Achaea

Denne artikkelen handler om den romerske provinsen Achaea. For provinsen Akhaia i antikkens og det moderne Hellas, se Akhaia.

Den romerske provins Achaea i år 120 e.Kr.

Mynter som feiret provinsen Achaea under keiser Hadrian.

Achaea (gresk form: Akhaia) var en romersk provins, som dekket halvøyen Peloponnes og deler av det sydlige fastlands-Hellas. Den grenset i nord mot provinsene Thessalia og Makedonia.

Akhaia i Bibelen

I Romerriket omfattet provinsen Achaea hele Hellas med unntak av Thessalia, Epirus og Acarnania. Det er i denne mening – med dette omfang – at ordet Akhaia benyttes i Det nye Testament: Apgj 18,12.27; 19,21; Rom 15,26; 1 Kor 16,15; 2 Kor 1,1; 9,2; 11,10; 1 Tess 1,7; 2,8.

På 1200-tallet ble fyrstedømmet Achaea grunnlagt i Hellas etter det fjerde korstog. Dette fyrstedømmet ble senere erobret av det ottomanske Tyrkia. Det ble del av det selvstendige Hellas i 1821.