Chester

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Chester
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Distrikt: City of Chester
Admin. grevskap: Cheshire
Seremon. grevskap: Cheshire
Status By (city)
Befolkning 77 040 (2001)

Chester er administrasjonsbyen i grevskapet Cheshire i det nordvestlige England. Byen ligger nær grensen til Wales, nord for elven Dee, og er den viktigste byen i distriktet City of Chester. Chester har en av Storbritannias best bevarte bymurer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den romerske demningen i elven Dee, Chester

Romersk tid[rediger | rediger kilde]

Chester ble grunnlagt i romersk tid, og deler av bymuren er fra denne perioden. Byen var kjent som Deva eller Castra Devana, og det er castrum, latin for 'festning', som er opphavet til navnet. Legio XX Valeria Victrix var forlagt der i en periode. Byen var da en av de viktigste i dagens England. Romerne anla en kunstig demning i elven, for å holde vannivået høyt og for å hindre keltere i å seile for langt opp elven. Stedet der de to hovedgatene krysses er også bevart, samt et hypokaustsystem, noen rom og halvparten av amfiteatret. Den andre halvdelen er delvis ødelagt og dekket av nyere bygninger.

Angelsaksisk tid[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av det 7. århundre, i 605 eller 606 iflg. Den angelsaksiske krønike, eller i 613 eller 614 iflg. Beda, slo Æthelfrith av Northumbria en stor keltisk styrke i slaget ved Chester. Angelsakserne forlenget og forsterket senere murene rundt Chester for å kunne forsvare byen mot danene. De kalte byen Ceaster eller Legeceaster.

Middelalderen etter 1066[rediger | rediger kilde]

Etter normannernes erobring i 1066 ble Chester slott bygget som et forsvarverk mot kelterne. Normannerne bygde også Chesterkatedralen, som inntil Henrik VIIIs tid var viet til byens vernehelgen, St. Werburga.

Chester hadde på denne tiden den største havnen i det nordlige England, og handelen dette førte med seg gjorde byen velstående. Dette fortsatte inntil Dee ble ufarbar på grunn av mudder; handelen ble da flyttet til den nyere byen Liverpool. På de nye jordområdene som ble skapt av elvemudderet ble det senere anlagt en veddeløpsbane, Rodee. Der står fortsatt et gammel steinkors som ble brukt til å markere vannivået.

Borgerkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Under borgerkrigen i England sto slaget ved Rowton Moor like utenfor byen. Parlamentarianerne knuste i slaget rojalistene, mens Karl I så på fra byens vanntårn.

Georgiansk og viktoriansk tid[rediger | rediger kilde]

I georgiansk tid ble byen igjen mer velstående, og den ble populær blant den jordeiende adelen. Dette fortsatte fram til den industrielle revolusjon, da de øvre samfunnsklasser fra Manchester og Liverpool begynte å flytte til Chester.

Chesterkanalen, nå en del av Shropshire Union-kanalen, ble anlagt. Den har blitt kalt «Englands første mislykkede kanal» etter at den mislyktes med å bringe tyngre industri til Chester. Det ble også anlagt jernbane, med to store stasjoner. Bare en av dem eksisterer fortsatt.

I viktoriansk tid ble det store rådhuset bygget, etter at den gamle laugshallen brant ned. Det har et klokketårn som bare har utskive på tre sider, mens den siden som vender mot Wales er blank. Arkitektene forklarte at dette var fordi «Chester won't give the time of day» (laquo;Chester vil ikke engang fortelle Wales hvor mye klokken er», fra et engelsk uttrykk for ikke å bry seg om noen). Allikevel var Chester vertskap for den nasjonale Eisteddfod, en walisisk festival, i 1866.

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Chester – bilder, video eller lyd