Deira

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Deira (fra brytonisk Deifr, «vann») var et angelsaksisk kongedømme i England fra 6. til 7. århundre. Ifølge Simeon av Durham lå det mellom elvene Humber og Tyne, men nord for elven Tees lå landet øde. Kongenes sete var i York.

Det er usikkert når området først ble bebodd, men den første kongen som er kjent er Aella, som antagelig tok makten i 559 eller 560, og døde ca. 588. Etter hans død ble Deira underlagt Æthelfrith av Bernicia, som forente de to kongedømmene under navnet Northumbria. Den neste kongen, Aellas sønn Edwin, hersket også over begge kongedømmer.

Etter Edwins død i slaget ved Hatfield Chase i 633, ble hans nevø Osric konge, og Northumbria løste seg igjen opp i to kongedømmer. Osric falt ved York allerede året etter, og sønnen Oswine tok over. I 651 ble Oswine drept, og Aethelwald, sønn av Oswald av Northumbria kom til makten.

Den siste kongen av Deira var Aelfwine (670 til 679), men mye tyder på at tittelen på det tidspunkt bare var en tittel som ble tildelt arvingen til kongedømmet Northumbria.