Mauretania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For dagens nasjon, se Mauritania.
Mauretania Cæsariensis
Mauretania Tingitana

Mauretania var i antikken opprinnelig et uavhengig berbersk kongedømme på Middelhavets sørlige kyst i det nordlige Afrika i et område som i dag tilsvarer det vestlige Algerie og det nordlige Marokko. Navnet kommer fra romernes benevnelse på berberne, mauri, som senere ga opphav til navnet på maurerne. Kongedømmet lå altså ikke i det samme området som dagens Mauritania ligger, på kysten mot Atlanterhavet, sør for Vest-Sahara.

Den romerske keiser Macrinus kom fra Mauretania.

Romerske Mauretania[rediger | rediger kilde]

Med Romerrikets fremvekst ble Mauretania en romersk kongedømme underlagt Roma. Romerne plasserte Juba II av Numidia som vassalkonge. Da Juba døde i år 23 e.Kr. ble han etterfulgt av sin sønn Ptolemæus av Mauretania som konge. Ptolemæus var blitt utdannet i Roma og blitt romerisert. Keiser Caligula fikk Ptolemæus drept i år 40 og Claudius annekterte Mauretania og underla det Romerriket direkte som en romersk provins i 44 med en kongelig (ikke senator) guvernør.

Det at mauriene ikke ble fratatt sin kongelinje kan ha bidratt til å bevare lojalitet og orden: «Mauriene åpenbart dyrket deres konger, og skjulte ikke deres navn», observerte kirkefaderen Cyprianus i 247, utvilsomt siterte han en geografer enn refererte til en personlig observasjon, i hans korte euhemeristiske øvelse.

I det første århundret e.Kr. delte keiser Claudius den romerske provinsen i Mauretania Cæsariensis og Mauretania Tingitana langs en skillelinje ved elven Mulucha (Muluya), omtrent 60 km vest for dagens Oran:

Mauretania frambrakte én keiser til Romerriket, equestrianeren Macrinus som tok makten etter at Caracalla ble myrdet i 217, men han ble selv beseiret og henrettet av Heliogabalus året etter.

Ved keiser Diokletians tetrakitiske reformer i 293 ble landet ytterligere oppdelt i tre provinser da den minste og østligste regionen, Sitifensis, ble delt fra Mauretania Cæsariensis.

Det romerske dokumentet Notitia Dignitatum (ca. 400) nevner de tre provinsene fortsatt. To var da underlagt den afrikanske diocesen og en lå under den hispanske diocesen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stier et al. (1989): Westermann Großer Atlas zur Weltgeschichte, Westermann Schulbuch, 10. utg.