Dracula

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dracula
Dracula
Forfatter/e Bram Stoker
Sjanger Roman; Brev- og dagbok, Horror
Utgitt 1897
Forlag Gyldendal Norsk Forlag
Oversetter Bjørn Carling(1974)
Sider 451
ISBN 82-525-5173-4
Bram Stokers romanskikkelse Dracula har vært en av de mest kjente skrekkfigurene i vestlig populærkultur de siste hundre år, og Dracula er for mange synonymt med vampyr. Her opptrer han i en moderne Halloween-annonse fra USA.

Dracula (engelsk Dracula) er en roman av den irske forfatteren Bram Stoker som kom ut første gang i 1897. Boka handler om den mystiske vampyrgreven Dracula fra Transilvania på jakt etter blod i London. Historien har blitt filmatisert flere ganger, og Dracula-skikkelsen er i dag en av de mest kjente skrekkfigurene i vestlig populærkultur og for mange ensbetydende med vampyr. Romanen regnes av flere som et mesterverk, men Stoker rakk aldri selv å oppleve suksessen med Dracula.

Romanen er skrevet i dagbok- og brevform, som var en vanlig form i victoriatiden. Denne formen finner vi også blant annet i Mary Shelleys Frankenstein og i Robert Louis Stevensons Dr. Jekyll og Mr. Hyde.

Handling[rediger | rediger kilde]

Jonathan Harker blir sendt av advokatfirmaet sitt til Transilvania for å bistå deres nye klient, grev Dracula, som ønsker å bosette seg i England. Reisen er lang og farefull, og han blir stadig advart av ukjente mennesker jo lenger øst han reiser. Vel framme blir han snart grevens fange. Noe av det Harker først oppdager er grevens fascinasjon for blod, hans overnaturlige fysiske styrke, at han ikke trenger å spise, at han bor alene i slottet uten tjenere, at han ikke har speilbilde, at hans sover i kister, at han kan tilkalle ulveflokker til sin disposisjon, og at alt i hans slott er eldgammelt, ofte flere hundre år. Disse oppdagelsene får Harker til å ane at det er noe som ikke stemmer, og han innser etterhvert også at greven er et overnaturlig vesen. Han aner også at greven har onde hensikter med å flytte til England.

Dracula planlegger å flytte til England for å skaffe seg flere undersåtter. Han ønsker å gjøre dem til vampyrer. Han gjør dette ved å bite sine ofre i halsen. Ofrene blir etterhvert vampyrer og får evig liv, slik som Dracula selv.

Boka er skrevet i dagbok- og brev-form av fortellingens personer, deriblant advokaten Jonathan Harker, legen John Seward, Mina Harker (Jonathan Harkers kone), og legen og professoren Abraham van Helsing. Dracula selv har ingen dagbokoppføringer, men blir beskrevet gjennom de andre personenes notater.

Dagbokoppføringene, brevene og artiklene beskriver Draculas herjinger på hans mange reiser til England, uten at de enkelte personene vet at han er på ferde (jfr. bokens dagbok- og brevform i førsteperson). En drivkraft i historien er at Dracula biter Mina Harkers venninne Lucy Wersternra, slik at hun etterhvert forvandles til en vampyr. Denne forvandlingsprosessen kommer først til uttrykk som et alvorlig sykdomstilfelle, og Seward blir tilkalt for å hjelpe Lucy i sin egenskap av lege. Han klarer ikke å finne ut hva som feiler Lucy på egen hånd, så han sender bud på sin gamle venn og lærermester van Helsing, en fremstående nederlandsk lege. Leseren gis inntrykk igjennom dagbokoppføringene og brevene at van Helsing vet mer om Lucys sykdomstilfelle enn det han forteller til Seward. Gjennom Sewards dagbokoppføringer får leseren stifte bekjentskap med den psykiatriske pasienten Renfield. Det kommer senere frem at også denne mannen er en av Draculas ofre og hans lakei.

Mens dette pågår har Jonathan Harker kommet tilbake fra Transilvania, sterkt traumatisert etter lengre fangenskap hos Dracula. Hans kone Mina drar opp for å se til ham, og siden hun er venninne av Lucy, stifter hun også bekjentskap med Seward og van Helsing og deres venner.

Etterhvert forteller imidlertid van Helsing Seward det han vet om vampyrer, og at de må hugge av hodet til den nå døde Lucy og stikke hull i hjertet hennes med en trestaur, slik at hun dør på normalt hvis og ikke blir en blodtørstig vampyr slik som Dracula. van Helsing sier at hvis de dreper greven, så vil alle hans vampyrgjerninger opphøre å eksistere. Sammen starter John Seward, van Helsing, Mina og Jonathan Harker, Arthur Holmwood og Quincy prosessen med å sette en stopper for Draculas ondskap og drepe ham en gang for alle.[1]

Hovedfigurer i romanen[rediger | rediger kilde]

  • Jonathan Harker – advokat, utsendt for å bistå Grev Dracula i forbindelse med kjøp av eiendommer i England.
  • Grev Dracula – romanens skurk, blodtørstig vampyr med evig liv.
  • Mina Murray – Jonathan Harkers kjæreste og senere hans kone, da Mina Harker.
  • Lucy Westernra – Mina og Jonathans venninne.
  • John Seward – lege, leder ved en psykiatrisk avdeling og frier til Lucy Westernra. John Seward blir også omtalt som Jack.
  • Abraham van Helsing – lege og professor, venn og tidligere lærer av Seward.
  • Arthur Holmwood – venn av John Seward, frier og senere Lucy Westernras tilkommende ektemann. Omtales også som Lord Godalming.
  • Quincy Morris – eventyrer og yrkesmilitær, venn av John Seward og Arthur Holmwood. Frier til Lucy Westernra.
  • Renfield – pasient ved Sewards psykiatriske avdeling og Draculas lakei.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Det er to spesielle temaer som går igjen i Dracula, som mange filmer som er basert på romanen fokusere på. Og det er erotikk og ekteskap. Disse er to temaer man var spesielt opptatt av i mange engelske viktorianske og romantiske romaner på 1800-tallet.

Romanen er på mange måter beskrevet som en erotisk roman. Greven Dracula flykter nettopp fra Transilvania til England for å for å finne et nytt hjem og flere unge jenter som han kan suge livskraften ut av og gjøre dem til sine elskere. Dessuten har han tre andre vampyrer boende i borgen sin og de er nettopp tre unge og vakre kvinner (den ene er blond, den andre en brunette mens den tredje er mørkhåret) som sine elskere. Romanen er full av erotiske scener, der i blant mellom Dracula og sine ofre. Men også Jonathan Harker, han som senere blir gift med Mina, får oppleve en erotisk scene mellom de tre kvinnelige vampyrene (som er en typisk mannsdrøm!).

Av den grunn er romanen også sett på som en roman som tar opp den ekteskapelige tryggheten. Grev Dracula har, som vampyrer flest, ikke noe speilbilde, speil eller blanke gjenstander. Dermed ser man på ham som ikkemenneskelig, i tillegg til å være en Casanova og «playmaker» som er ute etter sex. Van Helsing, som er Draculas erkefiende, blir sett på som romanens farsfigur og «prest» som kjemper mot mennesker som søker useriøse forhold utenfor ekteskapet. Ved at Van Helsing stikker trepålen inn i hjertet og skjærer av hodet på den elskovshungrige vampyren som villeder den vakre Mina Harker, er det for å kunne la de to unge og konvensjonelle elskerne (Jonathan og Mina Harker) få et normalt ekteskap og hindre at flere kommer i samme situasjon.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den valakiske fyrsten Vlad Tepes (1431–1476)

Myten om vampyren Dracula skal være basert på den historiske fyrst Vlad III Dracula av Valakia (1431–1476), også kalt Vlad Ţepeş eller «Vlad spidderen», en nasjonalhelt i Romania fordi han utfordret Det osmanske rike og lenge klarte å holde Valakia uavhengig. Men han var også kjent som en grusom hersker, men ikke i så stor grad som mange har trodd siden 1970-tallet. Navnet «Dracula» betyr «sønn av Dracul», som var tilnavnet til faren Vlad II Dracul. Dette skal ha oppstått fordi faren var ridder av den ungarske Drageordenen, hvis ordenstegn var en drage, og fordi en drage var preget på hans mynter. Undersøkelser av Stokers kilder har vist at Dracula har lite til felles med den «virkelige Dracula» annet enn tilnavnet.[2] Stoker plasserte ham i Transilvania og ikke i hans eget land og reduserte ham også fra fyrste til greve.

Romanen ble også skrevet i en tid da en litterær genre kalt "invasjonslitteratur" var meget populær i Storbritannia, og hadde sin begynnelse med boken The Battle of Dorking fra 1871, men begeistringen avtok betraktelig da første verdenskrig brøt ut i 1914 og fantasi ble til virkelighet. Handlingen gikk ganske enkelt ut på at landet ble invadert av fremmede og agressive makter, en ide som toppet seg med bøker som H.G. Wells' Klodenes Kamp og Dracula. Bram Stoker forestilte seg at onde og overnaturlige krefter fra kontinentet inntok landet med det formål å utøve sin innflytelse også der.

Stokers inspirasjoner og kilder til Dracula[rediger | rediger kilde]

Filmversjoner (utvalg)[rediger | rediger kilde]

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble romanen Dracula utgitt første gang i 1974Gyldendal Norsk Forlag i Bjørn Carlings oversettelse, med etterord av Tor Åge Bringsværd og Jon Bing.

I en dramatisering av Eric MacDonald laget NRK Radioteateret Dracula som hørespill i 1992. Regi Nils Nordberg. Hørespillet ble utgitt på CD av NRK/Lydbokforlaget i 2003.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tantor Media Audiobooks : Dracula, with eBook Deler av handlingsreferatet er basert på oppførte engelske lydbok-utgave av romanen.
  2. ^ Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs, Forskning.no om vampyrer.

Se også[rediger | rediger kilde]