Dracula
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Dårlig språk, ufullstendig handlingsreferat |
Wiktionary: Dracula – ordboksoppføring |
| Dracula | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 |
|||||
|
|
|||||
| Forfatter | Bram Stoker | ||||
| Sjanger | Roman; Brev- og dagbok, Horror | ||||
| Utgitt | 1897 | ||||
| Forlag | Gyldendal Norsk Forlag | ||||
| Oversetter | Bjørn Carling (1974) | ||||
| Sider | 451 | ||||
| ISBN 82-525-5173-4 | |||||
Dracula (engelsk Dracula) er en roman av den irske forfatteren Bram Stoker som kom ut første gang i 1897. Boka handler om den mystiske vampyrgreven Dracula fra Transylvania på jakt etter blod i London. Historien har blitt filmatisert flere ganger, og Dracula-skikkelsen er i dag en av de mest kjente skrekkfigurene i vestlig populærkultur og for mange ensbetydende med vampyr. Romanen regnes av flere som et mesterverk, men Stoker rakk aldri selv å oppleve suksessen boka fikk.
Innhold |
[rediger] Handling
Jonathan Harker blir sendt av advokatfirmaet sitt til Transylvania for å bistå deres nye klient, grev Dracula, som ønsker å bosette seg i England. Reisen er lang og farefull, og han blir stadig advart av ukjente mennesker jo lenger øst han reiser. Vel framme blir han snart grevens fange, og først nå innser han grevens overnaturlige vesen og hans planer for sin reise til England. Han må flykte fra borgen og stoppe Dracula før det er for sent.
Boka er skrevet i dagbok- og brev-form av fortellingenes personer, deriblant advokat Jonathan Harker, nederlenderen og doktoren Abraham van Helsing, doktor Jack Seward og Mina Harker. Denne formen finnes også blant annet i Mary Shelleys Frankenstein og Robert Louis Stevensons Dr. Jekyll og Mr. Hyde og er ellers typisk for engelske romaner fra 1800-tallet (særlig i Viktoriatiden).
[rediger] Tolkning
Det er spesielt to temaer som er sentrale i Dracula, og som mange filmer basert på romanen fokuserer på: erotikk og ekteskap, begge temaer man var spesielt opptatt av i mange engelske viktorianske og romantiske romaner på 1800-tallet.
Romanen kan betraktes som en erotisk roman: grev Dracula flykter fra Transylvania til England på jakt etter et nytt hjem og unge jenter han kan suge livskraften ut av og gjøre til sine elskere. Dessuten har han tre andre vampyrer boende i borgen: tre unge og vakre kvinner (den ene er blond, den andre en brunette mens den tredje er mørkhåret) som sine elskere. Romanen er full av erotiske scener, deriblant mellom Dracula og hans ofre. Men også Jonathan Harker, som senere blir gift med Mina, får oppleve en erotisk scene mellom de tre kvinnelige vampyrene (som er en typisk mannsdrøm!).
Av den grunn er romanen også sett på som en roman som tar opp den ekteskapelige tryggheten. Grev Dracula har, som vampyrer flest, ikke noe speilbilde, og skyr speil og blanke gjenstander, noe som bidrar til at han betraktes som ikke-menneskelig. I tillegg har han rollen som en Casanova og «playmaker» som er ute etter sex. Van Helsing, Draculas erkefiende, blir sett på som romanens farsfigur og «prest» som kjemper mot mennesker som søker useriøse forhold utenfor ekteskapet. Når Van Helsing stikker trepålen inn i hjertet og skjærer av hodet på den elskovshungrige vampyren som villeder den vakre Mina Harker, gjør han det for å kunne la de to unge og konvensjonelle elskerne (Jonathan og Mina Harker) få et normalt ekteskap og hindre at flere kommer i samme situasjon.
[rediger] Bakgrunn
Myten om vampyren Dracula skal være basert på den historiske fyrst Vlad III Dracula av Valakia (1431-1476), også kalt Vlad Ţepeş eller «Vlad spidderen», en nasjonalhelt i Romania fordi han utfordret Det osmanske rike og lenge klarte å holde Valakia uavhengig. Men han var også kjent som en grusom hersker, men ikke i så stor grad som mange har trodd siden 1970-tallet. Navnet «Dracula» betyr «sønn av Dracul», som var tilnavnet til faren Vlad II Dracul. Dette skal ha oppstått fordi faren var ridder av den ungarske Drageorden, hvis ordenstegn var en drage, og fordi en drage var preget på hans mynter. Undersøkelser av Stokers kilder har vist at Dracula har lite til felles med den «virkelige Dracula» annet enn tilnavnet[1]. Stoker plasserte ham i Transilvania og ikke i hans eget land og reduserte ham også fra fyrste til greve.
[rediger] Stokers kilder til Dracula
- De få biografiske opplysningen om Vlad Tepes (kun navnet og adeligheten).
- John Polidori: The Vampyre (1819).
- James Malcolm Rymers: Varney the Vampyre, or, The Feast of Blood (1845-1847).
- Sheridan Le Fanu: Carmilla (1872).
[rediger] Filmversjoner (utvalg)
- 1927: F.W. Murnau: Nosferatu - Eine Symhonie des Grauens - Max Schreck som Graf Orlok
- 1931: Tod Browning: Dracula - Bela Lugosi som Grev Dracula
- 1958: Terence Fisher: Dracula - Christopher Lee som Grev Dracula
- 1979: John Badham : Dracula - Frank Langella som Grev Dracula
- 1979: Werner Herzog: Nosferatu: Phantom der Nacht - nyinnspilling av Murnaus Nosferatu med Klaus Kinski som Grev Dracula
- 1992: Francis Ford Coppola: Bram Stoker's Dracula - Gary Oldman som Grev Dracula.
- 1995: Mel Brooks: Dracula: Dead and Loving It - komedie med Leslie Nielsen som Grev Dracula
[rediger] I Norge
I Norge ble romanen Dracula utgitt første gang i 1974 på Gyldendal i Bjørn Carlings oversettelse, med etterord av Tor Åge Bringsværd og Jon Bing.
NRK Radioteateret sendte Dracula som hørespill i 1992, i en dramatisering av Eric MacDonald og i Nils Nordbergs regi. Hørespillet ble utgitt på CD av NRK/Lydbokforlaget i 2003.
Lars Saabye Christensen skrev en teaterversjon spilt på Centralteatret i 2000, i regi av Per Olav Sørensen. Stykket har rekord i antall besvimelser på et norsk teater. 15 menesker besvimte under forestillingsrekken.
