Såpeopera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En såpeopera er en TV-serie som sendes i episoder, sendt på TV, radio og nye medier (f. eks. på mobiltelefoner). Det som gjør såpeoperaer forskjellig fra andre dramaserier er at «alt kan skje». Plottene går over flere episoder, og kan føre til at nye ting skjer.

Utviklingen av såpeoperaen[rediger | rediger kilde]

Såpeoperaen begynte som amerikanske radioshow i 1920-årene, og ble utvidet til å gå på TV i 1940-årene. Vanligvis ble såpeoperaer sendt på dagtid, og hjemmeværende husmødre var målgruppen. Navnet såpeopera kommer av at produksjonene opprinnelig var sponset og/eller hadde reklame for tidstypiske husmorprodukter som vaskemidler og såpe fra Procter & Gamble, Colgate-Palmolive og Unilever.

Den amerikanske TV-serien Soap som ble vist på ABC i beste sendetid fra 1977 til 1981 var en parodi på de opprinnelige såpeoperaene og navnet er en veletablert kortform av det engelske «soap opera».

Plott og hendelsesforløp[rediger | rediger kilde]

De fleste såpeoperaer følger livet til en gruppe figurer som bor eller jobber et spesielt sted. Hendelsesforløpet følger gjerne dagliglivet til disse figurene, som virker som den vanlige mannen i gata, bortsett fra det faktumet at såpeoperafigurer gjerne er penere, rikere og mer vellykkede enn den typiske personen som ser på TV-programmet. Såpeoperaer tar vanlige, hverdagslige liv og ekspanderer dem til en grad der de fortsatt er fortrolige, men mer dramatiske.

Romanser, hemmelige forhold, utenomekteskapelige affærer og ekte kjærlighet har vært basismateriale for de fleste såpeoperaer. De såpeoperafigurene folk flest husker har vanligvis vært involvert i en stor romanse, lik den man ser i såkalt «kiosklitteratur». Utrolige tilfeldigheter blir brukt til å utheve dramaet i de fleste såpeoperaer. For eksempel, hvis en ung dame hadde et hemmelig seksuelt forhold med sin videregåendekjæreste, er det garantert at dette forholdet vil føre til komplikasjoner i hennes senere liv... Vanligvis i det tidspunktet der det gjør mest skade (for eksempel på bryllupsdagen hennes). Tidligere ukjente (og ofte ondskapsfulle) tvillinger opptrer ofte, og uforutsigbare hendelser ødelegger bryllup og begravelser. Hvis man ikke ser at en person dør med egne øyne, vil denne personen vanligvis komme tilbake, og dette kan også hende selv om man faktisk ser at personen dør.

Et typisk trekk ved intrigen til de fleste såpeoperaer er at de veksler mellom mange forskjellige hovedpersoner. En episode eller en del av en episode kan f.eks. fortelle om noe en ung kvinne opplever. Så endres fokus til et av hennes familiemedlemmer, naboer, arbeidskolleger osv. Seinere kan så serien vende tilbake til den første personen. Dette gjør det mulig for produsentene å introdusere mange forskjellige slags miljøer, historier og personer, å bringe inn nye hovedpersoner i serien og skifte ut gamle. (Dermed blir det også lettere å si opp eller skifte ut skuespillere.)

Denne formen for intrige er blitt kopiert i svært mange ulike former for serier, også ut over de opprinnelige romantiske og utenom radio og fjernsyn. Den er f.eks. typisk for de norske seriebøkene som ble utviklet av Bladkompaniet – se f.eks. Willy Ustads Fire søsken.

Noen kjente norske såpeserier[rediger | rediger kilde]

Noen kjente amerikanske og australske såpeserier[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]