Stanisław Marcin Ulam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stanisław Marcin Ulam (født 13. april 1909, død 13. mai 1984) var en polsk-amerikansk matematiker som hjalp til med å utvikle Teller-Ulam-teknologien for hydrogenbomben.

Unge år[rediger | rediger kilde]

Stanisław Ulam var fra en jødisk familie i Lwów (tysk Lviv), på den tiden en del av Østerrike-Ungarn, senere Polen og nå Ukraina. Ulam tilhørte byens polske majoritet. Hans mentor var Stefan Banach, en ledende polsk matematiker og en av de ledende kreftene ved universitetet i Lwów. Banach var også drivende i oppsvinget i matematikk som Polen hadde i mellomkrigstiden, kjent som «den polske matematikkskolen».

Studier i USA[rediger | rediger kilde]

Ulam reiste til USA i 1938 på et stipend fra Harvard. Stipendet ble ikke forlenget, og Ulam fortsatte med undervisning ved University of Wisconsin og støttet sin bror Adam, som hadde unnsluppet Polen rett før annen verdenskrig brøt ut. Under krigen fikk Ulam en invitasjon av sin venn John von Neumann til å delta i et hemmelig prosjekt i New Mexico. Ulam undersøkte invitasjonen ved å låne en bok om New Mexico på universitetsbiblioteket. På lånekortet sto rekken med tidligere lånere, som samtidig var identisk med alle som nylig hadde forsvunnet fra universitetet. Ulam sluttet seg så til prosjektet, senere kjent som Manhattanprosjektet ved Los Alamos.

Ulams ID kort fra Los Alamos

I Los Alamos foreslo Ulam Monte Carlo-metoden for evaluering av kompliserte matematiske integraler som fremkom i teorien rundt kjernereaksjoner. Det var ukjent for Ulam at Enrico Fermi og andre hadde brukt en tilsvarende metode tidligere. Ulams forslag ledet til en mer systematisk utvikling av Monte Carlo av Von Neumann, Nicholas Metropolis og andre.

Ulam og H-bomben[rediger | rediger kilde]

Ulam, i samarbeid med C. J. Everett beviste at Edward Tellers første modell for en hydrogenbombe var mangelfull. Ulam arbeidet så videre med en bedre modell. Han var den første som innså at en kunne plassere alle bombens komponenter i kappe. En kunne så plassere en fisjonsbombe i den ene enden, termonukleært materiale i den andre enden, og bruke røntgenstråler fra fisjonsbomben for å komprimere og detonere det kjernefysiske drivstoffet.

Teller motsatte seg først denne ideen, men så etterhvert fordelene og foreslo bruken av en «tennplugg» av plutonium i senter av fusjonsdrivstoffet for å sette igang og forsterke fusjonsreaksjonen. Denne modellen, vanligvis benevnt som en trinnvis strålingsimplosjon har siden vært standardmetoden for å konstruere H-bomber. Selv om metoden ble utviklet uavhengig av den Sovjetiske fysikeren Andrei Sakharov så har den blitt kjent under navnet Teller-Ulam design. Ulam og Teller søkte sammen om et patent på hydrogenbomben.

Sivil forskning[rediger | rediger kilde]

Ulam var også den som oppfant kjernefysisk puls fremdrift for raketter, og på slutten av sitt liv var det den oppfinnelsen han var mest stolt av.

Ulam var en tidlig tilhenger for bruk av datamaskiner for å gjennomføre matematiske eksperimenter. Hans viktigste bidra her kan ha vært hans andel i «Fermi-Pasta-Ulam experimentet», en tidlig numerisk studie av et dynamisk system.

I ren matematikk var han opptatt av mengdelære, topologi, og ergodisitet. Etter annen verdenskrig gikk han stort sett vekk fra ren matematikk og arbeidet med grenseoverskridende matematikk, for bruk innen biologi og fysikk. I en samtale med von Neumann i 1958 formulerte Ulam grunnlaget for teorien om teknologisk singularitet.

Ulam fikk en stilling ved University of Colorado i 1965. Han fortsatte som konsulent ved Los Alamos og delte sin tid mellom Boulder, Colorado og Santa Fe, New Mexico. Senere begynte han og hans kone å tilbringe vintrene i Florida, hvor han hadde en stilling ved University of Florida. Han døde i Santa Fe den 13. mai 1984, og ble begravet i Paris, på Cimetière de Montmartre.

Bethe om Ulam[rediger | rediger kilde]

«Etter H-bomben ble laget begynte reportere å kalle Teller H-bombens far. For historiens skyld tror jeg det er mer korrekt å si at Ulam var faren, siden han skaffet frøet, og Teller moren, siden han ble ved barnet. For min del antar jeg at jeg var jordmoren»

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Ulam, Stanisław, The Scottish Book: a Collection of Problems, Los Alamos, 1957.
  • Ulam, Stanisław, A Collection of Mathematical Problems, New York, Interscience Publishers, 1960.
  • Kac, Mark og Ulam, Stanisław, Mathematics and Logic: Retrospect and Prospects, New York, Praeger, 1968. Dover paperback reprint edition ca. 1990.
  • Ulam, Stanisław, Sets, Numbers and Universes, Cambridge, Massachusetts, 1974.
  • Ulam, Stanisław, Adventures of a Mathematician, New York, Charles Scribner's Sons, 1983 (biografi).