Kroatias riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Kroatias riksvåpen går under navnet šahovnica (sjakkbrett på kroatisk, fra šah som betyr sjakk) og fikk sin nåværende utforming etter vedtak av 21. desember 1990.

Våpenet er et sjakkbrett i rødt og sølv med 25 ruter.

For å markere avstand mellom det moderne Kroatia og både Den uavhengige staten Kroatia som var et lydrike under Nazi-Tyskland, og den jugoslaviske sosialistrepublikken, har riksvåpenet nå en krone sammensatt av fem skjold som svarer til Kroatias fem historiske regioner:

  • Zagrebs gamle våpen er asurblått med en gull sekstakket stjerne og en sølv liggende halvmåne.
  • Dubrovnik eller Republikken Ragusas gamle våpen er blått med to liggende røde bjelker.
  • Dalmatia er representert ved et asurblått skjold med tre gull bekronede løvehoder.
  • Istrias våpen er blått med en gull geit med røde hover og røde horn.
  • Slavonias våpen er asurblått med et horisontalt rødt bånd med sølv kant fylt av en svart mår med sølv mage. Øverste felt har en sekstakket gull stjerne.


[rediger] Historikk

Det tidligst kjente riksvåpenet stammer fra kong Tomislav (10. århundre).

I 1941 ble riksvåpenet tatt i bruk av Ustasja, med bokstaven "U" over skjoldet.

I 1945, da kommunistene kom til makten, ble riksvåpenet tilført en rød stjerne.


Personlige verktøy
Opprett en bok