Romanias riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Romanias riksvåpen

Romanias riksvåpen ble vedtatt i sin nåværende from av nasjonalforsamlingen 10. september 1992.

Riksvåpenet er et blått skjold med en gull ørn med røde klør og nebb. Ørnen holder et kors i nebbet, et sverd i høyre klo og et septer i venstre klo. Ørnen er dokumentert brukt første gang av Vladislav I av Valkia 1368. Sverdet symboliserer Moldovas legendariske fyrste Stefan III (1437–1504). Septeret står for Mikael den modige som i 1600, for første gang, forente de rumenske fyrstedømmene Transilvania, Valakia og Moldova i en kortvarig union.

På ørnen er det et hjerteskjold med fem felter. Hvert av feltene har våpenet til en av de historiske rumenske provinsene.

  • Første felt representerer Valakia: I blått den samme ørnen som i hovedskjoldet, omgitt av en sol og en halvmåne.
  • Fjerde felt står for Transilvania, medregnet grenseområdene Maramureș' og Crișana. Feltet er igjen delt i blått og gull av en smal rød bjelke. I øverste felt en oppstigende sølv ørn under en sol og en halvmåne. I nederste felt er Transilvanias syv (4 over 3) røde tårn (borger) (Siebenbürgen).


Historisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Riksvåpenet var opprinnelig kongedømmet Romanias våpen fra 1921. I ny form er kongekronen fjernet. Kongehusets, Huset Hohenzollerns, kvadrerte skjold er også fjernet.