Cyril Norman Hinshelwood

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cyril Norman Hinshelwood
Født 19. juni 1897
London, England
Død 9. oktober 1967 (70 år)
Institusjoner University of Oxford
Alma mater Oxford University
Fagfelt Fysikalsk kjemi
Priser og utmerkelser Nobelprisen i kjemi (1956)
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1956

Cyril Norman Hinshelwood (født 19. juni 1897 i London, død 9. oktober 1967) var en engelsk fysiker og kjemiker.

Under den første verdenskrig jobbet Hinshelwood som kjemiker i en sprengstoff-fabrikk. Han var lærer ved Trinity College fra 1921 til 1937, og han jobbet som professor i kjemi ved Universitetet i Oxford fra 1937.

Han tjenestegjorde også i flere Advisory Council angående vitenskapelige forhold til den britiske regjeringen. Han ble valgt inn som medlem av Royal Society i 1929, og der tjenestegjorde han som president mellom 1955 og 1960. Han ble utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet i 1948. I 1960 ble han utnevnt til Order of Merit.

Hans tidlige studier av molekylære kinetikk førte til utgivelsen av en bok om termodynamikk for de som studerer kjemi og Kinetics of Chemical i 1926. Sammen med sin kjemikerkollega Harold Warris Thompson studerte han den eksplosive reaksjonen til hydrogen og oksygen, og de beskrev fenomenet kjedereaksjon.

Hans senere arbeider med kjemiske endringer i bakterielle celler viste seg å være av stor betydning i senere forskningsarbeid angående utviklingen av antibiotika og terapeutiske gener. Boken hans The Chemical Kinetics of the Bacterial Cell ble utgitt i 1946 og hans bok om vekst, funksjon og regulering i bakterieceller kom ut i 1966. I 1951 publiserte han artikkelen The Structure of Physical Chemistry.

I fellesskap med fysikeren Nikolaj Semjonov fra Sovjetunionen ble Hinshelwood tildelt Nobelprisen i kjemi i 1956 for deres forskning på mekanismen av kjemiske reaksjoner. Hinshelwood var president i Chemical Society og i Royal Society. Han var den første som ble tildelt Leverhulmemedaljen (1960) og fikk i tillegg en rekke priser og ærestitler.

Han kunne snakke 7 klassiske og moderne språk flytende og blant hans største hobbyer var å male, samle på kinesisk keramikk og litteratur fra andre land.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]