Laurbærkrans
Laurbærkrans er en krans laget av kvister fra laurbærtreet (Laurus nobilis) og en videreføring av olivenkransene fra viltvoksende oliventrær som i oldtidens Hellas var viet til Apollon. Olivenkranser ble båret av Apollons prester og gitt som belønning til vinnerne i antikkens olympiske leker og andre leker.[1]
I Roma fikk de seirende feltherrene laurbærkranser og i middelalderen og frem til vår tid har den blitt brukt som hederstegn til diktere og kunstnere.
Under de Olympiske sommerleker i Athen i 2004 ble skikken med olivenkranser til vinnerne tatt i bruk på nytt.[1]
Stiliserte laurbærkranser inngår i en rekke emblemer, merker, våpenskjold og andre kjennetegn, både for offentlige myndigheter, organisasjoner og private kommersielle og ideelle organisasjoner og personer. Laurbærkrans eller en laurbærgren alene eller med en annen gren, er det i kjennetegnene til bl.a. FN med underorganisasjoner/-avdelinger, Argentinas riksvåpen, Italias riksvåpen, flere kommunevåpen og i skjoldet til den svenske slekten Lagergrens slektsvåpen.
I norske, personlige segl fra 1700- og 1800-tallene forekommer en stilisert laurbærkrans sammen med monogram, bl.a. i segl på Grunnloven av 17. mai 1814 for oberstløytnant Frederik Wilhelm Stabell, mens det er to små laurbærkvister i seglet til lensmann Ole Olsen Evenstad.
Litteratur [rediger]
- Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser eidsvollsmennenes segl)
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Carl-Alexander von Volborth: Heraldry - Customs, Rules and Styles, Dorset 1981
Referanser [rediger]
- ^ a b aftenposten.no (14.august 2004): Vinnerne kronet med olivenkranser, hentet 5. august 2012
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer. 
