Jalal Talabani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jalal Talabani
Kurdisk: جەلال تاڵەبانی
arabisk: جلال طالباني
Jalal Talabani.jpg
Født 12. november 1933 (80 år)
Irak Kelkan i Irak
Ektefelle Hero Ibrahim
Parti PUK
Iraks president
2005-
Forgjenger Ghazi Mashal Ajil al-Yawer

Jalal Talabani (født 12. november 1933) er president i Irak. Han var grunnlegger av partiet Kurdistans patriotiske union (PUK), og har ledet partiet siden starten. Talabani er en av de sentrale kurdiske lederne i Irak og var i mange år en respektert og fryktet geriljaleder. 6. april 2005 ble han valgt til irakisk president etter landets første frie valg. 11. november 2010 ble han gjenvalgt for en ny periode.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Talabani, som gjerne blir kalt Mam (onkel) Jalal blant kurdere, er utdannet advokat ved universitetet i Bagdad. Den politiske karrieren begynte han allerede som student, da han grunnla Den kurdiske studentunion, ungdomspartiet til Kurdistans Demokratiske Parti (KDP).

Han steg raskt i gradene i partiet, og ble valgt inn i partiets ledergruppe, Politbyrået. Som følge av partilederen Mustafa Barzanis autoritære lederstil, så vel som politiske uenigheter, kom det til brudd mellom Barzani og politbyrået, som opprettet sine egne væpnede styrker (peshmerga). Politbyråets leder var Ibrahim Ahmad som seinere skulle bli Talabanis svigerfar. I 1966 kjempet politbyrået sammen med irakiske regeringsstyrker mot KDP.

Partileder og geriljafører[rediger | rediger kilde]

I 1975 var Talabani og Politbyrået med på å danne Kurdistans Patriotiske Union (PUK), et sosialistisk parti som søkte å bryte det tradisjonelle klansamfunnet som KDP bygde på og samtidig kjempe mot den arabiske regjeringen i Bagdad.

I 1987 innledet Saddam Husseins hær den beryktede anfal-kampanjen mot kurderne, som er blitt stemplet som folkemord av det internasjonale samfunnet. Første fase i anfal-kampanjen omfattet angrep på landsbyer under PUKs kontroll, og gjorde systematisk bruk av stridsgass. Talabani og hundretusener av andre kurdere måtte flykte fra Nord-Irak til Iran.

Etter at allierte styrker hadde kastet Irak ut av Kuwait i 1991, kom det til opprør mot Saddam Husseins regime flere steder i Irak. Regjeringsstyrkene ble raskt fordrevet fra de kurdiske områdene, uten at PUK eller KDP var forberedt på dette. Talabani og mange andre kurderledere vendte tilbake til irak, men måtte snart flykte for en offensiv fra Baathpartiets republikanergarde. Masseflukten førte til at det internasjonale samfunn opprettet en "sikker sone" for flyktningene i Nordirak. Fra denne sonen har dagens selvstyrte kurdiske region utviklet seg.

I 1992 vendte Talabani tilbake til nord-Irak og ledet PUKs arbeide for å utvikle en kurdisk administrasjon i områder som Baathpartiet hadde trukket seg ut av. Motsetningene mellom PUK og KDP førte til at det kurdiske selvstyreområdet ble delt i to atskilte områder. I 1995 brøt det ut kamper mellom de to kurdiske partiene. PUK erobret den kurdiske hovedstaden Arbil, og KDP tilkalte den irakiske hæren for å gjenerobre byen. Talabani fikk på sin side hjelp fra Iran.

I 1998 ble det etablert våpenhvile mellom de to partiene, som siden har delt makta i kurdiske regionen mellom seg.

President i Irak[rediger | rediger kilde]

Etter den allierte invasjonen i 2003 har samarbeidet mellom KDP og PUK gjort store framskritt. De to partiene har stilt felles lister ved nasjonale og regionale valg. Talabani har ledet den kurdiske alliansen i nasjonalforsamlingen i Bagdad, og ble i 2005 valgt til president for Irak, mens KDP-lederen Massoud Barzani (sønn av Mustafa Barzani) fikk vervet som president for den kurdiske regionen.

Som statsoverhode har Talabani arbeidet for å samle Iraks ulike etniske og religiøse grupperinger. Han har også drevet aktivt diplomati i verdenssamfunnet. Som første kurder noen sinne har han deltatt under samlinger av statssjefene i den arabiske liga. Han har flere ganger besøkt Ankara for å forhandle med tyrkiske myndigheter, og har vært en hyppig gjest i Washington såvel som i Teheran.

11. november 2010 ble Talabani gjenvalgt som president for en ny periode av den irakiske nasjonalforsamlingen. Hans første embetsgjerning var å be den sittende (interim-)statsminister Nouri al-Maliki å danne ny regjering. Malikis regjering tiltrådte 21. desember.

Splittelse i PUK[rediger | rediger kilde]

Talabani og mange andre ledere i PUK som har lagt seg til en luksuriøs livsstil, beskyldes hyppig for korrupsjon og nepotisme. To av Talabanis sønner har for eksempel fått ledende stillinger i den kurdiske administrasjonen. Sterke røster innad i PUK har krevd opprensking, og i 2009 kom det til splittelse i partiet. Talabanis mangeårige nestkommanderende Nawshirwan Mustafa, opprettet et nytt parti kalt Gorran (forandring). Ved lokalvalgene samme år fikk Gorran over 50 % av stemmene i PUKs kjerneområde, provinsen og byen Suleimania. Dette var et alvorlig slag for Talabani som også måtte se seg slått i sin egen hjemby, Koya.

Splittelsen har medført at PUK ikke lenger er jevnbyrdig med Massoud Barzanis KDP. Såvel i den kurdiske regjering i Arbil som i nasjonalforsamlingen i Bagdad er KDP nå det klart største kurdiske partiet, mens Gorran og PUK kjemper om annenplassen.

Helse[rediger | rediger kilde]

Talabani har lenge hatt dårlig helse og har gjentatte ganger blitt behandlet for ulike lidelser ved sykehus i Irak, Europa og USA.

4. august 2008 gjennomgikk en hjertoperasjon ved Mayo-klinikken i Minnesota.

17. desember 2012 ble Talabani rammet av et alvorlig hjerteslag, og ble først innlagt på sykehus i Bagdad. Neste dag ble han fløyet til Berlin for videre behanding. Det ble raskt spredd rykter i media om at han var død. Kurdiske og irakiske kilder dementerte ryktene umiddelbart, men spekulasjonen om hvem som skal etterfølge ham som president i Irak, og som leder for PUK skjøt fart.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • BBCs portrett av Talibani BBC
  • Kurdistans Regionale Regjering [1]
  • Kurdistans Patriotiske Union [2]