Res Gestae Divi Augusti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Deler av inskripsjonen Res Gestae Divi Augusti

Res Gestae Divi Augusti, latin for «Prestasjonene til den guddommelige Augustus», er gravinskripsjonen for den første romerske keiser, Augustus, og som gir en nedtegnelse i første person om hans liv og hva han oppnådde. Res Gestae er særlig betydningsfullt ettersom det gir et innblikk i det bilde av seg selv som Augustus presenterte for det romerske folk. Ulike inskripsjoner av Res Gestae har blitt funnet spredt over hele det tidligere Romerriket. Inskripsjonen er i seg selv et monument av etableringen av det julo-claudiske dynasti som fulgte etter Augustus.

Tekstens struktur[rediger | rediger kilde]

Teksten består av en kort introduksjon, 35 hovedavsnitt og et posthumt tillegg. Disse avsnittet er konvensjonelt gruppert i fire seksjoner,[1] politiske karriere, offentlig velgjørenhet, militære bedrifter, og en politisk uttalelse.

Den første delen (avsnitt 2 – 14) handler om Augustus' politiske karriere, det nedtegner posisjoner og politiske æresbevisninger som han holdt. Augustus lister også tallrike posisjoner han nektet å ta og privilegier som han avslo å bli belønnet med. Den andre delen (avsnittene 15 – 24) lister Augustus' pengedonasjoner, hva han har gitt av land og korn til folket i Italia og hans soldater, foruten også offentlige byggverk og gladiatorkamper han har bestilt. Teksten er omsorgsfull med å peke ut at alt dette ble betalt fra Augustus' egne midler. Den tredje delen (avsnittene 25 – 33) beskriver hans militære bedrifter og hvordan han etablerte allianser med andre nasjoner i løpet av sitt styre. Til sist er den fjerde delen (avsnittene 34 – 35) som består av et utsagn om romernes godkjennelse av styret og bedriftene til Augustus. Tillegget er skrevet i tredje person, og er således ikke gjort av Augustus selv. Det oppsummerer hele teksten og lister ulike bygninger som han renoverte eller bygget; det hevder at 600 millioner denarii (= 600 000 i gull) fra hans egne midler ble benyttet i løpet av hans styre på offentlige byggeprosjekter. Det er ikke mulig med nøyaktighet å konvertere oldtidens valuta til hva som er tilsvarende i dag, men det er åpenbart mer enn noen annen i hele Romerriket ville ha vært i stand til bruke. De årlige utgiftene for den romerske stat i løpet av hans styre er ukjent, men moderne historikere har beregnet at det kunne ha vært mellom 200 000 til 300 000 pund årlig (250 000 til 300 000 millioner denarii).

Historie[rediger | rediger kilde]

Monumentum Ancyranum i Ankara, Tyrkia.

I henhold til teksten ble den skrevet kort tid før Augustus' død i år 14 e.Kr., men den var antagelig skrevet flere år tidligere og sannsynligvis gjenomgått flere revisjoner.[2] Augustus etterlot teksten med sitt testamente som ga instruksjoner til det romerske senatet om å sette opp inskripsjoner. Originalen, som ikke har blitt bevart for ettertiden, ble gravert på et par søyler av bronse og plassert foran Augustus' mausoleum. Det ble gjort mange kopier av teksten og hogget i stein på monumenter eller templer over hele Romerriket. En del av disse har overlevd; mest kjent og i bortimot fullstendig kopi og skrevet på dens opprinnelige latin og i en gresk oversettelse, er bevart på et tempel for Augustus i Ankara i dagens Tyrkia (Monumentum Ancyranum), som historikeren Theodor Mommsen karakteriserte som «inskripsjonenes dronning».[3] Andre inskripsjoner er blitt funnet ved Apollonia og Antiokia, begge i Pisidia (den asiatiske delen av Tyrkia).

I sitt vesen er Res Gestae selvsagt mindre objektiv historie og mer å betrakt som ren propaganda for det principate som Augustus innstiftet. Det tenderer til å skape glans over hendelsene mellom mordet på Augustus' adoptivfar Julius Cæsar og seiren ved Actium da hans fotfeste på makten var ubestridt. Augustus' fiender er aldri nevnt ved navn.[4] Cæsars mordere Brutus og Cassius er ikke referert til ved navn, de er kun «de som drepte min far». Slaget ved Filippi er nevnt kun forbigående og ikke ved navn. Markus Antonius og Sextus Pompeius (far til Pompeius), Augustus' motstandere i øst, forblir likeledes anonyme; den først nevnte er «han som jeg bekjempet i krigen», mens den sistnevnte er nevnt kun som en «pirat». På samme måte unnlater teksten å nevne hans imperium maius («makt til å lede») og hans framstående makt som tribun. Ofte sitert er Augustus' offisielle posisjon i sin regjering: «Fra den tiden (27 f.Kr., slutten av borgerkrigen) overgikk jeg alle andre i innflytelse, dog var min offisielle makt ikke større enn de av min kollegaer i posisjoner». Dette er i henhold til et styre som fremmet seg selv fra begynnelsen som en «gjenreising» av den gamle republikken med en leder som ville ingenting annet enn være Primus inter pares («den første blant likeverdige»), men var i seg selv praktisk talt et eneveldig monarki i det meste enn navnet, styrt ved guddommelig rett, støttet av sverdene til de romerske legionene.

Res Gestae var et unikt offentlig hendelse for den første keiser av Romerriket ettersom hans politiske karriere på mange måter var eksperimentelt. Om teksten hyppige anvendelse som "historie" av historikere , både antikkens som moderne, som karakteriserte Augustus' styre i henhold til de kategorier som han selv konstruerte i Res Gestae er en indikasjon, er det beviselig et meget vellykket stykke propaganda. Det er få andre skriftlige verker av Augustus som har overlevd ettertiden, med unntak av noen dikt, en selvbiografi, en filosofisk avhandling, en gjendrivelse av Brutus,[5] og ikke minst en del brev.[6] Det er derfor umulig for historikere å overse nytten av hva som i all vesentlig er en direkte redegjørelse i første person av hans styre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skjønt det er andre mulige grupperinger, se diskusjon hos Scheid (2007: «Introduction», XXXVI-XLIII.
  2. ^ Eck, Werner (2007): The age of Augustus. 2. utg. Oxford: Blackwell, ISBN 9781405151498. s. 169.
  3. ^ Eck, Werner (2003): The Age of Augustus. 2. utg. Oxford: Blackwell, ISBN 9781405151498, s. 2.
  4. ^ Eck, Werner (2003): The Age of Augustus. 2. utg. Oxford: Blackwell, ISBN 9781405151498, s. 171.
  5. ^ Bunson (1994), Bunson, Matthew. (1994): Encyclopedia of the Roman Empire. New York: Facts on File Inc. ISBN 978-0-8160-3182-5. s. 47.
  6. ^ Bourne, Ella (1918): «Augustus as a Letter-Writer», Transactions and Proceedings of the American Philological Association, Volume 49, 1918, ss. 53–66.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barini, Concetta (1937): Res Gestae Divi Augusti ex Monumentis Ancyrano, Antiocheno, Apolloniensi, Roma. (gresk og latin)
  • Cooley, Alison (2009): Res Gestae divi Augusti: Text, Translation and Commentary, Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0521841528 (engelsk)
  • Gagé, Jean (1935): Res gestae divi Augusti ex monumentis Ancyrano et Antiocheno latinis, Paris.
  • Mommsen, Theodor (1865): Res gestae Divi Augusti ex monumentis Ancyrano et Apolloniensi. Berolini: Weidmannos.
  • Scheid. John (2007): Res Gestae Divi Augusti: hauts faits du divin Auguste. Paris: Belles Lettres, 2007. ISBN 978-2251014463 (fransk)
  • Volkman, Hans (1942): Res gestae Divi Augusti Das Monumentum Ancyranum, Leipzig. (tysk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Res gestae Divi Augusti – bilder, video eller lyd
Wikisource-logo.svg Wikisource: Res Gestae – originaltekst