Hadrians mur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En del av Hadrians mur

Koordinater: 55°01′27″N 2°17′33″V Hadrians mur var en befestet voll bygget opp av stein og torv, bygget av romerne fra 122 i dagens Storbritannia. Den har navn etter keiser Hadrian, som beordret byggingen av muren. Formålet var å sikre grensen mot nord ved å hindre pikterne i å utføre raid inn på romersk område, og ved å holde selgovaene og brigantene fra hverandre slik at de ikke skulle forene seg mot romerne. Den strekker seg fra kyst til kyst mellom Wallsend og Solway Firth.

Hadrians mur

Muren er 76 romerske mil lang noe som tilsvarer 117 kilometer. Selv om muren ikke følger den moderne grensen mellom England og Skottland, brukes navnet også ofte om denne grensen.

Muren var Romerrikets nordgrense i Britannia gjennom det meste av den tiden de styrte området. Det var også den sterkest befestede grensen i imperiet. I tillegg til at den fungerte som festningsverk var det også kontroll av sivil trafikk gjennom portene, slik at det kunne kreves toll for varer. Det sies at keiser Hadrian selv besøkte denne muren bare en gang.

Deler av muren har blitt demontert, og steinen er brukt i senere byggverk. Men betydelige deler står igjen, og muren ble i 1987 gjort til et verdensarvsted av UNESCO. English Heritage beskriver muren som «det viktigste romerskbygde monument i Storbritannia». Deler av den eies av National Trust.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]