Sveriges riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det store riksvåpenet
Det lille riksvåpenet «Tre kronor»

Sveriges riksvåpen er regulert i den svenske loven (1982:268) om Sveriges riksvåpen, som sier at «Sverige har två riksvapen, stora riksvapnet, som också är statschefens personliga vapen, och lilla riksvapnet.» Sveriges store riksvåpen er dermed også Sveriges kongevåpen som brukes av kongehuset. Svenske statlige myndigheter bruker både det store og det lille riksvåpenet. Det svenske forsvaret og flere andre statsmyndigheter bruker det lille riksvåpenet med tilleggsfigurer eller andre, særskilte våpenmerker. Det lille riksvåpenet kalles vanligvis «Tre kronor».

Det store riksvåpenet har en komplisert sammensetning som tilsvarer Danmarks kongevåpen og flere andre fyrstelige våpen på det europeiske kontinentet. Det sentrale innholdet i våpenet er skjoldet med sine farger og figurer, de to skjoldholderne, kongekronen på skjoldet, ordenskjedet under og den hermelinsforede våpenkappen som omslutter våpenet og har en kongelig bøylekrone på toppen. Hovedskjoldet er inndelt av et gull utbøyd kors i fire felter med de tre kronene i 1. og 4. felt, «Folkungaløven» i 2. og 3. felt, samt midt på et hjerteskjold som igjen er kløvd av våpnene til kongehusene Vasa og Bernadotte. Skjoldholderne er to opprette, tilbakeseende og kongekronede løver som står på et postament. Under dette henger ordenstegnet og kjedet til Serafimerordenen. De enkelte delene i det store riksvåpenet har hver sin historie og den nåværende sammensetningen er et resultat av en utvikling gjennom mange hundre år, der våpenets innhold har vært forskjellig, bl.a. som følge av skiftende kongeslekter. I store deler av unionstiden med Norge 1814-1905, inngikk også et eget felt med den norske løve i kongevåpenets hovedskjold.

Se også[rediger | rediger kilde]