Pizza

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klassisk italiensk pizza fra Napoli.
Pizza under steking i vedfyrt pizzaovn.
Amerikansk pizza
Peppes Pizza er en kjede av pizzeriaer (pizzarestauranter ) i flere byer i Norge. Bildet viser Peppes Pizza i Arendal.

Pizza er en italiensk rett som består av en bunn, hovedsakelig laget av hvete, med ulikt fyll på, som for eksempel tomat, ost og/eller kjøtt. Retten kommer opprinnelig fra Italia med tynn bunn, men er blitt videreutviklet i USA med tykkere bunn og mer fyll og har derfra spredd seg til store deler av verden som en form for hurtigmat.

Pizzaer er som regel runde og har fyllet oppå, men det finnes også andre varianter som for eksempel firkantede bunner eller ved at bunnen er brettet og lukket rundt fyllet (calzone). Pizza spises over hele verden i alle mulige sammenhenger, enten hjemmelaget, stekt frossenpizza, ferdiglaget på pizzeria/restaurant som tas med eller spises der. I Norge selges ferdiglaget pizza fra vel ca. 2000 pizzarestauranter[trenger referanse].

Den italienske pizzaen[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere typer pizza i Italia. I pizzatradisjonen fra Napoli, brukes en deig som inneholder et "sterkt", proteinrikt mel (12% eller mer), salt, gjær og vann. Deigen hviler en stund i bulk, før den formes til mindre boller. En bolle for hver pizza. Disse deigemnene etterheves en viss tid. Bunnen åpnes til til den har ca. 30 cm. i diameter, men skal ikke være mer enn ca. 3 mm. tykk. Den skal ikke åpnes med kjevle, men manuelt. Den dekkes med forskjellige toppinger, så og si alltid med tomatsaus nederst, og stekes hurtig (ca.45 - 60 sekunder) i en vedfyrt ovn ved høy temperatur (450 - 500°C).

Den napolitanske pizzaen er "beskyttet" av regler [1] utarbeidet av Associazione Vera Pizza Napoletana. For å kunne kalle en pizza napoletansk, må deigen ikke innholode annet enn mel, vann, salt og gjær. Melet må være av type "0", "00" eller en blanding av disse. Deigen må blandes for hånd, eller med en lav-hastighets mikser. Emnene må åpnes for hånd, og ikke med kjevle. Bunnen må ikke være mer enn 3 mm. tykk. Pizzaen må bakes i vedfyrt ovn et sted mellom 60-90 sekunder, i en ovn med omlag 485 grader. Tomatsausen må være laget av San Marzano-tomater, og ikke inneholde noe annet.

To av de mest populære napolitanske pizzaene er Margherita (tomatsaus, muzzarelaost og basilikum) og Marinara (tomatsaus, hvitløk og oregano).

Den amerikanske pizzaen[rediger | rediger kilde]

Det var italienere som var flyttet til USA som innførte retten der, men de gjorde også noen endringer. Pizzabunnen ble tykkere og mykere, og man økte mengden av fyll og antallet ingredienser i fyllet. I stedet for å ha osten under resten av fyllet ble det vanlig med et tykt lag med ost over resten.

Mens den italienske pizzaen må spises fersk, kan en fryse ned amerikanske pizzaer for senere å varme dem opp i igjen i en stekeovn. Den flate formen gjør dem også lette å frakte både kalde og varme. Dermed er pizza blitt en enkel og populær type hurtigmat, som man kan nyte både hjemme og ute, levert med bud eller laget selv. Pizza er sunnere enn mange andre typer hurtigmat fordi den inneholder flere ulike matsorter som dermed kan gi flere ulike næringsstoffer. Som annen hurtigmat er den likevel temmelig fet og er ikke bra for kroppen i store mengder.

Pizza i Norge[rediger | rediger kilde]

Pizza ble introdusert i Norge etter impulser fra USA da pizzarestauranten Peppes Pizza ble etablert, året 1970, i bydelen Frogner i Oslo. Firmaet utviklet seg til en pizzarestaurantkjede, og i løpet av få år ble det startet en rekke slike restauranter i norske byer. Videre finnes det også mange små selvstendige pizzarestauranter spredd utover hele landet.

Ferdigpizza / Frossenpizza

Ferdigkjøpt frossenpizza ble i løpet av 1980-åra en populær rett i norske hjem. Særlig kjent er Pizza Grandiosa som er Norges mest solgte dypfryste pizza. Pizzaen ble lansert 1980 av ferdigmatprodusenten Nora Industrier, og produseres i dag av StabburetStranda i Møre og Romsdal. I perioden 1980 til 2011 har det blitt solgt ca. 350 millioner Grandiosapizzaer[trenger referanse].

Frossenpizza har tradisjonelt være langt mer populært i Norge enn i de andre nordiske land. Tall fra 1997 viste at mens det ble solgt 3,4 kilo med frossenpizza per person i Norge, var tallene for Sverige 0,7 kg og Finland 0,4 kg.[2]

En oversikt over ulike typer med ferdigpizza som var i salg på slutten av 1980-tallet.

  • Pizza Grandiosa, en av mest utbredte.
  • Pizza Pepperoni (Nora), en pepperonipizza som ble lansert på slutten av 1980-tallet og som gikk ut av produksjon rundt 1998. Pizzaen fikk svært god omtale i Aftenposten i 1989 og ble rangert som den beste frossenpizzaen som var å få.[3] Ingrendiensene var pepperoni, grønn paprika og ananas.
  • Pizza Mamma Mia (Frionor)
  • Pizza Dacapo (Frionor)
  • Pizza Gigante (Frionor)
  • Mesterpizza (Stabburet)
  • Pizza New York (Johs. E. Sæther)
  • Pizza Margherita (Pan)
  • Pizza Prima (Johs. E. Sæther)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.pizzanapoletana.org/public/pdf/disciplinare%202008%20UK.pdf
  2. ^ Aftenposten aften – Den store frossenfavoritten (23.1.1998, s. 46)
  3. ^ Aftenposten go' aften seksjon – Smaksprøver (28.9.1989, s.3)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Pizzas – bilder, video eller lyd