Mandatområde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et mandatområde er et landområde som blir administrert av en stat etter oppdrag fra Folkeforbundet. Det ble etableret etter reglene i artikkel 22 i Folkeforbundets traktat av 28. juni 1919. Alle territorier som ble utlagt som mandatområde, hadde før første verdenskrig vært kolonier under stater som var på tapernes side etter første verdenskrig, primært Tyskland og Tyrkia (Det osmanske rike).

Mandatet ble tillagt en stat, kalt mandatar, som påtok seg visse forpliktelser i forhold til mandatet. Mandatarernes oppgaver ble fastlagt etter individuelt forhandlede retningslinjer. Tross hensikten om det motsatte ble mandatarerne ofte de facto sett som nye kolonimakter.

De viktigste mandatarer var Storbritannia og Frankrike. Storbritannia fikk mandatet Palestina, mandatet Mesopotamia, og Frankrike fikk mandatet Syria.