Vitenskapsåret 1952
| Vitenskapsåret 1952 |
| Liste over vitenskapsår |
| 1950 | 1951 | 1952 | 1953 | 1954 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Krig | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1952 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1952.
Innhold |
Hendelser [rediger]
Astronomi [rediger]
- 19.-26. juli - Det rapporteres om en bølge av UFO som kan sses på radar over Washington DC.[1]
Biologi [rediger]
- 1. august – Vulkanutbrudd på øyen San Benedicto vest for Mexiko fører til utryddelsen av en spurveart som bare fantes der.
September [rediger]
- 20. september - Hershey-Chase-eksperimentet blir publisert, og viser at DNA, ikke protein, er det genetiske materialet hos bakteriofager.[2]
Fysikk [rediger]
- 1. november – USA prøvesprenger den første hydrogenbomben ved øyen Eniwetok i Bikiniatollen.
Medisin [rediger]
- 6. februar - Et kunstig hjertea benyttes for første gang i USA.[3]
- TetraPak lanserer den første drikkeforpakningen av kartong.
Prisvinnere [rediger]
- Brinellmedaljen: Axel Hultgren
- Copleymedaljen: Paul Dirac
- Darwinmedaljen: John Burden Sanderson Haldane
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Gustaf VI Adolf
- Nobelprisen: [4]
- Penrosemedaljen: George Gaylord Simpson
- Sylvestermedaljen: Abram Samoilovitch Besicovitch
- Wollastonmedaljen: Herbert Harold Read[5]
Fødsler [rediger]
Dødsfall [rediger]
- 2. november - Chaim Weizmann, kjemiker, Israels første president (født 1874)
Referanser [rediger]
- ^ [Patrick Gross ] (9 juni 2005). The Washington D.C UFO flap of 1952. Besøkt 13. oktober 2007.
- ^ Hershey, A. D. and Martha Chase (1952). «Independent Functions of Viral Protein and Nucleic Acid in Growth of Bacteriophage». J. Gen. Physiol. 36 (1): 39–56.
- ^ . The First Mechanical Heart Pump. GeneralMotors.com. Besøkt 29. desember 2009.
- ^ Nobelpriset. Besøkt 10. april 2011.
- ^ Geological Society. Besøkt 14. april 2011.
Se også [rediger]
|
||||||||
|
||||||||
