Hellas' riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hellas' riksvåpen ble innført 7. juni 1975, er blått med et gresk sølv kors. Våpenet er omgitt av en laurbærkrans. Korset symboliserer den gresk-ortodokse kirken i 1828. Våpenet har samme utforming som flagget inntil 1978, som nå er plassert i flaggets øvre hjørne.

[rediger] Historisk utvikling

Hellas fikk sitt første riksvåpen ved grunnloven av 1822. Det var et sirkulært symbol med gudinnnen Athene og en ugle som sentralmotiv.

Under Ioannis Kapodistrias ble riksvåpenet byttet med Fugl Føniks, symbol for gjenfødelse, som sentralmotiv under et kors 1828-1832.

Etter at Otto var valgt til konge, ble det innført et riksvåpen etter mønster av det kongelige bayerske våpenet, med to løver og en hermelinskappe omkring våpenet i blått med sølv kors. Midt i korset var huset Wittelsbachs blå- og sølvrutede slektsvåpen.

Da den danske prins Vilhelm ble valgt til konge under navnet Georg ble riksvåpenet endret etter inspirasjon av det danske riksvåpenet. Det større riksvåpenet har fortsatt det hvite korset på blå bakgrunn som sentralmotiv, men nå med familievåpenet Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg i modten. Skjoldet har en kongekrone på toppen og er støttet av to mannsfigurer som skal forestille Herakles. Medalje og bånd for Frelserens orden henger ned fra skjoldet. Et banner på undersiden bærer dynastiets motto «Ισχύς μου η Αγάπη του Λαού» (Min kraft er folkets kjærlighet). Emblemet ble benyttet på kongedømmets mynter, og i offisielle dokumenter fra omkring 1880 til 1973, unntatt under den andre republikken 1924-1935. Det er fortsatt i bruk av den greske kongefamilien i eksil.

Militærjuntaen som tok makten i 1967 gjeninnførte en gull Fugl Føniks som sentralmotiv i sitt emblem. Fuglen på blå bakgrunn steg opp av røde flammer. Foran fuglen står en soldatsilhuett med rifle og bajonett på ryggen. Over fuglen står ordet «Ελλας» (Hellas). Under fuglen står datoen 21. april 1967.