Kroatias riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kroatias riksvåpen går under navnet šahovnica (sjakkbrett på kroatisk, fra šah som betyr sjakk) og fikk sin nåværende utforming etter vedtak av 21. desember 1990.

Våpenet er et sjakkbrett i rødt og sølv med 25 ruter.

For å markere avstand mellom det moderne Kroatia og både Den uavhengige staten Kroatia som var et lydrike under det nasjonalsosialistiske Tyskland, og den jugoslaviske sosialistrepublikken, har riksvåpenet nå en krone sammensatt av fem skjold som svarer til Kroatias fem historiske regioner:

  • Zagrebs gamle våpen er asurblått med en gull sekstakket stjerne og en sølv liggende halvmåne.
  • Dubrovnik eller Republikken Ragusas gamle våpen er blått med to liggende røde bjelker.
  • Dalmatia er representert ved et asurblått skjold med tre gull bekronede løvehoder.
  • Istrias våpen er blått med en gull geit med røde hover og røde horn.
  • Slavonias våpen er asurblått med et horisontalt rødt bånd med sølv kant fylt av en svart mår med sølv mage. Øverste felt har en sekstakket gull stjerne.


Historikk[rediger | rediger kilde]

Det tidligst kjente riksvåpenet stammer fra kong Tomislav (10. århundre).

I 1941 ble riksvåpenet tatt i bruk av Ustasja, med bokstaven "U" over skjoldet.

I 1945, da kommunistene kom til makten, ble riksvåpenet tilført en rød stjerne.