Englands regioner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Englands regioner | |
 |
|
En region er i England det høyeste nivå for lokalmyndigheter. Landet er delt i ni regioner, hver med et regjeringskontor og noen fastsatte institusjoner. Stor-London er et særtilfelle, da byen har en borgermester og styres av en folkevalgt forsamling, men allikevel regnes som egen region. Regionene fungerer som valgkretser for valg til Europaparlamentet.
[rediger] Folkevalgte regionsforsamlinger
Som en del av den samme prosessen som ledet til opprettelsen av egne nasjonalforsamlinger i Skottland, Wales og Nord-Irland ble det bestemt at det skulle holdes folkeavstemninger i regionene over hvorvidt de ønsket å opprette folkevalgte regionsforsamlinger. Slik avstemning ble avholdt i Nordøst-England 4. november 2004, med en klar majoritet mot opprettelsen av et slikt organ. Andre avstemninger ble utsatt for å vurdere muligheten for å ta imot alle stemmer via post.
Motstanden mot slike forsamlinger har først og fremst kommet fra Det konservative partiet, men også mange i Arbeiderpartiet har vært svært skeptiske. Hovedargumentet mot ordningen er at i stedet for å flytte makt fra sentralregjering nedover vil det heller flytte makt oppover fra grevskapenes organer.
[rediger] Kritikk mot inndelingen
Det er rettet kritikk fra mange hold mot inndelingen, som i stor grad er basert på en inndeling som ble foretatt under andre verdenskrig i forbindelse med organisering av sivilforsvaret. Noen konkrete ankepunkter er:
- Nordvest-England er strukket for langt; Cumbria hører mer naturlig hjemme i Nordøst-England,
- Øst-England er for lite homogen i forhold til geografi, fra myrlandskapene i East Anglia til Londonforstedene i Hertfordshire,
- Sørøst-England er for stor, både i areal og befolkningstall,
- Sørvest-England burde ikke omfatte Gloucestershire, men burde omfatte Hampshire og Berkshire.
De nordlige grensene ser ut til å være fastlåst, men det er mulig at de sørlige regionenens grenser vil bli revurdert.
