Vinschgau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vinschgau
Kart over beliggenheten
Vinschgaus beliggenhet i Syd-Tirol
Tilhørighet
Land: Italia Italia
Region: Trentino-Syd-Tirol
Provins: Syd-Tirol
Nøkkeltall
Hovedstad: Schlanders
Kommuner: 13
Areal: 1442 km²
Innbyggere: 35 000 (per 2005)
Tetthet: 24 innb./km²
Offisielt nettsted

Koordinater: 46°36′N 10°48′Ø

Königspitze (3857 moh.) og Ortler (3905 moh.)

Vinschgau (eldre Vintschgau, uttales «fintsj-gao», italiensk Val Venosta) er et alpelandskap og et distrikt i den vestligste delen av Syd-Tirol. Det er sammenfallende med den øvre dalen til elven Etsch (italiensk Adige) mellom Reschenpasset og Naturns i nærheten av Meran (it. Merano), samt noen mindre sidedaler. Vinschgau begrenses av Ötztal-Alpene i nord (3736 m i Weißkugel) og Ortlermassivet i syd (opptil 3905 m). Den øverste delen av dalen går sydover fra Reschenpasset, men ved Schluderns svinger dalen 90 grader og fortsetter østover til Meran.

Den nedre delen av Vinschgau er kjent for epleplantasjene sine. I øvre Vinschgau dominerer storfedrift med melkeproduksjon. Vinschgau er en av de tørreste daler i Alpene med bare rundt 400 mm nedbør i året. På grunn av Etsch’ store vannføring kan nedbørsmangelen imidlertid kompenseres gjennom vanning.

Kommunene i Vinschgau utgjør et forvaltningsdistrikt (Bezirksgemeinschaft) ved samme navn. Dens forvaltningssete er Schlanders. Til sammen har Vinschgau 35 000 innbyggere (2005).

Dalen er trafikkert med en 60 km lang jernbanestrekning fra Meran til Mals. Tanken var en gang at dette skulle bli en stambane mellom Venezia og Basel. Jernbanen ble ferdigstilt i 1906 og etter 15 års nedleggelse gjenåpnet i 2005. Fra Mals forbinder den sveitsiske postbussen Vinschgau via Val Müstair med Engadin.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Distriktet Vinschgau har 13 kommuner:

Kommunene Naturns, Partschins og Plaus hører geografisk sett til Vinschgau, men er medlem i distriktet Burggrafenamt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Historisk hadde Vinschgau en tett kulturell, økonomisk og politisk tilknytning til Nedre Engadin og Val Müstair i dagens Graubünden (Sveits) og Nauders i dagens Nord-Tirol. Vinschgau utgjorde fra 700-tallet en gau i Frankerriket. Fra 916 omfattet denne også Nedre Engadin. I 1027 ble fyrstbiskopen av Trento utnevnt til greve av Vinschgau. Dette selv om Vinschgau på det kirkelige plan lå under fyrstbiskopen av Chur, som etter hvert også vant tilbake Nedre Engadin. Vinschgaus kirkelige tilhørighet til Chur ble ikke opphevet før i 1816.

Inntil 1600-tallet var Vinschgau nesten rent retoromansktalende. Sammen med motreformasjonen ble det tyske språket innført i dalen og fortrengte retoromansken. I enkelte, avsidesliggende landsbyer skal retoromansken ha vært levende helt inntil begynnelsen av 1800-tallet. Den kulturelle påvirkningen merkes delvis fremdels på de tyske dialektene som tales i øvre Vinschgau. Selv om disse, som i resten av Tirol, hører til den bairiske dialektgruppen, er de påvirket av både alemanniske dialekter og det retoromanske språk. Mange geografiske navn har retoromansk opphav, som man bl.a. kan høre på at det (i navn som Trafói, Schludérns, Plawénn, Partschíns, Natúrns osv.) er sluttstavelsen som bærer trykket. Etter at Syd-Tirol kom til Italia i 1920 har Vinschgau i dag også en italienskspråklig minoritet på 3 %.