Belgias riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det lille nasjonalvåpenet

Det store nasjonalvåpenet

Belgias riksvåpen inneholder en gylden løve med rød tunge og røde klør på svart bakgrunn, hvilket er Belgias nasjonalsymbol. I det «store» riksvåpenet finner man også to skjoldholdere i form av løver, et bånd med nasjonens ordspråk på fransk og nederlandsk: L'union fait la force / Eendracht maakt macht, som betyr samhold gir styrke. Skjoldholderne holder fast i Belgias flagg, mens flaggene til hvert av de ni opprinnelige provinsene er plassert øverst.

Løven er opprinnelig fra hertugdømmet Brabant, til minne om Brabant-revolusjonen i 1789. Løven ble første gang ført 1106.

[rediger] Regioner

Belgia er delt etter språktilhørighet, og språksamfunnene har egne emblemer siden tidlig på 1990-tallet. Flandern har den brabantske løven i omvendte farger. Vallonia har en rød hane. Hanen er et latinsk ordspill mellom gallus som betyr hane og regionen Gallia. Det tyske språkfellesskapet innførte 1990 en rød løve omgitt av ni blå blomster. Den røde løven er arvet fra hertugdømmet Limburg, første gang ført 1208. Av blomstene er det en for hver av kommunene med tysktalende flertallsbefolkning. Brussel har i blått en gull sverdlilje med sølv kanter. Blomsten er hentet fra den første hertugen av Nedre Lothringens septer.