kraftig storm i Nordsjøen at dikene brast og grevskapene Holland og Zeeland ble rammet av St. Elizabeth-flommen (Sint-Elisabethsvloed). Da vannet trakk seg tilbake lå byen Dordrecht på en øy.

Synoden i Dort (1618–1619)

I 1572 samlet representanter fra de fleste nederlandske byer seg i Dordrecht for å erklære seg selvstendig fra Spania og anerkjente fyrsten av Oranien, Vilhelm I av Oranien, som stattholder for De forente Nederlandene.

Et viktig kirkemøte, synoden i Dort, ble avholdt i 1618–1619. Dette avgjorde en teologisk strid mellom de ortodokse kalvinistene og de mer liberale remonstrantene som hadde brakt landet på randen av borgerkrig. Remonstrantene led nederlag og resultatet ble Troserklæringen fra Dordrecht.

Fra 1780 til 1787 var Dordrecht senter for patriotene som ville fjerne den arvelige stattholderposisjonen til Huset Oranien-Nassau. Nederland var tross alt en republikk de jure. Like etter følgte flere byer etter og Vilhelm V av Oranien flyktet fra Holland. Svigerbroren hans, kong Fredrik Vilhelm II av Preussen, hjalp Vilhelm V og 18. september 1787 kapitulerte Dordrecht til prøyssiske tropper. Patriotene ble slått og Vilhelm V ble gjeninnsatt som stattholder.

På 1700-tallet ble Dordrecht mindre viktig og Rotterdam ble den største byen i regionen. Dordrecht hadde likevel en nøkkelposisjon i forsvaret av Nederland og hadde militære avdelinger til langt ut på 1900-tallet. Under mobiliseringen i august 1939 ble infanteri og artilleri sendt til Dordrecht for å forsvare øyen.

Mot slutten av den andre verdenskrigen under vinteren 1944–1945 lå Dordrecht og området rundt midt i krigssonen mellom de to fiendene. Grensen mellom okkupert og frigjort område gikk langs Hollandsch Diep.

I 1970 ble kommunen Dubbeldam (ca. 10 000 innbyggere) og den sørlige delen av kommunen Sliedrecht en del av Dordrecht slik at hele øyen Dordrecht ble en enkelt kommune.


Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til