Sicilia (romersk provins)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Romerriket ca 120 e.Kr. med provinsen Sicilia markert.

Sicilia var den første provinsen som ble underlagt den romerske republikk, organisert i 241 f.Kr. som et område styrt av en prokonsul, i kjølvannet av den første puniske krig med Kartago. Provinsen omfattet øyene Sicilia og Malta. Den var meget betydningsfull i løpet av den republikanske perioden som en kilde til kornimport til Roma, men etter erobringen av nordlige Afrika, og særlig etter annekteringen av det ptolemeiske kongedømme i Egypt, mistet Sicilia gradvis sin betydning. Uansett fikk provinsen økt betydning igjen flere århundrer senere da Roma mistet kontrollen over disse områdene og ble tvunget til vende tilbake til Sicilia for å dekke sine behov.

Sicilia forble en provins av den romerske republikk og Romerriket i seks århundrer. Den ble ansett som noe tilbakestående, kun betydningsfull for sin kornimport til byen Roma, og de romerske administratorene gjorde lite for å gjøre området kulturelt romersk som i stor grad forble gresk. En betydelig hendelse var den beryktede elendige administrasjonen til Gaius Verres. Folket hadde hovedsakelig hatt en framgang, men under Verres opplevde provinsen mer elendighet enn under punerkrigene. Kornbøndene ble ruinert, templer og private hus fikk plyndret sine kunstverk og rikdommer, og deres rettigheter som romerske borgere ble oversett. I en berømt tale av Cicero, In Verrem, i 70 f.Kr. ble Verres anklaget for sine ugjerninger. Misnøyen på øya førte til det sicilianske opprør i årene 44 og 36 f.Kr., ledet av Sextus Pompeius (sønn av den store Pompeius), men endte i nederlag.

Historikeren Diodorus Siculus og poeten Calpurnius Siculus kom fra Sicilia, noe som er indikert av etternavnet Siculus. De mest kjente arkeologiske levningene fra denne perioden er mosaikkene til en adelsmanns villa i dagens Piazza Armerina.

Sicilia ble en av de tidligste kristne samfunnene i Romerriket og fikk således også blant de første kristne martyrer, inkludert den hellige Agata fra Catania og den hellige Lucia fra Syracuse.

I 440 ble Sicilia erobret av vandalkongen Geiserik. Etter den bysantinske erobringen av vandalenes kongerike ble Sicilia igjen en romersk provins for en tid, men da styrt fra Konstantinopel.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]