Frankenstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frankenstein
Forfatter/e Mary Shelley
Sjanger Roman; Brev- og dagbok, Science fiction, Psykologisk thriller
Utgitt 1818
Oversetter Arne Moen Nesheim (1976)
Kjetil Korslund (2005)
Med flere
Sider 270
ISBN 82-525-1950-4

Frankenstein (engelsk originaltittel Frankenstein; or, The Modern Prometheus) er navnet på den britiske forfatteren Mary Shelleys debutroman som ble utgitt anonymt i 1818. Boka regnes av mange som den første science fiction-romanen og som en av de tre store grøsserromanene ved siden av Robert Louis Stevensons «Dr. Jekyll og Mr. Hyde» og Bram Stokers «Dracula». Boka handler om en vitenskapsmann, doktor Victor Frankenstein, som forsøker å skape et nytt og bedre menneske, isteden skaper et monster som fører til stor ulykke. Historien er filmatisert flere ganger, blant annet i en skrekkfilmklassiker fra 1930 med Boris Karloff i rollen som Frankensteins monster. Denne skikkelsen, ofte feilaktig bare kalt Frankenstein, har siden blitt en utbredt figur i en mengde filmer, historier og annet i den vestlige populærkulturen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Boka starter med at sjø-kaptein Robert Walton reiser med sitt mannskap fra den russiske byen Arkhangelsk en gang på 1700-tallet for å finne Nordpolens midtpunkt, en besettelse han må få gjennomført og vil ofre alt for, til og med mannskapets liv. Men så fryser skipet fast i hav-isen og merkelige ting begynner å skje. Ikke lenger etterpå fisker de opp en mann opp fra det iskalde vannet, og Walton begynner å utforske mannens bakgrunn. Hans navn er Victor Frankenstein, og han forteller Walton om sin besettelse: å skape liv gjennom å sette vitenskapelige teorier og kjemiske eksperimenter ut i praksis, og besettelsens forbannelse som gikk utover ham og de han elsket.

Bokas form er preget av dagbok- og brev-notater fortalt av doktor Frankenstein og sjøkapteinen/eventyreren Robert Walton.

Om Frankenstein[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnshistorien
Historien bak «Frankenstein» er like spennende og kanskje mer kjent enn selve romanen. Den oppsto etter et veddemål sommeren 1816 mellom forfatteren, hennes mann Percy Bysshe Shelley, Lord Byron og John Polidori om hvem som kunne skrive den beste skrekkhistorien. Veddemålet ble til da disse fire personene på en regnværsdag, i ren kjedsomhet, kom over en bok med skrekkhistorier som de ikke syntes var skumle nok, og bestemte seg for å lage noe bedre. Mary Shelley og John Polidori var de eneste som gjennomførte veddemålet, med Mary Shelley som vinner. Også John Polidoris skrekkhistorie, The Vampyre, har blitt kjent i ettertid, og regnes ofte som de moderne vampyrfortellingenes stamfar.

Bakgrunnen til historien fikk Mary gjennom en drøm hun hadde der hun så et vesen som fikk henne til fryse, og dette måtte selvsagt ha samme effekt på andre! Takket være Luigi Galvanis eksperimenter med å sende elektriske impulser gjennom en død frosk, fikk hun det bakgrunnsstoffet hun trengte for å støtte sin historie. Og dermed oppsto Frankenstein.

Er Frankenstein den første science fiction?
Mange i verdenslitteraturen har betegnet romanen «Frankenstein» som den første science fictionhistorien som har blitt skrevet. Men det har også en annen, kanskje litt mindre kjent, roman også blitt betegnet som: Ludvig Holbergs «Nils Klims reise til den underjordiske verden» som kom ut i 1741, altså 77 år før «Frankenstein». Grunnene til at mange regner «Frankenstein» som den første science fiction fremfor Holbergs fortelling er mange. Grunnen kan være at «Frankenstein» er skrevet av en engelsk forfatter som kom fra en stormakt, mens «Nils Klims reise» er skrevet av en forfatter fra en liten unionsnasjon. En annen grunn kan være at «Frankenstein» har en mer teknologisk preg som ofte kjennertegner genren, mens «Nils Klims reise» ikke har et slikt preg og minner ofte mer om en robinsonade enn en science fiction.

Prometevsmyten
Da Mary Shelley ga ut romanen «Frankenstein», ga hun også samtidig boken undertittelen «den moderne Prometevs» etter titanen Prometevs (som betyr den som tenker først) fra gresk mytologi. Det var Prometevs, i følge gresk mytologi, som skapte de første menneskene av leire, og ga dem ilden, som han hadde smuglet ned fra Olympen mot Zevs' vilje. Som straff for dette ba Zevs Hefaistos om å smi en kvinne som fikk navnet Pandora. Av gudene fikk hun diverse gaver, der i blant ynde, skjønnhet og makt til å vinne mennenes hjerte av Afrodite, søte innsmigrende ord av Hermes og et gullkjede av de tre gratiene. Av Zevs fikk hun en eske som han stappet full av ulykker, sorger og all mulig vondskap. Hun var første tenk som en gave til Prometevs, men han skjønte at alt som kom fra Zevs måte være ondt. Derfor fikk hans bror, Epimetevs (som betyr den som tenker først etterpå), henne og tok ikke advarslene fra broren på alvor. Det var han som åpnet esken og slapp all ondskap og elendighet inn til verden.

Doktor Viktor Frankenstein er, som Prometevs, en som skaper liv, men som samtidig bryter de grunnleggende lovene og får oppleve konsekvensene av sine handlinger.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Romanen har blitt tolket på to måter. Den ene tolkingen er at romanen er en advarsel mot menneskets evige jag etter kunnskap for å oppnå lykke, som symboliseres gjennom Dr. Frankensteins jag etter naturvitenskapelig kunnskap for å bygge det perfekte menneske og Robert Waltons jakt på å oppnå suksess ved å nå Nordpolen først. Den andre, som er mer moderne, er en advarsel mot å tukle for mye med de naturlige prosessene. Mary Shelley skrev romanen sin under den industrielle revolusjon og så hva slags konsekvenser den medførte på samfunnet, og derfor er den betegnet som en protest mot den hurtige utviklingen. I dag er romanen mer rettet mot genteknologien og miljøforstyrrelsene.

Shelleys kilder til Frankenstein[rediger | rediger kilde]

Utgivelser i Norge[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Med etterord av Tor Åge Bringsværd og Jon Bing. Denne utgaven er basert på den reviderte andreutgaven (1831-utgaven) av romanen.
  2. ^ Illustrert av Berni Wrightson. I serien Bokklubbens levende klassikere.
  3. ^ Med forord av Tor Åge Bringsværd. Denne utgaven er basert på den engelske originalutgaven fra 1818.