Genteknologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Genteknologi kan defineres som en teknikk som kan brukes til å kartlegge, isolere, modifisere og ta opp DNA[1].

Man kan trekke ut et konkret gen med tilhørende arveegenskap fra en celle f.eks. en planter, dyr og mikroorganismer, og deretter plassere det inn i en ny organisme og få denne ønskelige/intenderte egenskapen. En organisme hvor arvematerialet har blitt modifisert kalles en genetisk modifisert organisme (GMO). Genteknologi har mange bruksområder innen biologiske felt som matvareproduksjon, medisin, rettsmedisin, evolusjon og annen forskning.

Metoder[rediger | rediger kilde]

Det er idag en kraftig utvikling innen genteknologi[trenger referanse]. Ofte brukes plasmider, enzymer og bakterier. En ofte brukt metode idag for å replisere genetisk materiale er PCR. Det er flere måter å sette inn de ønskede DNA, det kan gjøres f.eks. ved mikroinjeksjon.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Genteknologi brukes i dag først og fremst for å fremstille medisiner (insulin). For avlinger i jordbruket og i etterforskning av kriminalsaker (DNA-spor).

Medisin[rediger | rediger kilde]

I helsevesenet kan man bruke genteknologi til å fremstille forskjellige medisiner. Ved hjelp av genteknologi kan man i dag fremstille blant annet insulin og veksthormoner. Det er også mulig å bruke gener fra hjertet til et menneske og sette dem inn i en gris tidlig på fosterstadiet. Da vil hjertet til grisen bli et menneskehjerte og man kan bruke de hjertene og transplantere dem til mennesker.

Kriminalteknisk[rediger | rediger kilde]

I kriminalsaker kan man bruke DNA til å finne en gjerningsmann. Man trenger kun en celle som inneholder DNA, for eksempel en bloddråpe eller et hårstrå for å kunne påvise at noen har vært på f.eks gjerningsstedet.

Matvareproduksjon[rediger | rediger kilde]

Genteknologi kan brukes for å forandre DNA til dyr og planter som brukes til å lage mat.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Fire hovedtrinn under genforskning:

  • Dele opp DNA i mindre biter
  • Produksjon av rekombinant DNA
  • Kloning av DNA og celler
  • Kartlegging av rekombinant DNA

The Human Genome Organization[rediger | rediger kilde]

The Human Genome Organization (HUGO) hadde som formål å kartlegge menneskets totale DNA. Prosjektet startet i 1990 og var planlagt å vare i 15 år, men grunnet stadig bedre teknikker ble de ferdig i 2003. Selv om man har baseparsekvensene for alle de nesten 25 000 genene til mennesket er det fremdeles en svært lang vei å gå før vi har kartlagt hvordan disse genene koder for de omtrent halv million proteinene i menneskekroppen. Det er ikke engang sikkert at det er mulig å kartlegge disse genetiske kodene. Sammenhengene i menneskekroppen og i livets koder & språk kan helt enkelt være for komplisert. I dag snakker man stadig mer om fagfeltet proteomikk som handler mer om akkurat dette.

Kontrovers[rediger | rediger kilde]

Bruk av bruk av genteknologi reiser etiske og samfunnsmessige dilemmaer f.eks. ved bruk av stamceller. Bruk av genmodifiserte organismer i produksjon av mat er omstridt, se genetisk modifisert organisme.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, genteknologi, besøkt 10.11-2012.