Kongeriket Hellas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Det greske kongedømmet)
Gå til: navigasjon, søk
Βασίλειον τῆς Ἑλλάδος
Vasíleion tīs Elládos
Det greske kongedømmets flagg Det greske kongedømmets våpenskjold
Den territorielle utviklingen av Det greske kongedømmet
Offisielt språk Gresk
Offisiell religion Gresk ortodoks kristendom
Hovedstad Aten
Areal
Befolkning
Styreform Autokratisk monarki1832-43
Konstitusjonelt monarki
Statsoverhode Konge
Opprettet 1832
Avskaffet 1974
Første konge av Hellas Otto
Siste konge av Hellas Konstantin II
Valuta Drakme
Nasjonalsang «Ὕμνος εἰς τὴν Ἐλευθερίαν» (Ýmnos is tin elevtherían)

Kongeriket Hellas (gresk: Βασίλειον τῆς Ἑλλάδος, Vasíleion tīs Elládos) var en stat som ble etablert i 1832 på grunnlag av London-protokollen, undertegnet av stormaktene Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserdømme. Staten ble internasjonal anerkjent gjennom Konstantinopeltraktaten hvor det ble sikret full uavhengighet fra Det osmanske rike. Staten stammet fra den såkalte første greske republikk, som var navnet på den provisoriske regjeringen under den greske selvstendighetskrigen og varte fram til 1924, da monarkiet ble avskaffet, men gjenopprettet i 1935 og varte da fram til 1974, da det ble avskaffet i kjølvannet av den greske militærjuntaens sammenbrudd.

Huset Wittelsbach[rediger | rediger kilde]

Otto I, den første greske kongen i moderne tid

Grekerne gjorde opprør mot Det osmanske rike i 1821, og stridighetene varte helt fram til 1829. Siden 1828 hadde grekerne blitt ledet av grev Ioannis Kapodistrias, men etter at han ble drept i 1831 var landet på randen av borgerkrig. Stormaktene intervenerte for å unngå dette og for å etablere et gresk kongedømme. Ved Londonkonferansen i 1832 tilbø stormaktene Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserdømme til den 17 år gamle bayerske prins Otto fra det herskende huset Wittelsbach og han ble den første greske kongen i moderne tid. Han var imidlertid fortsatt mindreårig da han kom til landet, og et regentsråd styrte i hans navn fram til 1835. Da innledet Otto en periode med absolutt monarki hvor han utnevnte hovedsakelig en bayersk rådgiver som den mest sentrale medarbeideren.

3. september-revolusjonen[rediger | rediger kilde]

I 1843 var den folkelige motstanden og misnøyen med Ottos «Bayerokrati» blitt så stort at kravet om en egen konstitusjon begynte å gjøre seg gjeldende for alvor. I begynnelsen avviste Otto kravet om en konstitusjon, men så snart tyske tropper ble trukket ut av landet, ble det iverksatt et militærkupp. 3. september 1843 samlet infanteriet, ledet av oberst Dimitrios Kallergis og den respekterte kapteinen Ioannis Makriyannis på plassen foran den kongelige residensen i Aten og nektet å fjerne seg før kongen hadde lovet at landet skulle få enm konstitusjon som sikret bare grekere i landets ledelse, at det ble opprettet en nasjonalforsamling, og at Otto personlig skulle takke lederne for opprøret. Otto ga etter for det folkelige presset og gikk med på kravene.

Huset Glücksburg[rediger | rediger kilde]

Etter at kong Otto ble avsatt etter et nytt opprør i 1862, ble den 17 år gamle prins Vilhelm av Danmark valgt til tronen som en konstitusjonell monark med navnet Georg I. Han satt ved tronen i 50 år, og hans periode blir blant annet husket for den territorielle utvidelsen (blant annet avsto Storbritannia Joniske øyer da han tiltrådte), den økonomiske framgangen og at det partiet som fikk flest stemmer skulle danne regjering, og ikke hvem kongen måtte ønske. Uansett var kong Georg I ganske aktiv politisk, og ble drept i Thessaloniki i 1913, etter at dette området nettopp var overført til Hellas som et resultat av den første Balkankrigen.

Kong Georg I ble etterfulgt av sin sønn Konstantin I som hadde utmerket seg militært. Han var utdannet i Tyskland og var gift med Sofia av Preussen, den tyske keiserens datter. Konstantin ble oppfattet som pro-tysk, i opposisjon til Eleftherios Venizelos' støtte til Trippelententen. Kongen arbeidet intenst for at Hellas skulle være nøytralt under første verdenskrig. De allierte støttet Eleftherios Venizelos, og etter en periode kjent som det nasjonale skisma hvor det ble etablert separate regjeringer i Aten og Thessaloniki, gikk Hellas inn i Trippelententen. Kong Konstantin ble tvunget til å abdisere til fordel for sin sønn Alexander i 1917. Hellas fikk belønning for å ha støttet seierherrene med landområder i Lilleasia, herunder Smyrna. Kong Alexander døde imidlertid i 1920 av et apebitt og faren fikk vende tilbake som konge. Etter det katastrofale nederlaget i den gresk-tyrkiske krig (1919-1922), måtte kong Konstantin atter en gang forlate tronen og han døde i eksil på Sicilia.

Kong Konstantin ble denne gangen etterfulgt av sin eldste sønn kong Georg II, som forlot landet i 1924 da den andre greske republikk ble erklært. I 1935 avskaffet et militærkupp ledet av general Georgios Kondylis republikken og gjennomførte samme år en folkeavstemning som gjeninnførte kongedømmet. Kong Georg II vendte tilbake hvor han aktivt støttet diktaturregimet til general Ioannis Metaxas. Under den tyske invasjonen av Hellas under andre verdenskrig i 1941, flyktet han sammen med regjeringen til Egypt. Han vendte tilbake til Hellas i 1946 og satt på tronen fram til sin død i året etter.

Kong Georg ble etterfulgt av den siste av brødrene, kong Paul som satt ved tronen under resten av den greske borgerkrigen og fram til sin død i 1964. Hans sønn kong Konstantin II ble konge fram til han måtte reise i eksil etter å ha stått for et mislykket motkupp mot militærjuntaen i desember 1967. Juntaen satte inn et annet statsoverhode, og gjennomførte en kontrollert folkeavstemning i 1973 som førte til en avskaffelse av monarkiet. Georgios Papadopoulos ble innsatt som første president i Den tredje greske republikk 1. juni 1973.

Da det var tvil om den folkeavstemningen som ble holdt i juntatiden, ble det i desember gjennomført en ny folkeavstemning om monarkiet, hvor 69 % av velgerne stemte for å avskaffe dette.

Konger av Hellas[rediger | rediger kilde]

Datoene viser tiden ved tronen