Alpes Poenninae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Romerriket ca. 117 e.Kr. med provinsen Alpes Poeninæ uthevet.

Alpes Poeninae (Alpes Poeninæ), også kjent som Alpes Graiæ, var en liten romersk provins, en av tre slike provinser i de vestlige Alpene mellom dagens Italia og Frankrike. De andre to var Alpes Cottiæ og Alpes Maritimæ. Provinsen Alpes Poeninæ besto av dagens italienske region Val d'Aosta og av den sveitsiske kantonen Wallis (Valais).

Den sterkeste stedegne stammen i området var salasserne, keltisk og/eller ligurisk folk som ble nedkjempet av romerne og deres område annektert av den romerske herskeren Augustus i år 15 f.Kr. Hovedstaden var Augusta Praetoria Salassorum (dagens Aosta).

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Provinsen ble navngitt etter poeninus mons, det romerske navnet for fjellovergangen Col du Grand-Saint-Bernard. I nærheten av fjellovergangen var det en helligdom dedikert til Jupiter Poeninus.

Ettersom navnet Poeninus ligner på Poenus (latin for kartagisk) har en del romerske forfattere sluttet seg til at den kartagiske hærføreren Hannibal krysset denne delen av Alpene i hans berømte marsj mot Italia i 218 f.Kr. Den romerske historikeren Titus Livius forsto det slik at Poeninus var faktisk en forvanskning av Penninus, navnet på en guddom som ble dyrket av en lokal stamme. Han la det til at det var usannsynlig at Hannibal tok en slik nordlig rute at disse høytliggende fjellovergangene ville ha vært utilgjengelige på den tiden.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Livius XXI.38

Litteratur[rediger | rediger kilde]