Córdoba (Spania)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Córdoba, Spania»)
Córdoba

Flagg

Våpen

LandSpanias flagg Spania
Postnummer14000–14999
Areal1 253 km²
Befolkning323 763[1] (2023)
Bef.tetthet258,39 innb./km²
Høyde o.h.120 meter
Nettsidewww.cordoba.es/
Kart
Córdoba
37°53′00″N 4°46′00″V

Córdoba med romersk bru og katedralen i bakgrunnen

Córdoba er en by med omtrent 325 000 innbyggere sør i Spania. Byen ble grunnlagt av fønikerne og etter hvert innlemmet i Romerriket. Córdoba er provinshovedstaden i provinsen med samme navn. Flere steder i Amerika har også det samme navnet.

Fra landsby til maurisk perle[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Córdoba-kalifatet

I løpet av 400-tallet ble Den iberiske halvøy (dagens Spania og Portugal) bosatt av en rekke ulike innvandrende folk, blant annet germanere som vestgotere, vandaler og alaner. I 711 krysset arabiske og berbiske styrker Gibraltarstredet (Gibraltar, fra Djebel al-Tarik, arabisk for «Tariks klippe») og erobret raskt og uten større motstand store deler av dagens Spania. En arabisk fyrste, Abd al-Rahman I (den siste overlevende fra det styrtede umajjad-kalifatet i Damaskus) opprettet i 756 et emirat i den mauriske/muslimske delen av dagens Spania, det vil si det som gikk under navnet al-Andalus og som omfattet langt mer enn dagens Andalucía.

Byen Córdoba fikk en sentral plassering i al-Andalus. Med inspirasjon og kunnskap hentet fra datidens viktigste arabiske kulturbyer, Bagdad og Damaskus, vokste Córdoba raskt og ble et sentralt senter for filosofi, matematikk, språk, geografi og kultur og vitenskap generelt. Den arabiske filosofen ibn-Rushd (latinsk navn Averroës) var en av dem som sørget for at Aristoteles ble kjent for kristne teologer i Europa. Den jødiske tenkeren Moses ben-Maimon (Maimonides) levde og virket også i Córdoba i mange år, inntil han ble jaget fra byen. Men den lille synagogen han tilhørte står der fremdeles. Til tross for korte perioder der kristne og jøder ble undertrykket eller forvist fra Córdoba, levde muslimer, kristne og jøder fredelig sammen her i lange perioder. I løpet av 1200-tallet ble Córdoba erobret av de kristne, og da jødene og muslimene i 1492 ble nektet opphold i Isabella og Ferdinands (Los Reyes Católicos) Spania, var de fleste av dem allerede flyttet fra Córdoba.

Omkring år 1000 var byen den største i Europa og en av de mest utviklede. Folketallet var trolig godt over hundre tusen, kanskje så mye som 500 000, på samme tid hadde London og Paris 20 000-30 000 innbyggere, og Roma hadde 30 000-40 000. Av europeiske byer var bare Palermo i emiratet Sicilia i samme størrelsesorden.[2] Noen kilder hevder at byen omkring år 1000 hadde så mye som 1 million innbyggere.[3] Den hadde gatelys, springvann, kloakk og et bibliotek med 400 000 bind. Sylvester II oppholdt seg, før han ble pave, i Cordoba der han blant annet lærte arabisk språk og arabisk matematikk.[4] Omkring år 1200 hadde folketallet falt til 60 000.[2]

La Mezquita[rediger | rediger kilde]

Interiøret i La Mezquita
Inngangsparti til appelsintrelunden utenfor selve moskeen.

Særlig kjent i Córdoba er den enorme moské-katedralen La Mezquita. Gjennom dette unike byggverket speiles en rik og viktig del av Spanias historie:

500- eller 600-tallet bygget innvandrede visigotere en nokså liten steinkirke på plassen der La Mesquita står i dag. Ruiner av denne tidlige kirken er delvis gjenfunnet og kan sees av de besøkende. Da araberne/berberne erobret byen på 700-tallet ble den enkle steinkirken revet, og Abd al-Rahman startet i 780 byggingen av den store moskeen som ble ferdigstilt litt før år 1000. Med sine imponerende og luftige bueganger er La Mezquita blant Spanias vakreste, største og best bevarte bygg fra denne tiden. Da byen ble gjenerobret av de kristne1200-tallet, innså den nye herskeren hvor enestående moskeen var. Det ble bestemt å la den stå – for det meste som den var. I stedet for å rive den ned, slik det ble gjort i stor skala i denne perioden, ble det først bygget et relativt enkelt kapell inne i moskeen. Senere ble det bygget en katedral – også den midt inne i moskeen, og ferdigstilt i barokk tid.

I Córdoba finner man også ellers noen av Spanias best bevarte byggverk og monumenter i såkalt mudéjar-stil: En blanding av muslimsk, kristen og jødisk arkitektur.

Museer[rediger | rediger kilde]

Madinat al-Zahra Museum i Cordoba fikk prisen som Årets museum i Europa 2012.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Instituto Nacional de Estadística (13. desember 2023), Padrón municipal de España de 2023, Wikidata Q123821811, https://www.ine.es/jaxi/Tabla.htm?tpx=61398&L=0 
  2. ^ a b De Long, J.B., & Shleifer, A. (1993): «Princes and merchants: European city growth before the industrial revolution», The Journal of Law and Economics, 36(2), s. 671-677
  3. ^ Gilman, D.C.; Peck, H.T.; Colby, F. M., red. (1905): «Cordova», New International Encyclopedia, New York: Dodd, Mead.
  4. ^ Aukrust, Knut og Dorte Skulstad (2011): Spansk gullalder. Oslo: Pax, s. 80.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]