Vilhelm Evang
| Vilhelm Evang | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. nov. 1909[1][2] Aker[3] | ||
| Død | 5. jan. 1983[1][2] (73 år) Oslo[3] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Lisbeth Broch (1938–)[4] | ||
| Søsken | Karl Evang | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Vilhelm Andreas Wexelsen Evang (født 9. november 1909 i Aker, død 5. januar 1983 i Oslo)[5] var en norsk embetsmann som var leder for etterretningstjenesten 1946-1966. Som leder for en militær enhet ble han beskikket som offiser med rang som oberst, til tross for at han manglet militær utdannelse og bakgrunn.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Evang vokste opp i Kristiania, og etter examen artium 1927 ble han i likhet med broren Karl Evang med i organisasjonen Mot Dag, ledet av Erling Falk. I motsetning til broren Karl var Vilhelm Evang ikke en del av Mot Dags indre krets. Han skrev meget for Arbeidernes Leksikon, hvor hans hovedområde var naturvitenskap og geografi. Evang ble cand.real. i geografi ved Universitetet i Oslo i 1939, og var styreformann i Studentsamskipnaden i Oslo 1939-41.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
På grunn av deltakelse i illegalt arbeid måtte Evang flykte, først til Sverige, deretter til London i 1941. Her ble han en såkalt «sivil-militær offiser» ved Forsvarsdepartementets etterretningskontor, som året etter ble etablert som Forsvarets Overkommandos 2. avdeling.
Etterretningssjef[rediger | rediger kilde]
Etter krigen var Evang først sjef for avdelingen «Adm.T.P.». («Administrasjon av tysk personell» – gjennomgang av det tyske personellet som sto i Norge etter okkupasjonstiden, med sikte på å avdekke krigsforbrytere.) I 1946 overtok han som sjef for etterretningstjenesten, en stilling han hadde fram til 1966.
Vilhelm Evang bygget i løpet av disse tyve årene ut etterretningstjenesten under den kalde krigen.
Til tross for at han ikke hadde noen militær utdannelse, ble han tildelt majors grad i London, og senere ble han som leder av etterretningstjenesten forfremmet til oberstløytnant og oberst. Både beskikkelsene i militær grad - også i fredstid - og det faktum at han ledet en meget stor militær enhet uten militær bakgrunn, samt hans lederstil, skapte stor misnøye og vanskeliggjorde samarbeidsforholdene til de militære samerbeidspartnerne.[6]
Avskjed og senere karriere[rediger | rediger kilde]
Evang mistet jobben som etterretningssjef i 1966 etter den såkalte Lygren-saken, grunnet interne samarbeidsproblemer innen tjenesten.[6] Samtidig ble det påpekt at han hadde bedre kontakter til deler av den politiske sektor, enn til det øvrige militære apparatet.[6] Evangs konflikter med Asbjørn Bryhn var også en del av bakgrunnen for at han måtte forlate stillingen, forøvrig samtidig med at Bryhn på sin side måtte forlate stillingen som sjef for Overvåkningspolitiet.
Evang ble forflyttet til SACEUR i årene 1966-69. Deretter sto han til forsvarssjefens disposisjon fram til han ble pensjonert i 1974.
Familie[rediger | rediger kilde]
Teologen Vilhelm Andreas Wexelsen var Vilhelm Evangs morfar. Vilhelm Evang var bror av Karl Evang.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Vilhelm_Evang[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Vilhelm Andreas Wexelsen Evang, Norsk biografisk leksikon ID Vilhelm_Evang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Vilhelm_Evang[Hentet fra Wikidata]
- ^ artikkel i Store norske leksikon.
- ^ a b c Olav Riste og Arnfinn Moland: Strengt hemmelig - Norsk etterretning 1945-1970, Universitetsforlaget ISBN 82-00-12769-9, s. 331-343