Robert Oppenheimer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dr. Julius Robert Oppenheimer (født 22. april 1904, New York, død 18. februar 1967, Princeton) var en amerikansk fysiker av tysk-jødisk opprinnelse.

Han ble født i en jødisk familie. Faren, en rik tekstilimportør, hadde immigrert fra Tyskland i 1888. Robert Oppenheimer studerte fysikk, klassisk filologi, orientalistikk og kjemi ved Harvard, Cambridge og Göttingen. Han tok doktorgraden ved Göttingen, og arbeidet her med Niels Bohr og Edward Teller. I 1929 ble han professor ved Berkeley-universitetet i California.

Fra 1943 til 1945 ledet han Manhattanprosjektet i New Mexico, som hadde som mål å utvikle atombomben. Han kalles gjerne «atombombens far». Etter å ha sett hvilke redsler bomben forårsaket i Hiroshima og Nagasaki ble han imidlertid en overbevist motstander av bruk av atomvåpen, og nektet å delta i utviklingen av hydrogenbomben. Han engasjerte seg i internasjonal lobbyvirksomhet for nedrustning og for internasjonal kontroll av alle atomvåpen. På 1950-tallet ble han beskyldt for anti-amerikansk virksomhet og påståtte tidligere kommunistsympatier, og ble fratatt sin sikkerhetsklarering. Selv om han hadde mistet all innflytelse i USA, fortsatte han å undervise, skrive og arbeide med fysisk forskning. Han ble først rehabilitert i 1963 av president Lyndon B. Johnson.

Enrico Fermi lurte i april 1943 på om man ikke kunne forgifte tyske fødevarer med det radioaktive materialet man satt inne med. Oppenheimer tok dette opp med myndighetene i Washington med en tilføyelse om at det «mest lovende» ville være å bruke strontium, men også med en betenkning om at «jeg synes ikke vi skal sette en slik plan ut i livet før vi kan forgifte matvarer som rekker til å drepe en halv million mennesker». ^[1]

[rediger] Referanser

Commons: J. Robert Oppenheimer – bilder, video eller lyd