Djerba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Djerba
جربة
Route djerbienne.jpg
Geografi
Plassering Gabèsbukten
Areal 514 km² km²
Administrasjon
Tunisia
Tunisia
Største by Houmt Souk (65 000)
Demografi
Befolkning 139 544 (2004)
Befolkningstetthet 271,5 /km²
Plassering

Djerba (tunisisk arabisk: جربة; også omskrevet som Jerba eller Jarbah[1]) er en øy rett utenfor kysten av Tunisia, lokalisert i Gabèsbukten. Den har et areal på 514 km², og er den største øya i Nord-Afrika.

Djerba er et mikrokosmos for det mangfoldige tunisiske samfunnet og er en prøvestein for den arabiske våren: om de ulike etniske og religiøse samfunnene på øya kan sameksistere, er således en betydelig indikator om landets nye myndigheter er forpliktet overfor menneskelige rettigheter og religiøs toleranse. [2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Topografisk kart over Djerba
Festningen Ghazi Mustapha

Djerba har et mildt klima og en godt kultivert jord. Den største by er Houmt-Souk, med en befolkning på rundt 65 000. Øya er et populært turistmål, særlig for franske, tyske og italienske turister, og den er kjent for sine vakre strender og dramatiske solnedganger. En annen faktor som trekker en del turister er at Djerba var lokaliseringen av utendørsscenene for den første Star Wars-filmen hvor opptakene ble gjort i byen Ajim. Øya er også et av de få stedene i Tunisia hvor et berbisk språk fortsatt blir snakket.

Djerba er kjent som et senter for den islamske sekten ibadisme (en konservativ form for islam som skiller seg fra både sunni- og sjiaislam). Djerba er også kjent for sin jødiske minoritet som har bodd på øya i mer enn 2500 år, skjønt den jødiske befolkningen har gått kraftig tilbake grunnet forfølgelse fra det muslimske flertallet, og de fleste har utvandret til Israel og Frankrike. El Ghriba-synagogen på Djerba er en av de eldste i verden og samtidig en av de mest kjente. Legenden hevder at den ble opprettet etter ødeleggelsen av det første tempelet i Jerusalem.[3] Den var en gang kjent som øya til kohanim, hebraisk for en jødisk prestekaste, en stor andel av det tidligere samfunnet hevdet å være på farssiden direkte etterkommere av Aron, bror av Moses og den første jødiske ypperstepresten.[4] Djerba har etter hvert også fått en betydelig minoritet av maltesiske katolikker som etablerte seg på øya som svampfiskere. [2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bukten og øya Djerba fra det arabiske manuskriptet Kitab-ı Bahriye («Navigasjonsboken») av Piri Reis, 1500-tallet.

Det har vært gjort forsøk på å knytte øya til kjente legender, eksempelvis at Djerba var øya hvor lotusspiserne bodde og hvor den antikke greske sjøfareren Odyssevs strandet på sin ti år lange sjøreise i Middelhavet. [2] En annen påstand er at Djerba var den mytiske øya Ogyia hvor den vakre nymfen Kalypso holdt Odyssevs tilbake i syv år. [2]

Øya ble kalt for Meninx fram til 200-tallet e.Kr. Den hadde tre byer. En av disse som har dagens navn Būrgū, er lokalisert i nærheten av Midoun i sentrum av øya. Levninger av en stor bygning datert fra 300-tallet f.Kr. [2] er påvist ved en høy haug og spredt steingods, foruten også en betydelig grav, er det eldste arkeologiske spor på øya. Muligens er det graven til et medlem av en numidisk kongefamilie. En annen by, som lå på sørøstkysten av øya ved Meninx, var i henhold til Plinius den eldre et betydelig senter for produksjon av tyrisk purpur, framstilt fra murex, en art purpursnegle. Fargestoffet var meget verdifullt og benyttet blant for å farge kappen til den kongelige. [2] Plinius mente at kun fønikiske byen Tyr var en større produsent. Betydelige mengder av farget marmor bevitner til byens velstand. På 200-tallet synes det som om den samme byen opptrer med navnet Girba, hvilket også ga det nåværende navnet på øya. En tredje viktig by som lå på sørkysten i nærheten av dagens keramikklandsby Guellala. Det var antagelig oldtidens Haribus.

Øya har hatt en rekke herskere i århundrenes løp. Antagelig var øya håndtert av antikkens Kartago, og etter at byen Kartago ble ødelagt i 146 f.Kr. kom øya på romerske hender. En arkeologisk undersøkelse av Djerba, utført i tidsrommet 1995 and 2000 av amerikanske arkeologer i samarbeid med det tunisiske Instiut National du Patrimoine, identifiserte mer enn 400 arkeologiske steder på øya. Mange av dem var kartagiske og romerske villaer.[5] Siden har normannere på Sicilia, spanjoler, osmanere og franskmenn hersket over den. [2] Øya ble tett befolket i romersk og østromersk tid. Det kan påvises et sammenbrudd en gang etter 650 da den justinianske pesten kan ha rammet havnen i Meninx.

Minst to biskoper fra øya er kjent, Monnulus og Vincent, som assisterte ved kirkemøtene i Kartago i 255 og 525. [6] Deres katedral kan bli identifisert i ruiner sørvest for Meninx.

Jerbas kystmoske og ankerhode kjent fra Star Wars.

I løpet av middelalderen ble øya okkupert av medlemmer av en muslimsk kharijittisk sekt, kjent som ibadister. Kristne på Sicilia og Aragón bestridte disses besittelse av øya. Levninger fra denne perioden består av tallrike små moskeer, blant annet datert til 1100-tallet, og to betydelige festninger. Øya ble kontrollert to ganger av det normanniske kongedømmet på Sicilia og sørlige Italia: 1135–1158 og 1284–1333. I løpet av den siste perioden ble øya organisert som føydalt herredømme med de følgende herrer av Jerba: Roger I (1284–1305) og Roger II i to omganger (1305–1307 og 1307–1310), Karl (1310) og Francis-Roger III (1310). Det var også kongelige guvernører som delvis overlappet de føydale herrene: Simon de Montolieu (ca 1305–1308) og Raymond Montaner (1308–1315). Sistnevnte var en katalansk soldat som også skrev en interessant krønike om sitt eget liv, Crònica.

I 1503 tok de osmansk-tyrkisk piratene Aruj og hans bror Hayreddin kontrollen over øya og gjorde den om til et hovedkvarter for sine pirater og for å kunne angripe særlig kristne mål i det vestlige Middelhavet. Spania gjorde et katastrofalt forsøk på å fravriste kontrollen over øya i november 1510.

I 1513 dro den italienske familien Fregosi tilbake til Genova etter tre års landflyktighet i Roma. Ottaviano Fregóso ble valgt til doge mens hans bror, Federico Fregóso (erkebiskop og senere kardinal), som hadde vært hans kansler, fikk kommandoen over hæren, og forsvarte republikken mot indre og ytre farer, sistnevnte særlig muslimske barbareskpirater. Federigo Fregosi overrasket den kjente piraten Cortogoli og angrep deretter Djerba og kunne vende tilbake til Genova med stort bytte.

Den 11. april 2002 ble en lastebil fylt av eksplosiver kjørt av en siden identifisert muslim terrorist[7] og detonert i nærheten av den jødiske synagogen Ghriba. Over 30 ble såret og 21 mennesker ble drept: 14 tyske turister, 5 tunisiere og 2 franskmenn. Al-Qaida hevdet å være ansvarlig. For en tid sluttet turister å besøke Djerba, men siden har normalt aktivitet kommet tilbake.[8]

Administrasjon og befolkning[rediger | rediger kilde]

Øya består av tre andeler som er navngitt etter de tre byene som utgjør deres administrative sentre. Disse er (med befolkningstall fra 2004): Djerba Houmt Souk (64 919), Djerba Midoun (50 459) og Djerba Ajim (24 166). Øyas totale befolkning i henhold til folketellingen er 139 544.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Universal Converter
  2. ^ a b c d e f g Pereltsvaig, Asya (18. juni 2012): «Tunisia’s Diverse Djerba Island and Its Annual Jewish Pilgrimage», GeoCurrents
  3. ^ «The Web of Tunisian Jews», Harissa.com
  4. ^ «Tunisian Cleric Says Jews are Apes», Arutz Sheva
  5. ^ Fentress, E.; Drine, A. & Holod, R. red. (2009): «An Island through Time: Jerba Studies vol 1. The Punic and Roman Periods» i: Journal of Roman Archaeology Supplementary series 71
  6. ^ Toulotte (1892): Géographie de l'Afrique chrétienne Proconsulaire, Paris, s. 353, 380
  7. ^ Hedges, Chris: «Tunisian killed in Synagogue blast was unlikely convert to militancy», New York Times 9. juni 2002
  8. ^ «Blast at Tunisian synagogue kills five», BBC 11. april, 2002

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Djerba – bilder, video eller lyd