Lofotfisket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lofotfisket er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge. Det skjer i Lofoten, begynner i januar og varer til ut i april, det vil si den perioden da fisken søker inn til kysten for å gyte. Siden vikingtiden har lofotfisket hatt stor betydning for landsdelen, og også for matforsyning og økonomi i landet som helhet. Inntil 1940 var lofotfisket hovedinntektskilden for flertallet av fiskerne i Nord-Norge. Disse fiskerne kombinerte dette som regel med håndverk, jordbruk og annet arbeid. I 1933 deltok ca. 32 000 mann i lofotfisket, i 1958 var antallet sunket til 12 000 mann og i 1990 var det nede i rundt 2 000. Lofotfisket er underlagt lov av 1955 om saltvannsfiskeriene.

Gytefeltene strekker seg fra Lopphavet til Trøndelag, men de viktigste fiskefeltene ligger på nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst. I den perioden fisket foregår, kalles torsken skrei. Av redskaper brukes nå line, garn, håndsnøre og på enkelte steder snurrevad.

Ingen vet helt eksakt når menneskene ble klar over torskens gytemønster og det årlige lofotfisket startet. I 1864 oppdaget Georg Ossian Sars at skreien var pelagisk gytende og ikke bentisk, slik som laks.

[rediger] Ekstern lenke

Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy