New Deal

New Deal er navnet på president Franklin Delano Roosevelts reformprogram i USA. New Deal omfatter særlig årene 1933–1938 da det ble ført en aktiv reformpolitikk, men begrepet brukes også om hele Roosevelts presidenttid fra 1933 til 1945.

I 1933 ble Franklin Delano Roosevelt valgt til amerikansk president på et statlig program for å løse krisen som blant annet hadde ført til 13 millioner arbeidsledige i landet. New Deal, dvs. «ny utdeling av kortene», var Roosevelt slagord, og i praksis kom han til å gjennomføre dramatiske forandringer i det amerikanske samfunnet. På kort sikt dreide New Deal seg om innføringen av en rekke tiltak for å avhjelpe krisen: Bankene fikk hjelp, unge arbeidsledige kom med i statlig støttede programmer, kommuner ble hjulpet økonomisk, bønder med gjeldsproblemer fikk støtte, statlig næringsvirksomhet ble igangsatt, og nye og spekulasjonsregulerende aksjelover ble vedtatt i Wall Streets hjemland.

Nedenfor ser vi hvordan Staten underskuddsbudsjetterte dramatisk under New Deal. Industriproduksjonen og sysselsettingen fortsatte å synke helt til 1933. Før den begynte å stige igjen. Økonomer er delt i hvor stor påvirkning "New Deal" programmet hadde for Amerikansk økonomi.

Idag ser vi at bruk av Keynesiske teorier tas i bruk av politikere verden over for å bekjempe finanskrisen.

USA - Offentlige inntekter og utgifter, industriproduksjon (1929=100) og arbeidsløshet

År	Off. inntekter, mrd $	Off. utgifter, mrd $	Industriproduksjon	Arbeidsløshet
1930	4,2	3,4	81	3 809 000
1931	3,1	3,6	68	8 113 000
1932	1,9	4,6	54	12 478 000
1933	..	..	64	12 744 000
1934	..	..	66	10 400 000
1935	..	..	76	9 522 000

I tiden som fulgte, ble det gjennomført en rekke velferdstiltak. I det store og det hele dreide New Deal seg om å bygge opp det som er blitt kalt en amerikansk velferdsstat. Med Roosevelt og New Deal tok staten på seg et aktivt ansvar i økonomien, slik staten gjorde en rekke andre steder i den vestlige verden.