John Polidori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John Polidori
John Polidori
Polidori, portrett av F.G. Gainsford
Født 7. september 1795
London
Død 24. april 1821 (25 år)
London
Yrke Lege, forfatter
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk
Sjanger Grøsser, vampyr, poesi
Debut A Medical Inaugural Dissertation (sakprosa, 1815)

John William Polidori (født 7. september 1795, død 24. august 1821) var en italiensk-engelsk lege og skribent, kjent for sin forbindelse med den romantiske bevegelse og som en av de første som skrev fantasilitteratur med en roman om vampyrer.

Legestudier i Edinburgh[rediger | rediger kilde]

Polidori var den eldste sønnen til Gaetano Polidori, en eksilitaliener og filolog, og Anna Maria Pierce, en engelsk guvernante. Han hadde tre brødre og fire søstre.

Han var en av de første elevene ved den nylig etablerte skolen Ampleforth College fra 1804 og i 1810 begynte han på Universitet i Edinburgh hvor han skrev en avhandling om søvngjengere og mottok sin doktorgrad i medisin den 1. august 1815 i en alder av 19 år.

Lord Byrons lege[rediger | rediger kilde]

I 1816 gikk Dr. Polidori i Lord Byrons tjeneste som hans personlige lege og fulgte Byron på en reise gjennom hele Europa. Ved Villa Diodati, et hus som Byron leide ved Genèvesjøen i Sveits, møtte de Mary Wollstonecraft Godwin og hennes kommende ektemann Percy Bysshe Shelley foruten deres følge Claire Clairmont.

En natt i juni etter at selskapet hadde lest høyt fra Tales of the Dead, en samling av skrekkfortellinger, foreslo Byron at hver av dem skulle skrive hver sin spøkelsesfortelling. Mary Shelley begynte på en fortelling som senere skulle bli utviklet til fortellingen om Frankenstein. Byron skrev og hurtig forkastet et fragment til en fortelling som Polidori senere skulle benytte som grunnlag for sin egen fortelling.

Den første vampyr[rediger | rediger kilde]

Isteden for å benytte de tradisjonelle folkeeventyrenes bestialske og vulgære fortellinger om vampyrer baserte Polidori sin figur på ingen andre enn Byron selv som han for spøk kalte «Lord Ruthven». Navnet var opprinnelig benyttet i Lady Caroline Lambs roman Glenarvon hvor en dårlig forkledd Byron-figur også het Lord Ruthven. Polidoris Lord Ruthven var ikke bare den første vampyren i engelsk litteratur, men også den aller første fiktive vampyr i den litterære form som vi kjenner i dag — en aristokratisk djevel som jakter etter bytte i de øvre lag i samfunnet.

Etter å ha fått avskjed av Byron reiste Polidori på egen hånd rundt i Italia før han deretter dro tilbake til England. Hans fortelling, The Vampyre, ble utgitt uten hans vitende i bladet New Monthly Magazine i april 1819. Til stor irritasjon for både Byron og ham selv ble den trykket som et nytt verk av Byron. Byron utga til og med sitt eget Fragment of a Novel i et forsøk på oppklare misforståelsen, men forgjeves. The Vampyre fortsatte å bli tilskrevet ham.

Polidoris lange teologiske dikt, The Fall of the Angels, var meget påvirket av Byron, og det ble utgitt anonymt i 1821.

Død 26 år gammel[rediger | rediger kilde]

Han døde i august 1821, tynget ned av depresjon og spillegjeld. Til tross for sterke bevis på at han begikk selvmord ved blåsyre dømte embetsmannen som foresto likskuet at døden hadde skjedd av naturlige årsaker, sannsynligvis for å spare familien. Han ble kun 26 år gammel.

Hans søster Frances Polidori giftet seg med eksilitaliener og filologen Gabriele Rossetti, og John Polidori er således onkel til Maria Francesca Rossetti, Dante Gabriel Rossetti, William Michael Rossetti og Christina Rossetti, skjønt de alle ble født etter hans død.

Hans søster Charlotte Polidori lagde en avskrift av hans dagbok, men sensurerte alle pikante detaljer («peccant passages») og ødela originalen. Basert på denne avskriften redigerte og utga hans nevø William Michael Rossetti boken The Diary of John Polidori i 1911. En nyutgivelse av denne boken, kalt The diary of Dr. John William Polidori, 1816, med særlig vektlegging av Byron, Shelley etc, ble utgitt i 1975.

I film og litteratur[rediger | rediger kilde]

Et antall filmer har vist John Polidori og historien om da Frankenstein og vampyren ble skapt ved Genèvesjøen i 1816: Gothic ble regissert av Ken Russell i 1986, Haunted Summer regissert av Ivan Passer i 1988; og Remando al viento (engelsk tittel: Rowing with the Wind) regissert av Gonzalo Suárez i 1988. Polidori dukker også opp i en mindre og usympatisk rolle i Tim Powers' skrekkroman The Stress of Her Regard (1989) hvor Polidori ikke skriver om vampyrer, men blir isteden direkte involvert med dem. Hans navn ble også brukt for en figur i fjernsynsfilm av Mary Shelleys roman kalt Frankenstein: The True Story, regissert av Jack Smight (1973).

Polidori er en betydelig figur i den franske roman Bravoure (engelsk tittel Gothic Romance) av Emmanuel Carrère, som blant mangt annet presenterer en fiktiv opptegnelse av hendelsene ved Genèvesjøen i 1816. Polidori er også helten i romanen Imposture (2007) av Benjamin Markovits.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • A Medical Inaugural Dissertation which deals with the disease called Oneirodynia, for the degree of Medical Doctor, Edinburgh (1815)
  • On the Punishment of Death (1816)
  • An Essay Upon the Source of Positive Pleasure (1818)
  • The Vampyre: A Tale (1819)
  • Ernestus Berchtold; or, The Modern Oedipus: A Tale (1819)
  • Ximenes, The Wreath and Other Poems (1819)
  • The Fall of the Angels: A Sacred Poem (1821)
  • The Diary of Dr. John William Polidori (1816)
  • Sketches Illustrative Of The Manners And Costumes Of France, Switzerland And Italy (1821)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nigel Leask (2004): «Polidori, John William (1795–1821)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press
  • Polidori, John William (2009): The Diary, Rossetti, William Michael, red. Cornell, NY: Cornell University Library, ISBN 1-4297-9503-4.
  • Frayling, Christopher (1992): Vampyres: Lord Byron to Count Dracula, ISBN 0-571-16792-6
  • Carrère, Emmanuel (1984): Gothic Romance, orig. Bravoure, ISBN 0-684-19199-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]