Bajonett (våpen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En moderne bajonett brukt av det amerikanske marinekorpset

En bajonett er et blankvåpen med kort eller lang klinge som monteres i eller ved munningen på et gevær. Geværet fungerer da som et stikkvåpen i nærkamp. Bajonetten kan være formet som en kniv, en kårde eller sabel. Bajonetter ble vanlig i siste halvdel av 1600-tallet.

Ordet har usikker opprinnelse, men kan henge sammen med den franske byen Bayonne.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

De tidlige bajonettene var såkalte pluggbajonetter som satt som en plugg i løpet. Ulempen var at våpenet ikke kunne avfyres med bajonetten på plass. Dette ledet til utviklingen av døllebajonetter, der en metallhylse (døllen) ble tredd på løpet, med bajonettbladet avsatt litt til siden slik at våpenet kunne både lades og avfyres med bajonetten på plass. På siste halvdel av 1800-tallet ble såkalte sverdbajonetter utviklet. Disse hadde form som mer konvensjonelle kniver eller kortsverd, og ble festet på skinner eller knaster på selve løpet. Denne typen feste tillot også bajonetten å bli brukt som kampkniv, noe som var upraktisk med døllebajonettene.

På 1900-tallet ble bajonettene og skytevåpnene de var montert på betraktelig kortet ned. Med den lave skuddtakten som var vanlig på munnladere og tidlige bakladere, var det av og til nødvendig å danne tette forsvarsformasjoner mot framstormende motstandere på slagmarken. Med stadig bedre repetervåpen og større magasinkapasitet forsvant behovet for å bruke geværet som pik. I dag er bajonetten i første rekke en kampkniv, og bruken på geværer er i første rekke sermoniell.

Se også[rediger | rediger kilde]

Amerikanske militstropper med bajonetter mot fredelige tekstilarbeidere 1912.


Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til