Morgan Kane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk


Morgan Kane er en romanhelt fra en bokserie skrevet av den norske forfatteren Kjell Hallbing, under pseudonymet «Louis Masterson».

Morgan Kane-serien er blitt den største suksess i moderne norsk underholdningslitteratur, og er enestående i norsk bokbransje. De 83 bøkene i serien er solgt i ca. 11 millioner eksemplarer bare i Norge. I tillegg er en del bøker utkommet i ti andre land – totalt 15 millioner. Bøkene har også solgt godt i Sverige og Finland.

Den første boken, Uten nåde, utkom i 1966. Serien består av i alt 83 titler. Noen historier om Morgan Kane er også tegnet og utgitt som tegneseriealbum (se mer under).

Morgan Kanes «historie»[rediger | rediger kilde]

Morgan Kane, som er en fiktiv figur i en delvis historisk korrekt bakgrunn, ble født i 1855 ved en landevei ved Santa Fe. Foreldrene var de irske immigrantene Brendan og Gwen Cairn.

«Knuste vogntog var det første han fikk se», heter det i Benny Borgs norsktoppslager Balladen om Morgan Kane med tekst av Louis Masterson fra 1972. Begge foreldrene ble kort tid etter Morgan Kanes fødsel drept i et indianeroverfall.

Bare 16 år gammel drepte Morgan Kane for første gang, da han knivstakk en viss Walsh som stod bak overfallet der foreldrene hans døde. I 1874 ble han speider for kavaleriet og deltok i indianerkrigene i Texas. Deretter prøvde han seg uten særlig hell som gullgraver i Sør-Dakota, før han igjen vervet seg til kavaleriet under general Custer. Han deltok sommeren 1876 i slaget mot sioux-indianerne ved Little Big Horn, hvor general Custer døde. Etter Little Big Horn forlot Morgan Kane kavaleriet, og startet sin karriere som revolvermann sammen med Billy the Kids gjeng.

På slutten av 1870-tallet opererte Morgan Kane under navnet «El Gringo» som revolvermann i grenselandet mellom Arizona og Mexico. Han var medlem av gjengen til den mexicanske banditten El Coyote. Etter at det kom til fiendskap mellom de to, streifet Morgan Kane omkring inntil han på begynnelsen av 1880-tallet ble vervet av Texas Rangers. Mellom 1882 og 1885 møtte Morgan sin kommende hustru Linda Swift og ble for første gang vervet som U.S. Marshal.

Etter to års ekteskap ble Linda myrdet. Kane ga fra seg marshalstjernen og tok hevn, en hevn som sprer seg over 3 bøker. Etter dette ble han igjen marshal, og kjempet blant annet mot mange historiske revolvermenn fra vestens historie. Kanes overordnede ble tiltagende bekymret for hans ekstreme voldsbruk, store alkoholkonsum og mulige mentale ustabilitet. På slutten av 1890-tallet ble han «stuet bort» som U.S. Marshal for Alaska-territoriet. I 1898 fikk han sparken.

Etter det reiste Morgan Kane en del rundt, og tok mange forskjellige jobber. Han var blant annet spesialagent og livvakt for Theodore Roosevelt, og deltok i invasjonen av Cuba. Kane blir satt til å jakte på The Wild Bunch og ender med å samarbeide med Butch Cassidy og Sundance Kid i stedet for å arrestere dem. Sundance Kid og Jesse Rawlins blir drept og Cassidy og Kane drar hver sin vei.

Morgan Kanes helse ble etter dette bare dårligere og dårligere. I 1910 deltok han på Pancho Villas side i borgerkrigen i Mexico. Her møtte han sin ukjente (og eneste) sønn «Diablito» Paco Galàn. Morgan Kane rakk å bli gjeninnsatt som U.S. Marshal, før han i den siste boken Hallbing fikk skrevet ble skutt i en forlatt by nær Mexico. Mest sannsynlig døde han her. Sønnen reiste derimot til Europa og ble matador.

Signalement og egenskaper[rediger | rediger kilde]

  • Høyde: 192 cm
  • Vekt: Ca. 75 kg
  • Hårfarve: Mørk
  • Øyne: Skifergrå
  • Spesielle kjennetegn: Stjerneformet arr på høyre håndbak. Lam ringfinger på høyre hånd, festet med skinnmansjett til langfingeren. Hvit stripe dødt hår over høyre tinning.
  • Personlige egenskaper: Trekker på 1/5 sekund. Svak for kvinner og hasardspill. Nervøs, innesluttet, med psykopatiske trekk.

Det er blitt påpekt at deler av Kanes fysiske fremtoning ligner den anonyme, franske marineløytnanten i Joseph Conrads Lord Jim.[1]

Tegneserien om Morgan Kane[rediger | rediger kilde]

Flere av Morgan Kanes eventyr er også gjengitt i tegneserieform. Alle historiene ble tegnet av Ernst Meister under pseudonymet «Ernst Vevle Olsen».[2]. Den første historien gikk først som serie i det norske magasinet «Western» fra nr. 1 1974. Historien var «Billy Gouldens hevn», og ble året etter trykket i det første tegneseriealbumet om Morgan Kane; El Gringo. Det er gitt ut seks tegneseriealbum om Morgan kane, der tre har fått to opplag.

Oversikt over tegneseriealbum[rediger | rediger kilde]

År Tittel Forlag Merknad
1975 El Gringo Bladkompaniet Inneholder også historien «Billy Gouldens hevn»
1976 El Gringos hevn Bladkompaniet
1977 Kvinnerøveren fra Penasco Bladkompaniet Inneholder også historiene «Sheriffen i Satanta» og «Stjerne til salgs»
1979 Uten nåde Semic
1980 I dragens klør Semic
1992 U.S. Marshal Morgan Kane Bladkompaniet Inneholder historiene «Med loven i ryggen» og «I Morgan Kanes fotspor»
  • Albumene Uten nåde, El Gringo og El Gringos hevn ble gitt ut i andre utgave i 1988 (som Morgan Kane nr. 1, 2 og 3) av Semic.
  • El Gringo og El Gringos hevn fikk i disse utgavene nytegnede omslag av Morten Myklebust.

Fotoroman[rediger | rediger kilde]

I 1976 ankom amerikaneren Duke Kelly Norge med planer om å lage en Morgan Kane-film. Det ble imidlertid ikke realisert. Istedet ble det laget en fotoroman til bladet «Western», hvor Duke Kelly spilte Morgan Kane, Kjell Hallbing den grimme skurken, Finn Arnesen en stakkars gullgraver som ble myrdet av Hallbing og fotomodellen Randi Klemetsen spilte kvinnen i nød.

Portrett[rediger | rediger kilde]

Portrettet av Morgan Kane som er systematisk benyttet på alle Kane-bøkene, -novellene, -plakatene, -rundskrivene og annet materiell som er utsendt, er laget av den spanske tegneren Noiquet. Selv om portrettet ikke er spesialtegnet for serien, er ingen i tvil om at dette er Morgan Kane.

Litterær analyse[rediger | rediger kilde]

Kane-seriens suksess fikk også litteraturvitere til å analysere fenomenet. I 1976 utga Willy Dahl boka Morgan Kane fra Norge, og ga følgende forklaring på Kanes appell til norske lesere på 1970-tallet:

«Myten om eneren, om enkeltmennesket, om det hellige og heldige individ, ble skapt av forrige århundres privatkapitalistiske ekspansjon. Vi er alle oppdradd til å tro på denne myten [..] Men myten blir mer og mer frynsete i kanten. Dels er det umulig for de aller, aller fleste av oss å begynne med to tomme hender og ende som kapitalist, dels hjelper det snart ikke stort å være selvstendig i småformat heller: Den norske privatkapitalisme holder på å bli avløst av en statlig monopolkapitalisme [..] flertallet – føler avmakt overfor «apparatet» rundt oss på vår måte: Reguleringer og sperringer, EDB og skranker i offentlige kontorer og en masse annen faenskap gir oss, titt og ofte, følelse av ikke å være herre over vår egen skjebne.
Det er her western-helten kommer inn. Han er eneren i rendyrket form. Hans samfunn er enkelt og ukomplisert, han har en sjanse i kampen mot «de andre» [..] Den frie, ensomme mann med hest og Colt er den individualist vi er oppdratt til å være – men ikke får lov til å være»[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lord Jim Ch.18: 'a starred scar (Sigurd Hoels oversettelse: "stjerneformet arr") on the back of his hand—effect of a gunshot clearly; and, as if my sight had been made more acute by this discovery, I perceived also the seam of an old wound, beginning a little below the temple and going out of sight under the short grey hair at the side of his head—the graze of a spear or the cut of a sabre'
  2. ^ http://www.ernstvevleolsenmeister.com/
  3. ^ Willy Dahl (1976) s. 12 – 13: Morgan Kane fra Norge. En studie i litterær suksess, J. W. Eide Forlag ISBN 82-514-0119-4

Eksterne lenker og kilder[rediger | rediger kilde]