Hengest av Kent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hengest eller Hengist (død ca. 488) var konge i Kent i det sørøstlige England.

Det finnes ingen samtidige kilder, så de eldste opplysninger om ham kommer fra Beda, som skrev omkring 200 år senere. Han forteller at Hengest og broren Horsa, sønner av en jysk høvding ved navn Withgils, var blant jydene som kom til England i det 5. århundre. De inngikk en avtale med den britiske krigsherren Vortigern; brødrene skulle hjelpe britene i kampen mot piktere og keltere, mot at de skulle få Kent til odel og eie. Ifølge Beda gjørde Hengest etterhvert opprør mot Vortigern, og etablerte seg som konge av Kent.

Flere detaljer er nevnt av Geoffrey av Monmouth og Robert Wace, men disse er om noe enda mer usikre enn Bedas opplysninger.

Den Angelsaksiske krønike daterer hans død til 488, men det står ikke noe om hvordan han døde, og dateringen er usikker.

Det er flere ganger stilt spørsmålstegn ved om Hengest og Horsa faktisk har eksistert; en del historikere har avskrevet dem som en brødrelegende på linje med Romulus og Remus. En mulighet er at Hengest, som betyr «hingst» på angelsaksisk, egentlig var en tittel for en krigsherre. Horsa, «hest», kan da muligens ha dukket opp ved en misforståelse når man har forsøkt å forklare betydningen av navnet Hengest. I så fall har man med en historisk person å gjøre, men man kjenner bare tittelen og ikke det egentlige navnet.

I 1620 skrev Thomas Middleton et skuespill om Hengest, kalt «Hengist, konge av Kent» eller «Borgermesteren av Queenborough»

Hengest i episk litteratur[rediger | rediger kilde]

Hengest en av personene som nevnes i eposet Beowulf og i Finnsborgfragmentet som en av deltagerne i en kamp ved Finnsburg. Han er der lederen for en jysk comitatus som dreper den frisiske krigsherren Finn som hevn for drapet på danehøvdingen Hnæf, slik det er skildret i Finnsborgfragmentet. Fortellingen om Hengest finnes i Beowulf, linje 1063-1159:

Hengest var mest sannsynlig i Hnæfs tjeneste, og Hnæf rådet for en blandet gruppe av jyder og daner, og var kanskje selv Healf-dene, av blandet herkomst. Som "frilanser" tiltrakk Hengest seg uønsket oppmerksomhet fra andre jyder, bitre over den danske ekspansjonen. Finn hadde giftet seg med Hildeburh, søster av Hnæf, og sønnen deres var fostret hos Hnæf etter germanernes skikk. Om høsten (450) ble Hnæf invitert til Frisland med en hird på seksti mann, og aktet å være der over jula. Samtidig kom han tilbake med sønnen til Finn. I Frisland var det imidlertid mange utflyttede jyder, og stemningen ble spent idet danehøvdingen ankom stedet. Hnæf ble angrepet inne i Finns gildehall, og Hengest kjempet for Hnæf mot angriperne. Finnsborgfragmentet sier at kampen varte fem dager. Til slutt falt Hnæf og sønnen til Finn, og Hengest ble tvunget til å gå i friserhøvdingens tjeneste. Utpå vinteren kom danene til ham med sverdet Hildeleoma, og kravet om at han skulle hevne Hnæf. De minte ham på troskapen han hadde sverget overfor danehøvdingen. Deretter seilte danene bort, men Hengest ble igjen. Danene kom tilbake med en større hær, og Finn mistet livet i kampene som fulgte. I det politiske kaoset som rådet etter dette, kan det godt være at Hengest valgte å søke lykken et annet sted, for eksempel i Kent.

Hendelsene regnes for å ha et historisk forbilde, og man regner med at de fant sted omkring år 450, det vil si omtrent samtidig med de angliske og saksiske invasjonene av England. Noen mener at det er en og samme Hengest det er snakk om. Teorien styrkes av at navnet Hengest er svært sjeldent, og at to fremtredende personer med samme navn på samme tid og på samme sted neppe ville vært vanlig.


Forgjenger:
 Første konge av Kent 
Konge av Kent
(?–ca. 488)
Etterfølger:
 Oisc