Sagaen om Isfolket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Margit Sandemo

Sagaen om Isfolket er en bokserie av den norske forfatteren Margit Sandemo, utgitt i perioden 19821989. Bokserien er en slektssaga som starter på 1500-tallet og ender i 1961. Den består av 47 bøker, alle på ca. 250 sider, som samlet er utgitt i et opplag på over 6 millioner eksemplarer i Norge. Serien er oversatt til dansk, norsk, islandsk, finsk, polsk, ungarsk, tysk og engelsk og skrevet på svensk fra begynnelsen.

Historien begynner i Trondheim i 1581, med historien om Silje Arngrimsdatter, og hvordan hun kommer i kontakt med Isfolket, et lite samfunn som lever i en isolert fjelldal. Derfra følger serien historien om Isfolket opp gjennom århundrene, både i Skandinavia og på reiser i Europa og Asia.

Isfolket lever under en slektsforbannelse som begynte med forfaderen Tengel den Onde. Forbannelsen gjør at én person i hver generasjon – en "rammet" – vil tjene det onde. De rammede individene kjennetegnes av gule katteaktige øyne, og mange har også misformede skulderblad som ender med en spiss oppover, og fremtredende mongolske trekk. Andre igjen er usedvanlig vakre. De har alle magiske evner, men også potensialet for bunnløs ondskap. Noen av de rammede velger å kjempe mot ondskapen inni seg, mens andre omfavner den.

Hver bok forteller en separat historie, og det er historien til en eller noen få medlemmer av slekten. Veldig ofte er hovedpersonen en kvinne, noen ganger et medlem av Isfolket, men noen ganger en som gifter seg inn i slekten senere. Mange av bøkene er også fokusert på de forbannede individene av slekten, deres kamp mot eller for sin egen ondskap, og også om hvordan de bruker kreftene sine, enten det er til godt eller ondt.

Legenden[rediger | rediger kilde]

På første siden i hver bok står legenden om Tengel den Onde. Den forandrer seg mange ganger opp igjennom serien, etterhvert som Isfolket finner ut mer om hva som egentlig hendte med Tengel den Onde. Dette er legenden som står i femte bok, Dødssynden, den første boka som legenden står i:

Sitat Langt tilbake i tiden, for mange hundre år siden, vandret Tengel den Onde ut i ødemarken for å selge sin sjel til Satan. Han ble stamfar til Isfolket. Tengel fikk løfte om jordisk vinning mot at minst én av hans ætlinger i hvert slektsledd skulle gå i tjeneste hos Djevelen og utføre onde handlinger. Deres tegn skulle være de kattegule øynene, og de skulle besitte trolldomskrefter. Og en gang skulle det fødes en som eide større overnaturlig makt enn verden noen gang hadde sett. Forbannelsen skulle hvile over ætten inntil det stedet ble funnet, der Tengel den onde hadde gravd ned gryten han brukte da han kokte heksebrygget som manet fram mørkets fyrste. Så sier legenden. Om den er sann, vet ingen. Men en gang på 1500-tallet ble det født en rammet ætling av Isfolket. Han forsøkte å vende det onde til godt istedet, og ble derfor kalt Tengel den Gode. Det er om hans familie denne sagaen handler. Eller kanskje handler den mest av alt om kvinnene i hans slekt Sitat

Mens i bok 41, Demonenes Fjell, som er den siste boka legenden står i, har legenden forandret seg til denne:

Sitat Langt tilbake i tiden, for mange hundre år siden, vandret Tengel den Onde ut i ødemarken for å selge sin sjel til Satan. Han ble stamfar til Isfolket. Tengel fikk løfte om jordisk vinning mot at minst én av hans ætlinger i hvert slektsledd skulle gå i tjeneste hos Djevelen og utføre onde handlinger. Deres tegn skulle være de kattegule øynene, og de skulle besitte trolldomskrefter. Og en gang skulle det fødes en som eide større overnaturlig makt enn verden noen gang hadde sett. Forbannelsen skulle hvile over ætten inntil det stedet ble funnet, der Tengel den Onde hadde gravd ned gryten han brukte da han kokte heksebrygget som manet fram mørkets fyrste. Så sier legenden. Den var nesten, men ikke helt sann. Det som egentlig skjedde, var at Tengel den onde oppsøkte livets kilder og drakk av ondskapens vann. Han ble lovet evig liv og makt over menneskeheten, mot at han solgte sine etterkommere til den onde makten. Men tiden var dårlig, og han lot seg falle i dvale til det ville bli bedre tider for ham på jorden. Den gryten det ble hvisket om, var krukken med ondskapens vann, som han hadde latt grave ned. Nå ventet han imidlertid selv utålmodig på signalet som skulle vekke ham. Men en gang på 1500-tallet ble det født en rammet ætling av Isfolket. Han forsøkte å vende det onde til godt istedet, og ble derfor kalt Tengel den Gode. Det er om hans familie denne sagaen handler, eller kanskje den først og fremst forteller om kvinnene i hans ætt. En av ætlingene, Shira, klarte i året 1742 å nå livets kilder og hente det klare vannet som opphever virkningen av ondskapens vann. Men ingen har ennå funnet den nedgravde krukken. Og i bakgrunnen lurer angsten for at Tengel den Onde skal våkne før dette skjer. Man vet nå at han skjuler seg et eller annet sted i Sør-Europa, og at det er en trollstemt fløyte som kan vekke ham. Derfor er fløyter Isfolkets store skrekk. Sitat

Medlemmer av Isfolket[rediger | rediger kilde]

Slektstre

Her er alle etterkommerne av Tengel den Gode. Mange medlemmer av Isfolket har giftet seg med hverandre, så det er mange navn som går igjen.

  • Tengel den Gode av Isfolket (1548–1621)
    • Liv Hanna av Isfolket (1583–1668)
    • Are av Isfolket (1586–1660)
      • Tarald Meiden (1601–1660)
        • Kolgrim Meiden (1621–1635)
        • Mattias Meiden (1624–1695)
          • Irmelin Meiden (1655–1713)
            • Alv Lind av Isfolket (1677–1742)
              • Ingrid Lind av Isfolket (1698–1789)
                • Daniel Ingridsson Lind av Isfolket (1717–1773)
                  • Sølve Lind av Isfolket (1749–1779)
                    • Heike Lind av Isfolket (1774–1848)
                      • Eskil Lind av Isfolket (1779–1858)
                        • Viljar Lind av Isfolket (1820–1899)
                          • Henning Lind av Isfolket (1850–1942)
                            • Benedikte Lind av Isfolket (1872–1960)
                              • André Brink av Isfolket (1892–)
                                • Rikard Brink av Isfolket (1913–)
                                  • Tova Brink av Isfolket (1937–)
                  • Ingela Lind av Isfolket (1752–1830)
                    • Ola Olovsson av Isfolket (1773–1813)
                      • Anna Maria Olsdotter av Isfolket (1796–1860)
                        • Saga Simon av Isfolket (1836–1861)
                          • Ulvar av Isfolket (1861–1883)
                            • Linde-Lou av Isfolket (1879–1897)
                            • Vanja Lind av Isfolket (1884–1910)
                              • Christa Lind av Isfolket (1910–)
                                • Nataniel Gard av Isfolket (1933–)
      • Cecilie Meiden (1602–1693)
        • Tancred Paladin (1628–1678)
          • Lene Paladin (1652–1724)
            • Christiana Stege (1677–1756)
              • Vendel Grip av Isfolket (1694–1775)
                • Shira (1716–1790)
                • Örjan Grip av Isfolket (1723–1780)
                  • Arv Grip av Isfolket (1748–1832)
                    • Christer Grip (Havgrim) av Isfolket (1774–1853)
                      • Dorotea Havrimsdotter (1800–1860)
                        • Emma av Isfolket (1825–1880)
                          • Knut Skogsrud av Isfolket (1850–1899)
                            • Erling Skogsrud av Isfolket (1884–1960)
                              • Knut Skogsrud av Isfolket (1909–)
                                • Ellen Skogsrud av Isfolket (1938–)
                        • Petra Eriksdatter Nordlade av Isfolket (1829–1870)
                          • Gerd Svensdatter av Isfolket (1855–1888)
                            • Petra Olsdatter av Isfolket (1880–1899)
                              • Mali av Isfolket (1894–)
                                • Rikard Brink av Isfolket (1913–)
                                  • Tova Brink av Isfolket (1937–)
                            • Peter (1881–1897)
                    • Gunilla Grip (Anna Maria) av Isfolket (1775–1847)
                      • Tula Backe av Isfolket (1800–1848)
                        • Christer Thomasson av Isfolket (1818–1893)
                          • Malin Christersdatter av Isfolket (1842–1916)
                            • Christoffer Volden av Isfolket (1874–1946)
                              • Vetle Volden av Isfolket (1902–)
                                • Mari Volden av Isfolket (1922–)
                                  • Christel av Isfolket (1942–)
                                  • Mariana av Isfolket (1943–)
                                  • Jörgen av Isfolket (1944–)
                                  • Mads av Isfolket (1945–)
                                  • Odd av Isfolket (1946–)
                                • Jonathan Volden av Isfolket (1924–)
                                  • Finn av Isfolket (1946–)
                                  • Ole av Isfolket (1947–)
                                  • Gro av Isfolket (1948–)
                                • Karine Volden av Isfolket (1926–)
                                  • Gabriel Gard av Isfolket (1948–)
          • Tristan Paladin (1658–1741)
            • Ulvhedin Paladin av Isfolket (1674–1771)
              • Jon Paladin av Isfolket (1696–1768)
                • Ulf Paladin av Isfolket (1725–1788)
                  • Elisabeth Paladin av Isfolket (1750–1791)
                    • Vinga Tark av Isfolket (1777–1848)
                      • Eskil Lind av Isfolket (1779–1858)
                        • Viljar Lind av Isfolket (1820–1899)
                          • Henning Lind av Isfolket (1850–1942)
                            • Benedikte Lind av Isfolket (1872–1960)
                              • André Brink av Isfolket (1892–)
                                • Rikard Brink av Isfolket (1913–)
                                  • Tova Brink av Isfolket (1937–)
    • Are av Isfolket (1586–1660)
      • Tarjei Lind av Isfolket (1607–1635)
        • Mikael Lind av Isfolket (1635–1708)
          • Dominic Lind av Isfolket (1652–1730)
              • Villemo Kalebsdatter av isfolket
            • Tengel III av Isfolket (1677–1760)
              • Dan Lind av Isfolket (1697–1769)
                • Daniel Ingridsson Lind av Isfolket (1717–1773)
                  • Sølve Lind av Isfolket (1749–1779)
                    • Heike Lind av Isfolket (1774–1848)
                      • Eskil Lind av Isfolket (1779–1858)
                        • Viljar Lind av Isfolket (1820–1899)
                          • Henning Lind av Isfolket (1850–1942)
                            • Benedikte Lind av Isfolket (1872–1960)
                              • André Brink av Isfolket (1892–)
                                • Rikard Brink av Isfolket (1913–)
                                  • Tova Brink av Isfolket (1937–)
      • Trond av Isfolket (1608–1625)
      • Brand av Isfolket (1609–1688)
        • Andreas Lind av Isfolket (1627–1711)
          • Niklas Lind av Isfolket (1655–1713)
            • Alv Lind av Isfolket (1677–1742)
              • Ingrid Lind av Isfolket (1698–1789)
                • Daniel Ingridsson Lind av Isfolket (1717–1773)
                  • Sølve Lind av Isfolket (1749–1779)
                    • Heike Lind av Isfolket (1774–1848)
                      • Eskil Lind av Isfolket (1779–1858)
                        • Viljar Lind av Isfolket (1820–1899)
                          • Henning Lind av Isfolket (1850–1942)
                            • Benedikte Lind av Isfolket (1872–1960)
                              • André Brink av Isfolket (1892–)
                                • Rikard Brink av Isfolket (1913–)
                                  • Tova Brink av Isfolket (1937–)
                  • Ingela Lind av Isfolket (1752–1830)
                    • Ola Olovsson av Isfolket (1773–1813)
                      • Anna Maria Olsdotter av Isfolket (1796–1860)
                        • Saga Simon av Isfolket (1836–1861)
                          • Ulvar av Isfolket (1861–1883)
                            • Linde-Lou av Isfolket (1879–1897)
                            • Vanja Lind av Isfolket (1884–1910)
                              • Christa Lind av Isfolket (1910–)
                                • Nataniel Gard av Isfolket (1933–)
                                • Marco av isfolket(1861–)

Bøkene[rediger | rediger kilde]

De 47 bøkene i Sagaen om Isfolket er som følger

(Bøkene merket med * er utgitt på lydbok av Aller Forlag 2008.[1])

  1. Trollbundet*
  2. Heksejakten*
  3. Avgrunnen*
  4. Lengsel*
  5. Dødssynden
  6. Den onde arven
  7. Spøkelses-slottet
  8. Bøddelens datter
  9. Den ensomme
  10. Vinterstorm
  11. Blodhevn
  12. Feber i blodet
  13. Satans fotspor
  14. Den siste ridder
  15. Vinden fra øst
  16. Galgeblomsten
  17. Dødens have
  18. Bak fasaden
  19. Dragens tenner
  20. Ravnens vinger
  21. Djevlekløften
  22. Demonen og jomfruen
  23. Våroffer
  24. I jordens dyp
  25. Engel med svarte vinger
  26. Huset i Eldafjord
  27. Skandalen
  28. Is og ild
  29. Lucifers kjærlighet
  30. Utysket
  31. Fergemannen
  32. Hunger
  33. Nattens demon
  34. Kvinnen på stranden
  35. Vandring i mørket
  36. Trollmåne
  37. Skrekkens by
  38. Skjulte spor
  39. Rop av stumme røster
  40. Fanget av tiden
  41. Demonenes fjell
  42. Stille før stormen
  43. Et streif av ømhet
  44. Den onde dagen
  45. Legenden om Marco
  46. Det svarte vannet
  47. Er det noen der ute?

Foreninger[rediger | rediger kilde]

Det finnes opptil flere interesseforeninger for Margit Sandemos forfatterskap, ofte med særlig fokus på Sagaen om Isfolket. I Finland har de hatt foreningen Fiff, I Sverige er Sviff (Svenska Isfolketföreningen) og NMSS (Nordic Margit Sandemo Society) verdt å nevne, og i Norge var Niff (Norsk isfolketforening) den første som startet opp tidlig på nitti-tallet, fulgt av nifs (nordisk Isfolket-samfunn) i 2003.

Referanser[rediger | rediger kilde]