Laurbærkrans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Åpen laurbærkrans

Laurbærkrans er en krans laget av kvister fra laurbærtreet (Laurus nobilis) som i oldtidens Hellas var viet til Apollon.

Laurbærkranser ble båret av Apollons prester og gitt som belønning til vinnerne i olympiske og andre leker. I Roma fikk de seirende feltherrene laurbærkranser og i middelalderen og frem til vår tid har den blitt brukt som hederstegn til diktere og kunstnere.

Under de Olympiske sommerleker i Athen i 2004 ble skikken med laurbærkranser til vinnerne tatt i bruk på nytt.

Stiliserte laurbærkranser inngår i en rekke emblemer, merker, våpenskjold og andre kjennetegn, både for offentlige myndigheter, organisasjoner og private kommersielle og ideelle organisasjoner og personer. Laurbærkrans eller en laurbærgren alene eller med en annen gren, er det i kjennetegnene til bl.a. FN med underorganisasjoner/-avdelinger, Argentinas riksvåpen, Italias riksvåpen, flere kommunevåpen og i skjoldet til den svenske slekten Lagergrens slektsvåpen,

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk