Alba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Alba er det gamle oldtidsnavnet (uttales Al-a-pah), og samtidig det moderne skotsk gæliske navnet på nasjonen Skottland. På gammel gælisk var navnet Albu og på irsk er det også Alba.

Ordets opprinnelse kommer til sist for et keltisk ord som refererte til hele øya Storbritannia, derfor det tidlige klassiske Albion. Det ble benyttet av gælerne til å referere til øya som en helhet inntil omtrent 800-tallet eller 900-tallet hvor det ble navnet for kongedømmet til pikterne og til skottene, det vil si Pictavia (Piktland) og Dál Riata, nord for elven Forth og elvemunningen Clyde, samlet av felleskongen for både pikterne og skottene, Kenneth Mac Alpin, gælisk navn Cináed mac Ailpín, det vil si Kenneth I av Skottland. Det er en mulighet at Alba ganske enkelt er en gælisk oversettelse av det piktiske navnet for Piktland.

Ettersom tiden passerte ble andre småkongedømmer i syd lagt inn under Alba. Navnet ble latinisert i høymiddelalderen som «Albania». Det er uklart om dette navnet deler den samme etymologiske opprinnelse som dagens moderne Albania eller oldtidens Albania. Dette navnet ble hovedsakelig benyttet av gælisk-latinske skribenter, den mest kjente er Geoffrey av Monmouth. Det var dette ordet som ble videreført inn i middelengelsk som Albany, skjønt det var sjelden at dette ble benyttet for å referere til kongedømmet Skottland, men istedenfor som det symbolske hertugdømmet Albany. Fra det siste har hovedstaden i den amerikanske staten New York tatt sitt navn, Albany.

Se også[rediger | rediger kilde]