Ticino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ticino
Tysk: Tessin
Fransk: Tessin
Italiensk: Ticino
Retoromansk: Tessin

Flagg

Våpen

Land Sveits Sveits
Status Kanton
Hovedstad Bellinzona
Areal 2 812 km²
Befolkning 341 652 (2012)
Bef.tetthet 121,5 innb./km²
Språk: italiensk (83 %)
Inntreden i edsforbundet: 1803
Ticino

Ticino er den sørligste kantonen i Sveits, og den eneste som er overveiende italienskspråklig. Den grenser fremfor alt til Italia (Lombardia og Piemonte), men møter kantonene Valais, Uri og Graubünden i nord. Ved Lago di Lugano ligger Campione d’Italia, som er en italiensk enklave.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Ticino er den eneste kantonen som overveiende (faktisk nesten utelukkende) ligger sør for Alpenes hovedvannskille. Grensen mot nabokantonene ligger stort sett på Alpenes hovedkjede, med topper opp til 3402 m høyde (Adula, tysk Rheinwaldhorn). Ticino består av sørvendte daler, de største er dalene til elvene Ticino, Maggia og Verzasca, som møtes i Lago Maggiore. Lago di Lugano ligger nesten helt sør i kantonen. Alle elvene og innsjøene drenerer via elven Ticino til Po.

Kommuner og distrikter[rediger | rediger kilde]

Ticino består av 190 kommuner som er sammenfattet til 38 kretser (circoli) og åtte distrikter (distretti). Distriktene tilsvarer kantonens daler eller dalavsnitt:

Språk[rediger | rediger kilde]

Italiensk er Ticinos offisielle språk. Kantonens innbyggere snakker stort sett lombardiske dialekter. I tillegg har det vært isolerte landsbyer med walsertysk som hovedspråk, men denne dialekten er på retrett. Likevel snakker totalt omtrent 8 % av befolkningen tysk, mest i byene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ticino består av en rekke områder som mellom 1403 og 1513 ble underlagt én eller flere sveitsiske kantoner. De gamle sveitsiske kantonene var ute etter å kontrollere sørsiden av St. Gotthard-passet, som ligger på den sørlige grensen av Uri. Til dette formålet ble områdene sør for passet kolonialisert. Disse områdene fikk status som vasallstater som ble forvaltet av Uri alene (Untertanenland Leventina) eller av flere kantoner i fellesskap (Gemeine Herrschaften, resten av dagens Ticino, i kortere perioder også noen flere, mindre områder ved Lago di Lugano). Ticino ble i denne tiden også betegnet som Welsche Vogteienvelske fogderier»). Det var ikke før i 1798 at Ticinos beboere fikk politisk medbestemmelsesrett ved å danne to selvstendige kantoner (Bellinzona og Lugano). I 1803 ble disse to kantonene slått sammen til dagens kanton Ticino. Samtidig fikk kantonen egen myntrett, og ticinesisk franco var Ticinos valuta inntil sveitsisk franc ble gjeninnført som en fellesvaluta i 1850.