Lobotomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lobotomi (fra gresk λοβός, «lapp») betyr å operere i en lapp. Hvis man fjerner en lapp kalles det lobectomi.

Medisinsk har også ordet «leucotomi» blitt brukt internt ved sykehusene. Begrepet er brukt om en type hjerneoperasjoner som går ut på å kutte forbindelsen mellom de fremre hjernelappene og resten av hjernen. Behandlingsmetoden ble i første rekke brukt for å bekjempe schizofreni, men ble også brukt mot andre psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser.

Historie[rediger | rediger kilde]

Lobotomien var særlig i bruk på 40- og 50-tallet. Metoden ble utviklet av den portugisiske legen Egas Moniz. Han fikk Nobelsprisen i medisin i 1949, med den begrunnelse at han hadde bidratt til å løse et pleieproblem innenfor psykiatrien[1] Den første lobotomioperasjonen ble utført i november 1935. Den første brukte teknikken var injeksjon av alkohol i pannelappene i hjernen, og senere gikk de over til skjæreinstrumenter.

Operasjonen ble som oftest utført uten pasientens samtykke, altså under tvang. Mange av pasientene som ble behandlet, ble roligere og enklere å ha med å gjøre, men mistet initiativ og framdrift. Andre fikk mer omfattende funksjonsreduksjon, noen ganger komplisert av epilepsi og urininkontinens. Ganske mange ble varig pleietrengende, svært få kom tilbake i yrkeslivet. En del døde i tilslutning til operasjonen, eller som følge av senkomplikasjoner. Operasjonsteknikkene ble stadig endret for å senke dødeligheten.

Før 1947 var det utført 17 lobotomier i Norge. Herfra vokste det raskt, og bare i 1949 ble det utført 248 lobotomier. Det var i perioden 1947-1957 det ble utført flest lobotomier i Norge, tilsammen over 2500. Sammenlignet med USA og andre land i Europa er dette et veldig høyt tall.[2] I Norge ble inngrepene foretatt i det alt vesentlige ved Gaustad sykehus i Oslo og Eg sykehus i Kristiansand

Den siste lobotomioperasjon i Norge ble utført i 1974. Det finnes ingen direkte lovforbud mot lobotomi, men operasjonen blir sett på som barbarisk og helt uaktuell i våre dager. Tvangsbehandling for psykisk sykdom kan nå bare skje med medisiner.

Det gjøres likevel i enkelte land, blant annet i Sverige, fortsatt mindre psykokirugiske inngrep. Det gjøres også forsøk med elektronisk stimulering av dype hjerneområder som behandling for tvangslidelser og alvorlige depresjoner. Denne behandlingen er i prinsippet reversibel, ved at elektrodene kan fjernes uten at det blir særlig skade på hjernen.

Alle de gjenlevende lobotomerte i Norge fikk etter mye kamp – men ingen unnskyldning fra psykiatrien – 100.000 kroner i erstatning fra staten i annen halvdel av 1990-tallet. Filmregissør Haakon Sandøy laget i 1997 kinofilmen «Til ditt eget beste» om «moderne» psykiatri, lobotomi, elektrosjokk og medisinering.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Riksarkivet: «Lobotomi i Norge»
  2. ^ Riksarkivet: «Lobotomi i Norge»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.